Artikkel nr 7 fra blad nr 1-2010
Emne: Aktuelt emne
Hva forkynner Bibelen oss om englene?

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Erik Høiby

Dette er et tema som fra ulike hold har vakt en viss oppmerksomhet positivt som negativt i den siste tid med plenty av rom for diskusjoner. Derfor har jeg funnet det rett å gi et tverrsnitt av hva Bibelen selv har å si oss om dette spørsmålet, og da vil vi oppdage at den har å fortelle oss en hel del. 

1) Det første gjelder selve ordet ”Engel” og hva det betyr. Vi registrerer da at det kommer av det greske ordet ”Angelos” som egentlig betyr ”Sendebud”. I Det Nye Testamente anvendes nesten alltid ordet ”Engel” om himmelske sendebud i den mening det vanligvis blir brukt i vår Bibel. Samtlige bøker i Bibelen med unntak av Ruts og Esters bok i GT samt Johannes-brevene og Jakobs brev i NT omtaler engler i forskjellige situasjoner. 

2) Det andre vi skal merke oss er at ikke bare vi mennesker, men også englene inngår som en del av det Guds rike som omfatter hele universet. Det forteller oss at englene er åndsvesener (Hebr 1,14) som står under Guds styrelse fordi de er skapt av ham. Som åndsvesener er de usynlige for vårt øye. De kan derfor ikke beskrives med menneskelige kjennetegn. Deres karakter og natur framstilles bare i deres forhold til Gud. De er Guds engler (1 M 28,12) fordi de kalles hellige, leser vi i Apg 10,22. Iblant blir de også kalt ”Guds sønner” (se Job 38,7, Salme 29,1 og 89,6) og en enkelt gang kalles de også guder (Salme 97,7) fordi de som åndsvesener har del i noe av Guds himmelske vesen. 

Videre forteller Bibelen oss at englene utstråler en spesiell lysglans (2 Kor 11,14) og at deres klær er hvite og ansiktet skinnende hvitt som snø (Mat 28,3, Mark 16,5 og Joh 20,12). I Mat 6,10 leser vi at englene er syndefrie. De er udødelige og behøver derfor ikke ekteskap og forplantning (Mat 22,30 og Mark 12,25), og deres antall er utellelig (Mat 26,53, Hebr 12,22, Dan 7,10 og Åp 5,11). Dog kan englene åpenbare seg i menneskeskikkelse; for eks. ”så Gabriel ut som en mann” da han åpenbarte seg for Daniel (Dan 8,15-16). Også i NT tales det i flere tilfeller om engler ”som menn i skinnende hvite klær” (Mark 16,5 og Apgj 1,10), og enkelte ganger sies det om englene at de har vinger (Jes 6,2, Esek 1,6 og Åp 4,8). Som følge av sin vesensforbindelse med Gud og sine oppdrag i hans tjeneste, besitter englene en overmenneskelig makt og kraft, viten og visdom. Likevel er de ikke allvitende (Mat 24,36 og Mark 13,32). 

3) Det tredje vi skal merke oss er at Bibelen omtaler englene som tjenende ånder som omgir Guds trone. De er Guds ambassadører som alltid står parat til å utføre hans oppdrag. I himmelen utfører de sin gudstjeneste i Guds umiddelbare nærhet for Hans åsyn, de tilber Gud og Kristus. Ja, de ærer Gud og synger Hans pris (Job 38,7, Salme 148,2, Jes 6,3 og Luk 2,13-14). På jorden er deres tjeneste mangeartet. Under Guds skapergjerninger sang de lovsanger (Job 38,4-7). Som hans sendebud møter vi dem i hele åpenbaringshistorien alt fra de eldste tider. I store og viktige øyeblikk i frelseshistorien medvirker de. Moseloven ble gitt ved engler (Apgj 7,53, Gal 3,19). De bebudet Johannes Døpers fødsel (Luk 1,13 og 36). I forbindelse med Jesu første komme og hans frelsesverk er englene virksomme alt fra første stund. Englefyrsten Gabriel bebuder for Maria Jesu inkarnasjon gjennom henne (Luk 1,28-31). En Herrens engel viser seg for Josef i en drøm og gir ham kunnskap om dette under (Mat 1,20-21). Ved Jesu fødsel bringer en Herrens engel det glade budskapet (Luk 2,13-14). Josef blir advart av en engel mot Herodes sitt morderiske anslag mot Jesusbarnet (Mat 2,13). Siden underrettes han om tyrannens død og oppfordres til å flytte tilbake til Israels land (Mat 2,19-20). 

Under Jesu jordeliv åpenbarte engler seg ofte i forbindelse med hans person og virke, for eks. ved Jesu fristelse (Mat 4,11), hans Getsemanekamp (Luk 22,43), hans oppstandelse (Mat 28,2-7) og hans himmelfart (Apgj 1.10-11), trer engler til og hjelper ham. 

På den tid da Guds frelsesplan får sin avslutning, skal myriader av engler følge Jesus ved hans gjenkomst etter Guds ordre. Englene er altså redskaper for Guds forsyn og hans omsorg for og beskyttelse av dem som frykter ham (Salme 91,11-12). 

Visse bibelsteder taler også om at hvert menneske har fått sin skytsengel (Mat 18,10 og Apg 12,15). 

Englene følger utviklingen av Guds frelsesplan på jorden med den største interesse. Ja, de gleder seg over hver eneste synder som omvender seg (Luk 15,7 og 10). De bistår evangeliets forkynnere og hjelper søkende mennesker til tro. De Helliges samfunn berikes av deres nærvær. Dette bør også sette sitt preg på oss som er der. Englene fremstilles også som den troendes forbillede i ydmykhet og i full hengivelse til Guds vilje, men det betyr ikke på noen måte at de skal tilbes. 

På samme måte som tilfelle er med menneskeslekten synes det å være en organisme i engleverdenen. Også blant englene møter man en viss rangordning. Her tales om serafer (Jes 6,2) og enda oftere om kjeruber (1 Mos 3,24, Salme18,11), om utvalgte engler (1 Tim 5,21) og om overengler (1 Tess 4,16, Jud 9 og Åp 12,7). Mikael omtales som den store fyrste (Dan 12,1) som anfører sine engler (Åp 12,7). Videre tales det om maktene og myndighetene i himmelen (Ef 3,10), om enhver makt og myndighet og velde og herredom (Ef 1,21), om troner og herredømer. (Kol 1,16) om krefter, høyde, dybde (Rom 8,38-39) hvor det muligens i alle tilfeller tenkes på englehierarkier. 

Ef 1,10 og Kol 1,20 synes å forutsette at det før fallet har vært en korrespondanse mellom vår verden og de himmelske verdener som synden har brutt. Kristi forsoning har iflg. Kol 1,20 en kosmisk dimensjon, slik at de eskatologiske følger av hans forsoningsverk blir den at Gud til slutt ”atter skal samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden” Ef 1,10. 

Fullendelsen synes å åpne enorme nye muligheter for korrespondanse med hele skaperverkets fylde, også engleverdenen. 

4) Men Bibelen taler også om djevelens engler, onde, demoniske åndevesener (1 Mos 17,7, Jes 34,34, Ef 2,12 og 6,12). Den forutsetter at et frafall fra Gud har funnet sted også innenfor en del av engleverdenen (Jud 6) i det visse engler i likhet med Satan selv har gjort opprør mot Gud og hans ordning for å gå sin egen vei. Satan fremstilles som disse falne englers fyrste (Ef 2,2, 6,11-12). Men de onde ånder og deres fyrste ble avvæpnet ved Jesu korsdød (Kol 2,15). Deres endelige skjebne blir den evige ild (Mat 25,41). Avgrunnens engel som på hebraisk kalles ”Abadon”, på gresk ”Apollyon” (Åp 9,11) er sikkert ingen annen enn Satan selv. 

Så en del jeg vil be dere merke dere fra Bibelens stoff om engler. 

1) Navn på engel i GT. 
Kjeruber, serafer, Herrens engel, Guds engel, Guds sønner (Salme 89,7) stjerner, Herrens hånd, Guds åsyns engel, himmelens hær, hellige titusener (5 M 33,2) Gabriel (Dan 8,16) og Mikael (Dan 10,13 og 12,1). 
    Demoniske vesener: Asael (3 Mos 16,8), Maktene og Onde Ånder. 

2) Navn på engel i NT. 
Gabriel, Mikael, Herrens engel, Guds engel, himmelsk hærskare, stjerner (Åp 1,20), tjenende Ånder, englenes mange tusener, makts engler, tjenere. 
    Demoniske vesener: Ondskapens åndehær, mørkets makt, Satans engel (2 Kor 12,7), Satan – en lysets engel, (2 Kor 11,14), Djevelens engler (Åp 12,9). 

De rette englers åpenbaringsform: 
Som et lyn å se til, en hvit kledning, som stjerner (Åp 1,20), i menneskelig skikkelse, har vinger, er skapte vesener (Kol 1,16), tar ikke til ekte (Mark 12,25), ikke allvitende (Mark 13,32) 

Hva er Guds englers oppgave? 

Opphøye Guds ære, prise Herren, tilbe Gud og Jesus, meddele Guds vilje, gjøre Guds vilje, kunngjøre Kristi unnfangelse, Kristi fødsel, Kristi død og oppstandelse, Kristi himmelfart, Kristi gjenkomst, tjene Kristus, gjøre Kristi vilje, ledsage Kristus ved hans gjenkomst. Videre er de tjenende ånder som har omsorg for et hvert Guds barn. 

Hva består denne omsorg i? 

1) Ved sin hjelp å vise vei.
2) Forberede oss til å møte vanskeligheter.
3) Gi oppmuntring i motløsheten
4) Føre oss ut av vanskelighetene
5) Beskytte oss i farer.
6) Bevare oss på vår vandring.
    Men er det nå så sikkert at vi har en engel, ikke bare i hverdagen, men i alle slags dager?
    Det er ikke tvil i min sjel, dertil er Skriften krystallklar med sine løfter slik Brorson har uttrykt det så fint:

”Jeg går blant engler hvor jeg går
De skal meg vel bevare
Slett intet Satans makt formår
Mot slik en himmelskare.
Bort verdens sukk og sorg
Jeg går i engleborg. Og ingen rører meg et hår
Jeg går blant engler hvor jeg går.”