Av Olav Hermod Kydland
I evangeliet etter Matteus har vi lignelsen om de fem kloke og de fem
uforstandige jomfruene (
Mat 25,1-13). I Bibelen finner vi ofte tre
grupper eller kategorier av mennesker. Det er de gjenfødte kristne, de
navnekristne og den tredje gruppe består av de vantro. De sistnevnte er
verdens mennesker som ikke har sans for den åndelige dimensjon, men er
opptatt av hva denne verden kan gi av rikdom, kultur og fornøyelser.
Denne gruppen er i det hele tatt ikke nevnt i denne lignelsen. Den er
ikke opptatt av Gud og åndelige spørsmål og bryr seg ikke om Jesu
Kristi komme.
Før Jesus kommer igjen
Lignelsen er et bilde på hva som vil skje i den siste antikristelige
tid før Jesus kommer igjen.
Vi hører ikke noe om bruden i denne
lignelse, men brudejomfruene er et
bilde på den kristne forsamling. Fokuset er på de kristne som samles i
bedehus og kirker. De hører med til den bekjennende menighet som tror
og mener at de er på vei mot løftets land, himmelen.
I det ytre var disse ti jomfruene nokså
like. Ingen kunne si ved å se
på dem, hvem som var kloke og hvem som var uforstandige. I det ytre
hørte de alle til den bekjennende menighet på jord og hadde nok måtte
forsake, mer og mindre, forskjellige ting fordi de var annerledes enn
verdens mennesker. Alle hadde tatt med seg lamper da de skulle møte
brudgommen, men de kloke hadde også tatt med seg olje i kanner.
Da det drog ut før brudgommen kom,
sovnet alle sammen. Forventningen om
Herrens komme var til stede. Men da tida gikk, dag etter dag, uten
store variasjoner og høydepunkt, med daglige bekymringer og travelhet,
og med latterliggjøring og hån fra verdens barn, sovnet de alle sammen.
Guds ord sier at tida skal være som i Noahs dager:
”For likesom de i
dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt ekte, helt
til den dag da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før
vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når
Menneskesønnen kommer”(
Mat 24,38-39).
Et rop
Men så lød det et rop midt på natta da de sov tyngst. Det var
brudgommen som kom, og de ble oppfordret til å gå ham i møte. Da våknet
alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand for å møte brudgommen. Men
de uforstandige sine lamper sloknet. De ba om å få olje fra de kloke
jomfruene, men de kloke sa at det ikke ville være nok til seg selv og
dem. Derfor oppfordret de kloke dem til å gå og kjøpe hos dem som
selger olje.
Mens de uforstandige var borte for å
kjøpe olje, kom brudgommen. De som
var rede gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
Ikke lenge etterpå kom de fem
uforstandige jomfruene og ba om at Herren
måtte åpne for dem, men brudgommen svarte at han ikke kjente dem.
Derfor ble de stående utenfor en stengt dør. De kom for sent. Nådetida
var slutt. De trodde de var på rett vei, men de hadde bedratt seg selv.
De manglet olje
Hva var det som var galt? De hadde glemt å ha nok olje med seg. Oljen
kan være bilde på en sann tro eller på Den Hellige Ånd. Eller sagt på
en annen måte: oljen er et bilde på oppriktig og sann tro på Jesus
Kristus formidlet ved Den Hellige Ånd. De uforstandige var med andre
ord ikke gjenfødte kristne. De hadde kanskje vært det en gang, men
under livets gang hadde de vært så opptatt med verden og verdslige ting
at de hadde glidd bort fra Jesus Kristus. ”Denne verdens gud”, verden
(tidsånden) og deres eget kjød (menneskelige natur) hadde fristet og
forført dem. De hadde forsømt bibellesning og bønn og falt fra uten å
vite det. Derfor sto de framfor en lukket dør som ingen kunne åpne, og
som aldri i evighet vil bli åpnet for dem.
Andre hadde kanskje aldri vært gjenfødte
kristne. De var bare sammen i
flokken i kirke og bedehus. De så ut til å være blant dem som elsket
Gud, og hadde vært svært aktiv i kirke eller bedehus, men i sitt indre
var de mer opptatt med tingene i denne verden. Det kostet for mye å gi
avkall på verdens gods og fornøyelser. Derfor ville de på en måte høre
Gud til, men på den andre siden ville de også ha med seg mye av verdens
goder. De trodde på Gud, men de ville være herrer over sitt eget liv.
Derfor søkte de aldri råd i Guds ord om hvordan de skulle forholde seg
i de forskjellige situasjoner og forhold. Følgelig hadde de ikke alltid
vært så nøye med Guds bud. De hadde ikke erkjent som apostelen Johannes
sier:
”For dette er
kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans
bud er ikke tunge” (
1 Joh 5,3). For en gjenfødt kristen
er det viktig å
frykte og elske Gud og holde hans bud og forordninger, men for et
menneske som ikke er født på ny er det ikke så viktig å holde budene.
De kloke jomfruene
Det er oppmuntrende og trosstyrkende å lese om de fem kloke jomfruene.
Det viktigste for dem var å høre Herren til. De hadde tatt imot Jesus
Kristus som sin Frelser og Herre. Hans forsoning var nok for dem. Hans
offer på Golgata kors var det viktigste. Derfor var deres kjæreste sang
om Lammet som utgjød sitt blod for dem. Derfor takket de alltid Herren
for frelsesverket og det nye livet. Deres innerste ønske var å leve i
samsvar med hans bud og ord og derfor ba de som sangeren: ”Vis meg mine
brister så jeg aldri mister nådens lekedom!”
De uforstandige
Men det er trist og smertefullt å lese om de fem uforstandige
jomfruene. De hadde vært med i den kristne forsamling, hørt Guds ord og
sunget lovsanger, men Frelseren hadde ikke fått kommet inn i hjertene
deres. Herren kjente dem ikke. Jesus sier om sine:
”Mine får hører min
røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de
skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd”
(
Joh 10,27-28). Noen av de uforstandige hadde hørt Guds
ord, men ikke
tatt imot frelsen i Jesus Kristus, andre hadde falt fra under tidens
fristelser og bekymringer. Derfor var de ikke rede da brudgommen kom,
og det gikk galt for dem. De hadde levd sammen med andre kristne under
vekslende forhold og håpet på å nå fram til himmelen, men de møtte en
stengt dør fordi Herren ikke kjente dem. Derfor må de dele lodd med
gudsfornektere, agnostikere, humanister og andre som ikke tenker på
eller bryr seg om dommens dag når alle skal gjøre regnskap for Gud. De
vil bli stående utenfor under Guds vrede og dom til evig tid uten håp
om frelse.
Jesu advarsel
Jesus advarer oss som lever i dag om å våke slik at det ikke skal gå
med oss slik som det gikk med de uforstandige jomfruene som kom til en
stengt dør. Vi oppfordres til å våke for vi vet ikke dag eller time når
Jesus kommer igjen.
Bibelen har flere eksempler på mennesker
som
begynte som kristne, men som falt fra. Apostelen Paulus advarer
galaterne og sier:
”Er
dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil
dere nå fullende i kjød?”(
Gal 3,3).
Forfatteren av Hebreerbrevet skriver
disse advarende ord:
”La
oss
derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt
liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå”
(
Heb 4,1). Hvordan er det med meg og deg? Måtte vår bønn være
som
salmisten utrykker det:
”Ransak
meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv
meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei,
og led meg på evighetens vei!” (
Salme 139,23-24).
La oss derfor våke og
be - og holde oss til Guds hellige ord. For Guds ord står fast til evig
tid:
”Til evig tid,
Herre, står ditt ord fast i himmelen” (
Salme
119,89; se også Salme 119,105).
"Tenk når himlens dør blir lukket,
Tenk
når nådens tid er endt,
Når ei Sarons rose plukkes
Mere skal av jordens
slekt. |
Da vil angerstårer rinne
For den sommer du har spilt,
Du vil aldri mere finne Rosen
som deg lokker mildt. |
Gjennom stadens
port er adgang
Kun for Jesu Kristi brud,
Skue Jesus - hos ham være
Evig kledd i
bryllups skrud." |