Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen veg bort til sitt land. Matt 2,12.
De vise menn fikk visshet av Gud om at de ikke skulde fare samme veg heimover som de kom. Gjorde de det, ville de møte Herodes, som ville drepe den frelseren de hadde funnet. Jesus var i fare fra første stund her i verden, og han er i fare hver gang han blir født i et synderhjerte. Derfor kan heller ikke du og jeg som fant ham, gå den samme vegen som før vi fant ham, om vi vil at Jesus skal leve i oss.
Vi må gå en ny veg og søke et nytt selskap. Mange har ment og mener den dag i dag at de nok kan være kristne uten å gå en ny veg, uten å gi opp det gamle laget og de gamle kameratene. Og så er de der etterpå de fant sin Frelser.
Det er forresten merkelig hvor det verdslige menneske alltid er likt seg selv: Som Herodes ville at vismennene skulle komme til ham etter at de hadde funnet jesus, så vil verdslige mennesker så ofte også nå at vi skal komme og være sammen med dem som før vi ble kristne.
Det kommer så dårende og ser så merkelig kristelig rett ut også: Du må ikke gå i fra oss nå, vi kunne kanskje bli med, vi også. Eller: Du vil vel ikke gå fra oss nå, når du tror du er blitt så meget bedre enn oss?
Av denne falske tone og fristende makt lar mange seg lokke, og så blir det ikke klart skille mellom kristendom og verdslighet, lys og mørke går sammen til en grå natt. Til sist blir det ikke stort noe mer som blir synd, fordi den Jesus som var født i hjertet, ble ,myrdet. Eller rettere: Du hadde mistet din Frelser og ditt gudsliv.
Denne faren lurer med særlig styrke på oss kristne nå. Den mørke, pietistiske tid, da mest alt var synd, er nå forbi, og istedetfor holder vi på å gå til den annen ytterkant. Den kristne ungdom skal være i lag med den verdslige i lag og leik og det som verre er. I stedet for frisinn blir det lettsinn, i stedet for sømmelig kledd ungdom blir det pyntedukker på jakt etter den siste og titt simpleste mote, og i stedet for kristendom en grå samrøring som ikke hører heime noe sted.
Om min røst kunne høres, så ville jeg rope til alle kristne for å be dere være redd denne vegen. Den er bent fram farlig, ja meget farligere enn mange tror.
Jeg har prøvd den, så jeg vet hva jeg sier. Men han som varslet meg at jeg måtte vende om, han skal ha evig takk.
Det er bedre å være litt for meget varsom enn litt for lite.
Søk selskap med Guds ringe små, med Gud i din bibel og ditt bønnerom! Den vegen er det du og jeg skal dra til vårt heimland, for å berge vår dyre skatt.