Artikkel nr 7 fra blad nr 4-2009
Emne: Småstykke
Guds forbarmelse!

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Ludvig Hofacker

Den som mottar Ham (Jesus) i troen, han treder igjen inn i sitt opprinnelige forhold til Gud; Gud blir igjen hans Gud; han blir løst fra den forbannelse som hviler over mennesket; han kommer igjen inn i rekken av de skapninger som er til Guds forherligelse. Menneskeheten er forløst; den Guds Sønn som er ikledd menneskelig kjød, Han som ligger som et barn i Betlehem, Han har gjort og utført det; menneskeheten er forsonet, Halleluja! 

Å kjære tilhørere, hva skal jeg si? Gud har visst nok ære av verdens skapelse og oppholdelse; men at Han har gjort den skade god igjen, som synden har forårsaket, at Han ikke har tilintetgjort slike opprørere som vi mennesker er, men sett ned til oss med forbarmelse, slik at Han ikke har spart sin enbårne, men sendt Ham ned i denne arme onde verden og gitt Ham hen til et menneskeliv, til et tjenersliv, ja til misdederdøden for å kunne benåde den opprørske menneskeslekt og vise seg igjen for den som dens Fader, dette er en enda mye større undergjerning, enn skapelsen. For i skapelsen har Han først og fremst vist sin allmakt, visdom og kjærlighet; men der har Han åpenbart sin forbarmelse, sin evige forbarmelse; i denne hendelse har en nytt ukjent dyp av Hans fullkommenheter åpnet seg for alle himmelens beboere, ved det, at Hans forbarmelse, Hans ømme, Hans høyeste forbarmelse er blitt åpenbar og er strømmet ut over en forbannelseverdig slekt. 

Det visste man ikke før, at en slik forbarmelse fantes i Gud mot Hans skapning, før den var blitt lokket frem ved synden og åpenbart i Kristus. Å under over alle undere!