Av Olav Hermod Kydland
Barn er en gave fra Gud, sier Bibelen (1 M 33,5;
Salme 127,3). Salme 128 skildrer en mann som
frykter Herren og sier:
”Din hustru er som et
fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn
er som oljekvister rundt om ditt bord” (v. 3).
Dette er en vakker skildring av en familie som
frykter og elsker Gud. Mange barn i en familie
ble betraktet som et tegn på Herrens velsignelse
(1 M 15,2; 30,1; 1 Sam 1,11; Salm 127,3).
Det var mora som tok seg av
oppfostringen
av barna i de første årene (Ords 6,20; 31,1).
Døtrene stod under henne oppsyn til de giftet
seg. Oppdragelsen av sønnene ble etter hvert
overtatt av faren (jfr 5 M 4,9; Ords 6,20).
Det gamle testamentet pålegger
foreldrene
å undervise sine barn i Herrens lov og å fostre
dem i Herrens frykt (5 M 4, 9; 11,19; Ords 1, 8
f; 6,20).
Gud pålegger Israel å frykte Herren og
holde
hans lover og bud. De skal elske Herren Gud av
hele hjerte og av hele sjelen og av all makt. Så
sier Guds ord at de skal gjemme disse ord sitt
hjerte.
”Og du skal
innprente dem i dine barn.
Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når
du går på veien, når du legger deg, og når du
står opp” 5 M 6,6-7.
Apostelen Paulus skriver til sin
medarbeider
Timoteus og oppmuntrer han til å holde fast på
hva han har lært og blitt overbevist om, og så
sier han:
”og helt fra
barndommen av kjenner
du de Hellige Skrifter, som kan gjøre deg vis til
frelse, ved troen på Kristus Jesus” 2 Tim 3,15.
(Timoteus hadde lært det av sin mor, Eunike, og
sin mormor, Lois, 2 Tim 1,5).
Av dette ser vi hvor stor betydning og
verdi
Guds ord har. Bibelen kan gjøre oss vis til frelse.
Det er det aller viktigste for alle mennesker til
alle tider. Derfor skal vi undervise våre barn i
Guds hellige ord. Apostelen understreker også
hvor viktig Guds ord er i brevet til Kolosserne
og sier:
”La Kristi ord
bo rikelig blant dere, så
dere lærer og formaner hverandre i all visdom
med salmer og lovsanger og åndelige viser og
synger med takknemlighet i deres hjerter for
Gud” Kol 3,16.
I de såkalte hustavlene (Ef 6,1-9; Kol
3,16-
4,1) oppfordres barna til å være lydige mot sine
foreldre og hedre far og mor, og det er det første
bud med løfte. Fedrene oppfordres til ikke å
gjøre barna bitre slik at de mister motet.
De fleste av oss har vel bedt for våre
barn
og barnebarn fra de bare var et foster i mors liv.
Ved og etter fødselen har vi foldet våre hender
og takket og priset Herren for hans godhet og
miskunnhet. Vi har daglig fortsatt å minne Herren
om gutten/jenta og sunget kristne barnesanger og
bedt kveldsbønn sammen med han/henne. Dette
har vi fortsatt med og etter hvert også lest fra
Bibelen, kristne barnebøker, bibelfortellinger og
fortalt om Jesus Kristus.
Vi har nok mange ganger kommet til kort,
men våre bønner har steget opp til Herren og
blitt samlet i gullskåler foran Gud og Lammet.
Det er ikke alltid lett for et barn fra
en kristen
hjem å begynne på den offentlige skolen. Som
kristne foreldre og besteforeldre har vi vel ofte
vært bekymret for hvordan det skal gå med dem.
Særlig i dag er det vanskelig siden vi
nå ikke
har en kristen formålsparagraf for barnehage
og skole, og kristendomsfaget er erstattet med
RLE (Religionskunnskap, livssyn og etikk).
Kristendomsfaget spesielle stilling i norsk
skole var som et gufs fra fortiden, uttalte kunnskapsministeren
i mangel av kunnskap om
kristendommens betydning for både land og
folk.
Nå skal alle religioner og livssyn
behandles
likt. Bibelens Gud som er lys, kjærlighet,
uransakelig, evig, udødelig, uforgjengelig,
fullkommen, allvitende, hellig, rettferdig,
nidkjær og som har skapt alle ting og har sendt
sin enbårne Sønn, Jesus Kristus til frelse, må da
nedgraderes. Følgelig settes han på linje med
for eksempel hinduismens
og shintoismens guder (avguder)
som er dannet i forførte menneskers bilde.
Lærerne skal i dette faget undervise
objektivt,
pluralistisk og kritisk. Hva blir det da av
kristendommens egenart og absolutter? Guds
evige åpenbaring reduseres til falne menneskers
tanker om Gud. Når Jesu Kristi frelsesverk
forkastes i relativismens navn, da er alt håp om
en ny himmel og jord borte. Dette er ikke noe
annet en demonisk forføring av barn og unge.
Når 70-80 % av foreldrene døper sine
barn
i Den treenige Guds navn, ønsker de da en
agnostisk eller ateistisk undervisning i skolen?
Hvor er foreldreretten blitt av? Den rød-grønne
regjering, som er preget av nymarxistiske- og
radikale feministiske ideer, hever seg over
andre menneskers tanker, tro og overbevisning.
De innbiller seg at de vet selv så mye mer enn
andre mennesker, særlig mer enn såkalte bibeltro
kristne. Men den som nedgraderer Den treenige
Gud, kommer selv til å få en evig nedgradering i
sin tid (se Gal 6, 6-7).
Hvordan skal det så gå med våre barn og
barnebarn i denne tid? Mange av oss ber sikkert
dag og natt om at Herren må frelse dem koste
hva det vil. Skal våre inderlige bønner og
opplæring av våre barn være forgjeves? Godt å
vite at Herren er mektig til å bevare våre barn
i denne vanskelige tid. Likevel må vi si at det
er et Herrens under dersom de kommer gjennom
skoletida med troen i behold, når staten gjør alt
som er mulig, bevisst eller ubevisst, for at våre
barn skal gå evig fortapt.
La oss fortsatt be for våre barn og
barnebarn.
For Herren vil ikke at noen skal gå fortapt, men
bli frelst.
