Artikkel nr 1 fra blad nr 4-2009
Emne:  Leder
Barn er en Guds gave

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Olav Hermod Kydland

Barn er en gave fra Gud, sier Bibelen (1 M 33,5; Salme 127,3). Salme 128 skildrer en mann som frykter Herren og sier: ”Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn er som oljekvister rundt om ditt bord” (v. 3). Dette er en vakker skildring av en familie som frykter og elsker Gud. Mange barn i en familie ble betraktet som et tegn på Herrens velsignelse (1 M 15,2; 30,1; 1 Sam 1,11; Salm 127,3).
    Det var mora som tok seg av oppfostringen av barna i de første årene (Ords 6,20; 31,1). Døtrene stod under henne oppsyn til de giftet seg. Oppdragelsen av sønnene ble etter hvert overtatt av faren (jfr 5 M 4,9; Ords 6,20).
    Det gamle testamentet pålegger foreldrene å undervise sine barn i Herrens lov og å fostre dem i Herrens frykt (5 M 4, 9; 11,19; Ords 1, 8 f; 6,20).
    Gud pålegger Israel å frykte Herren og holde hans lover og bud. De skal elske Herren Gud av hele hjerte og av hele sjelen og av all makt. Så sier Guds ord at de skal gjemme disse ord sitt hjerte. ”Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp” 5 M 6,6-7.
    Apostelen Paulus skriver til sin medarbeider Timoteus og oppmuntrer han til å holde fast på hva han har lært og blitt overbevist om, og så sier han: ”og helt fra barndommen av kjenner du de Hellige Skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse, ved troen på Kristus Jesus” 2 Tim 3,15. (Timoteus hadde lært det av sin mor, Eunike, og sin mormor, Lois, 2 Tim 1,5).
    Av dette ser vi hvor stor betydning og verdi Guds ord har. Bibelen kan gjøre oss vis til frelse. Det er det aller viktigste for alle mennesker til alle tider. Derfor skal vi undervise våre barn i Guds hellige ord. Apostelen understreker også hvor viktig Guds ord er i brevet til Kolosserne og sier: ”La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud” Kol 3,16.
    I de såkalte hustavlene (Ef 6,1-9; Kol 3,16- 4,1) oppfordres barna til å være lydige mot sine foreldre og hedre far og mor, og det er det første bud med løfte. Fedrene oppfordres til ikke å gjøre barna bitre slik at de mister motet.
    De fleste av oss har vel bedt for våre barn og barnebarn fra de bare var et foster i mors liv. Ved og etter fødselen har vi foldet våre hender og takket og priset Herren for hans godhet og miskunnhet. Vi har daglig fortsatt å minne Herren om gutten/jenta og sunget kristne barnesanger og bedt kveldsbønn sammen med han/henne. Dette har vi fortsatt med og etter hvert også lest fra Bibelen, kristne barnebøker, bibelfortellinger og fortalt om Jesus Kristus.
    Vi har nok mange ganger kommet til kort, men våre bønner har steget opp til Herren og blitt samlet i gullskåler foran Gud og Lammet.
    Det er ikke alltid lett for et barn fra en kristen hjem å begynne på den offentlige skolen. Som kristne foreldre og besteforeldre har vi vel ofte vært bekymret for hvordan det skal gå med dem.
    Særlig i dag er det vanskelig siden vi nå ikke har en kristen formålsparagraf for barnehage og skole, og kristendomsfaget er erstattet med RLE (Religionskunnskap, livssyn og etikk). Kristendomsfaget spesielle stilling i norsk skole var som et gufs fra fortiden, uttalte kunnskapsministeren i mangel av kunnskap om kristendommens betydning for både land og folk.
    Nå skal alle religioner og livssyn behandles likt. Bibelens Gud som er lys, kjærlighet, uransakelig, evig, udødelig, uforgjengelig, fullkommen, allvitende, hellig, rettferdig, nidkjær og som har skapt alle ting og har sendt sin enbårne Sønn, Jesus Kristus til frelse, må da nedgraderes. Følgelig settes han på linje med for eksempel hinduismens og shintoismens guder (avguder) som er dannet i forførte menneskers bilde.
    Lærerne skal i dette faget undervise objektivt, pluralistisk og kritisk. Hva blir det da av kristendommens egenart og absolutter? Guds evige åpenbaring reduseres til falne menneskers tanker om Gud. Når Jesu Kristi frelsesverk forkastes i relativismens navn, da er alt håp om en ny himmel og jord borte. Dette er ikke noe annet en demonisk forføring av barn og unge.
    Når 70-80 % av foreldrene døper sine barn i Den treenige Guds navn, ønsker de da en agnostisk eller ateistisk undervisning i skolen? Hvor er foreldreretten blitt av? Den rød-grønne regjering, som er preget av nymarxistiske- og radikale feministiske ideer, hever seg over andre menneskers tanker, tro og overbevisning. De innbiller seg at de vet selv så mye mer enn andre mennesker, særlig mer enn såkalte bibeltro kristne. Men den som nedgraderer Den treenige Gud, kommer selv til å få en evig nedgradering i sin tid (se Gal 6, 6-7).
    Hvordan skal det så gå med våre barn og barnebarn i denne tid? Mange av oss ber sikkert dag og natt om at Herren må frelse dem koste hva det vil. Skal våre inderlige bønner og opplæring av våre barn være forgjeves? Godt å vite at Herren er mektig til å bevare våre barn i denne vanskelige tid. Likevel må vi si at det er et Herrens under dersom de kommer gjennom skoletida med troen i behold, når staten gjør alt som er mulig, bevisst eller ubevisst, for at våre barn skal gå evig fortapt.
    La oss fortsatt be for våre barn og barnebarn. For Herren vil ikke at noen skal gå fortapt, men bli frelst.