Sammenkomstens telt

Av Kjell Dahlene

Kobberfatet til renselse

Kobberfatet hadde sin plass i forgården mellom Brennofferalteret og inngangen til Tabernaklet, selve teltet. Det blir nevnt med forskjellige navn: Bekkenet, vaskekaret, kjedelen, tvettekaret. I denne artikkelen bruker vi navnet kobberfatet. Skriften beskriver det slik:

”Og Herren talte til Moses og sa: Du skal lage et kar av kobber med fotstykke av kobber til å vaske seg i. Og du skal sette det mellom sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det. Og Aron og hans sønner skal vaske hendene og føttene i det. Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de vaske seg med vann for at de ikke skal dø. Likeså når de trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren. De skal vaske hender og føtter for at de ikke skal dø. Dette skal være en evig lov for dem – for ham og hans ætt, slekt etter slekt” 2 M 30,17-21.

I Skriften er kobberfatet den siste gjenstanden som blir beskrevet i Sammenkomstens Telt. Den første var Paktens Ark. Skriftens framstilling går fra det indre til det ytre. Men i denne gjennomgåelsen har jeg funnet det mest saksvarende å gå fra yttersiden til innersiden. På den måten er vi mest i samsvar med frelsens orden i våre liv. Den himmelske orden kan ta seg litt annerledes ut.

Likevel blir rekkefølgen brutt når vi kommer til forgården. Kobberalteret blir omtalt før kobberfatet, skjønt det stod nærmere åpningen til tabernaklet. Dette tror jeg skal fortelle oss at det som skjer ved kobberalteret, har prioritet fram for kobberfatet. Men det betyr ikke at det som skjer ved kobberfatet har liten eller underordnet verdi.

Alle gjenstandene i forgården var laget av kobber, ingen ting av gull. I selve tabernaklet, var alle møblene av gull, ingen av kobber. Kobberet var på utsiden og gullet inni. Det forteller oss at Guds rettferdige dom på utsiden og den hellighet som er et resultat av forløsningen, er på innsiden.

Utformingen av kobberfatet

Koppfatet får vi ingen eksakte mål på. Heller ingen nøyaktig beskrivelse. Det var et fat som skulle hvile på et understell. Alt var av kobber. Dette blir gjentatt flere ganger.

”karet og dets fotstykke av kobber”. 2 M 38,8; 2 M 31,9; 2M 39,39; 2 M 40,11; 3 M 8,11.

Kobberfatene i Salomos tempel blir beskrevet for oss. Her var det ikke ett, men ti fat. Men muligens hadde de en viss likhet med det som stod i Sammenkomstens telt. Understellet til Kobberkaret hadde fire føtter. Fire armer bar kobberkaret.
Understellet var halvannen alen høyt og selve karet hadde en dybde på en alen. Det var en krans rundt karet. Alt var av kobber. Kobberkaret var støpt fast til understellet.
Men ingen mål er gitt i beskrivelsen i Sammenkomstens telt. Både Skriftens tale og taushet har noe å si oss.

I forbindelse med Kobberfatet

vil Skriften undervise oss gjennom bilder. Kobberet er i Skriften et vitnesbyrd om dom. Det taler om hvordan dommen blir utfør og hvordan den blir tatt bort gjennom stedfortredelse.

Under ørkenvandringen kom Israels folk under Guds dom på grunn av synd. Serafslanger herjet blant dem. De giftige bittene førte mange i døden. Botemiddelet Moses fikk av Herren, var å lage en slange av kobber og henge den på en stang. Den som så på kobberslangen ble i live. Dom møter dom. Det ble til utfrielse og lekedom for Israels folk. Skriften forteller oss hvor kobberet til kobberfatet kom fra.

”Siden laget han karet og dets fotstykke av kobber. Til dette brukte han speil av kobber, som tilhørte de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt”. 2 M 38,8.

Kobberet som ble brukt til andre gjenstander, har ingen adresse. Men Kobberfatet har. Intet i Skriften er uten betydning.
Jeg har sett slike kobberspeil fra Egypt på Britisk Museum. Egyptiske kvinner brukte slike på den tiden. Våre speil av glass var ukjent.
Kobberkaret var blankpolert kobber. På denne måten får en fram speilbildet. Dette har betydning for en kristens liv og tjeneste.

Helliggjørelsen har to sider. Først blir en vár det vanhellige og vender seg fra det. Dernest stiller en seg til disposisjon for Herren. Utskilt og innvidd.
Kobberfatet taler om Kristus. Som vår stedfortreder tar han vår dom på seg. I denne dom ser vi syndens alvor. Når vi speiler oss i ham, blir synden syndig. Sangeren uttrykker det slik:

”Från Frälsaren på korsets stam
ljus faller på min dräkt.
Då träda syndens fläcker fram,
jag blir med rövar'n släkt.
Men han som var mot rövar'n god,
han tvår mig snövit i sitt blod.
Så helt förlåter Gud!”

Synden blir åpenbar i møte med Jesus, men han kommer oss i møte med sin renselse. Han har sonet vår synd og han har brutt syndens makt. Hos ham er det utfrielse til et liv i tjeneste for Gud. Bare dem som han har fått rense, kan tjene ham.
Kobberkaret stod ved inngangen til helligdommen. Før prestene gikk til sin tjeneste i helligdommen, måtte de veien om Kobberfatet. Det var stadig i bruk. Den som vil tjene Herren, har stadig sin gang til Kobberfatet. Han ser han trenger renselse.

Innvielsen av kobberfatet

Kobberfatet skulle i likhet med alle gjenstandene i Sammenkomstens telt innvies. Slik ble det helliget Herren. En helt spesiell salve skulle nyttes til det. Denne salven måtte ikke brukes til noe annet, verken på ting eller mennesker. Se 2 M 30,23-26; 2 M 30,31-33. All kopiering var forbudt.
”Og du skal salve vaskekaret og dets fotstykke og hellige det”. 2 M 40,11.
”Han stenket av oljen sju ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte til det, og vaskekaret med sitt fotstykke. Slik helliget han dem” 3 M 8,11.
Moses gjorde som Herren hadde sagt ham.
Hva er så salvelsen et bilde på? Var det bare en skikk? I Skriften hører salvelsen med til de tre hovedembeter i den gamle pakt: Konge, prest og profet. Disse embeter skulle de tjene Gud Herren på en riktig måte med. Kristus oppfyller alle disse tre embeter i sin person. Han er Kristus – den salvede.
Salven er et bilde på Den Hellige Ånd. "Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.” Apg 10,38.
Jesus fikk en spesiell salvelse av Den Hellige Ånd ved dåpen. Den hellige Ånd kom over ham og ble der. Senere står Jesus fram i synagogen i Nasaret og sier:
”Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri,” Luk 4,18.
Kobberkaret hadde ikke begrensede mål. Denne Skriftens taushet skal fortelle oss litt om det ubegrensede som skjer ved dette kobberkaret. Du vil nok oppdage det når alle elementene i denne sammenheng har kommet fram i dagen.

De som skulle gjøre tjeneste i helligdommen

Arons og sønnene hans skulle gjøre tjeneste i Sammenkomstens telt. De var utvalgt til det, men før det kunne skje, måtte de helliges, salves og renses.
”Du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene meg som prester” 2 M 30,30.
"Og du skal kle Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene meg som prest” 2 M 40,13
”Så skal du føre Aron og hans sønner fram til inngangen til sammenkomstens telt og vaske dem med vann” 2 M 40,11-12.
Ved kobberkaret ved inngangen til Tabernaklet ble de vasket og renset til sin tjeneste.
Det var en hellig tjeneste. Intet urent skulle ha tilgang til helligdommen.
Den som vil tjene Gud i dag skal legge merke til dette forbilde. Det er nødvendig å bli helliget. Det er et blod, et offer, en blodspakt som har skilt oss ut fra verden og gitt oss samfunn med Gud.
”For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget” Heb 10,14; Se også Heb 10,10 og 10,29.
Den som skal utøve en hellig tjeneste, må være salvet med Den Hellige Ånd. Denne salvelsen har hans barn fått av ham og fører til en nær kontakt med de himmelske krefter.

”Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere” 1 Joh 2,27.
Tjenesten for Herren betyr at en er skilt ut fra en syndig og verdslig livsførsel og vasket av ham. Paulus peker på denne erfaringen av å leve i synden og så bli utfridd til et nytt liv og en ny tjeneste:
”Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.” 1 Kor 6,11. Den som på denne måte er renset, går inn til en tjeneste der renselsen er en del av tjenesten.
”Rens dere, dere som bærer Herrens kar!” Jes 52,11.

Kobberkaret ble fylt med vann

”Og vaskekaret skal du sette mellom sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det. Og Moses og Aron og hans sønner vasket sine hender og sine føtter i det. Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, vasket de seg, slik som Herren hadde befalt Moses” 2 M 40,30-32.
Når vi leser om Israelsfolkets renselse, var vannet en viktig del. En rekke forskrifter forteller om renselse fra urenhet. Helseforskriftene i 3 Mosebok var langt foran sin tid. Vi må helt fram til vår tid for å finne noe tilsvarende.
Israels folk skulle være et rent folk for Herren sin Gud.
En spesiell renhet ble det krevd av prestene som skulle tre nær til Herren i tjeneste for ham.
Renselsen ved vann i Det gamle testamente er forbilde på flere forhold i Den nye Pakt. Renselse ved vann er brukt i forbindelse med dåpen.
”Og nå, hva venter du på? Stå opp og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn!” Apg 22,16.
Men vannet i Kopperkaret kan ikke henvise til dåpen. Dåp er en engangshandling, mens renselsen ved Kopperkaret stadig ble gjentatt.
Jesus bruker vann og vasker disiplenes føtter. Da Peter nekter han det, får han klar beskjed. ”Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg!” Joh 13,8.
Jesus understreker to sannheter i den forbindelse. Disiplene er rene og de trenger renselse. Ved troen på ham er de rene, men vandringen i denne verden fører med seg behovet for en stadig renselse (1 Joh 1,7 og 9).
Ved Kobberkaret skjer en daglig renselse. Syndene henger så lett fast ved oss. Vi trenger å bli renset.

Vann blir brukt om Den Hellige Ånd

Hva er vannet i Kopperfatet et bilde på? Her vil vi løfte fram at vann er et bilde på Den Hellige Ånd. Det betyr ikke av vi skal tenke Den Hellige Ånde som en masse. Han er en person. Når Jesus likevel bruker vann som bildet på Den Hellige Ånd, er det fordi han i likhet med vannet, vil inn alle steder, prege, rense og fylle hele personligheten.
”Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.” Joh 7,38-39.
Ved Den Hellige Ånd får et menneske et sant speilbilde av seg selv. I forhold til oss har han fått et himmelsk mandat. ”Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:” Joh 16,8.
I Åndens lys får et menneske se sin synd, skyld og urenhet. Han skaper behov for renselse, syndsforlatelse og at syndens makt blir brutt.
I Åndens lys blir Jesu nåde klar, frelsen stor og trangen etter å tjene Herren i sannhet født. De fikk fred med Gud og Åndens pant i sitt hjerte. De fikk glede seg i frelsen og hvile fra sitt eget strev.

Vann blir brukt om Guds ord

Vannet i Kopperkaret er også et bilde på Guds ord. Det er en klar sammenheng mellom Den Hellige Ånd og Guds ord.
Begrunnelsen for å sette vannet i sammenheng med Guds ord finner vi i:

”..men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til” Sal 1,2-3.
”Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere”. Joh 15,3.
”for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,” Ef 5,26.
Guds ord speiler vårt liv. Det gir et sant bilde av vårt indre. Synden i tanker, gjerninger og ord, blir avslørt.
Å leve med Gud er stadig å leve ved Ordets avsløring og Ordets renselse.
”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for” Heb 4,12-13.
Ikke minst er det viktig for den som skal leve og virke for Gud, at Ordets lys og kraft får gjøre sin daglige gjerning. Ordet avslører vår falskhet og hykleri, vår selvlagede gudsfrykt og vår trang til å framheve oss selv.
Fra Ordets helligdom får vi frimodighet til å gå inn for Guds trone slik at vi kan få ny nåde, miskunn og hjelp i rette tid. (Heb 4,16).

Behovet for renselse

Prestene som skulle tjene i Sammenkomstens telt ble pålagt å rense seg selv ved Kopperkaret. Dette pålegget fra Herren var livsviktig.
”De skal vaske seg med vann for at de ikke skal dø!” 2 M 30,20.
”De skal vaske hender og føtter så de ikke skal dø! Dette skal være en evig lov for dem” 2 M 30,21.
I dag er det ingen spesiell prestestand. Alle Guds barn er prester. (1 Pet 2,5 og 9). Alle har vi behov for å bli renset. Først og fremst den totale renselse som skjer ved troen på Kristus der vi får del i Kristi blods rensende kraft. Dernest en daglig renselse fra våre synder gjennom bekjennelse og ved å vende oss bort fra synden (Ord 28,13).
Vi står i fare for å glemme denne daglige renselse fra synd. Bare med en renset samvittighet kan vi ha frimodighet både overfor Gud og mennesker.
”Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker” Apg 24,16
Både Skriften og erfaringen taler om dem som kastet vrak på den.
”--tro og med god samvittighet. Denne har noen kastet fra seg og har lidd skibbrudd på tro” 1 Tim 1,19.
”Men den som ikke har disse ting, han er nærsynt og blind, og har glemt renselsen fra sine gamle synder” 2 Pet 1,9.
”Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro. Fra dette har noen faret vill og vendt seg bort til tomt snakk” 1 Tim 1,5-6.
”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!” Jak 4,8.
Renselsen ved Guds ord er livsnødvendig i vårt liv. Den avslører vår synd og skaper nådebehov og renselse. De gjelder at Guds ord blir bestemmende for våre tanker og våre holdninger. Mange bekjennende kristne bærer fram tanker og holdninger som viser at de har forsømt plassen ved Kopperkaret. Dermed drar de urenheten inn i Guds menighet og er en smittekilde blant Guds folk. Et særlig ansvar påligger dem som tjener som Guds Ords tjenere.
De som tjener i menigheten, må være slike som eier troens hemmelighet i en ren samvittighet (1 Tim 3,8-9). ”Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet” 2 Kor 4,2.
Fordi urenheten, vantroen og verdsligheten omgir oss på alle kanter, trenger vi å finne vår plass ved Guds ords renselseskar. Der vi ser sant på oss selv og blir renset og får se renselseskilden i Jesu dyre blod og person.
Ingen av oss kan rense oss selv, men vi har ansvar med å gå til den kilden hvor renselsen kan skje. Derfor skal Kopperalteret være en levende påminning til oss.
Kristus vil ha en ren menighet (2 Kor 11,2). Vi har ansvar for å rense våre liv for å være ham til ære og behag i den tjeneste han har kalt oss til. Rens hjertene (Jak 4,8). Rens ut den gamle surdeigen! (1 Kor 5,7). Rens sjelene i lydighet mot sannheten (1 Pet 1,22).

”Og hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom Han er ren” 1 Joh 3,3.