Norge i dag

Av Kåre Altin

”Rop av full hals, hold ikke igjen! Løft din røst som basun! Forkynn mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder!” Jes 58,1

Bibelens ord er basunen vi skal lytte til i dag. Det profetiske ord ble avsluttet med Bibelen. Les videre Jes 58, 2-10. Der taler Gud til oss. Profeten Jeremia skriver til oss i kap 7, 1‑3 ”Dette ordet kom til Jeremia fra Herren og det lød slik: Stå i porten til Herrens hus og rop ut dette ordet der, og si: Hør Herrens ord, hele Judea, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren! Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Gjør deres veier og deres gjerninger bedre, så skal jeg la dere bo på dette stedet”.

Les resten av kapittel 7 og lytt til hva vi der får høre. I Norge er vi så ufattelig rike på denne vedens gods og gull at vi ikke vet hvor pengene skal brukes og plasseres. Samtidig lider mange hos vår store nabo i nord og øst. Det gjør flere i små nasjoner i Europa også. Moldova er fattigst blant de fattige. Rikdom er å dele med andre så de får mat, klær og Guds ord. Ingen av oss er rikere enn den som får ta sin tilflukt til Jesus, og vender om til ham og der får motta Guds nåde og miskunn uforskyldt ved Jesu blod.

La rikdommen for landet vårt blir å dele med de fattigste og gi Guds ord til dem som ennå ikke har hørt evangeliet om syndenes forlatelse ved Jesu soningsdød og oppstandelse. Redaktør i DagenMagasinet har gitt nøkterne vurderinger av ”Lakeland vekkelsen” og lignende bevegelser som ”Toronto vekkelsen”. Vil her bare føye til hva dr Gordon Johnsen skrev i boka ”Fra angst til trygghet” (1967). ”Det mest gripende av alle kapitler i Bibelen, 1 Kor 13, som handler om det helt sentrale i det kristne liv, er jo nettopp skrevet som motvekt mot dyrkingen av de ekstatiske fenomener i kristendommen. Den som forankrer sin tro i disse ekstatiske opplevelser og de tegn og under som kan følge med dem, vil ha et sviktende trosgrunnlag og vil ganske snart havne i overtroens falskhet og fare”.

I boka ”Guds allmakt og det sataniske” skriver dr philos Olav Valen Senstad om de fire rytterne (Se Åp 6,1-8). Boka er en samling bibeltimer han holdt høsten 1941. Den kom ut i 1946. Tar her med noen utdrag fra sidene 69‑71.

”Også forfallstider i kulturlivet er på mange måter kamptider: kjødets vesen – som er fiendskap mot Gud – reiser seg og brer seg sterkere og sterkere, og overalt mot Gud, og hans ord og lov – i politikk, i det økonomiske liv, i kunst og litteratur, i sosialt liv og familieliv – med nytesyke, korrupsjon, ødselhet, dovenskap, hor og utukt (for overhode ikke å nevne den verste form for utukt: homoseksualitet som i slike tider brer seg som en flod), forlystelsessyke og lettsindighet. Her er mange ting som holder igjen (jfr 2 Tes 2,7). Guds menighets innflytelse i folkelivet, de gode institusjoner, Guds Ånds levende virke.

Og dog: etter hvert som forfall modnes til frafall, så begynner også ”rytteren på den hvite hest” å ride bort. Da feirer Guds fiender en kortvarig triumf, og tror de har vunnet bukt med kristendommen. De tåper! Det som foregår er bare dette at han flytter lysestaken (Åp 2,5) til et annet sted, og lar alle syndens følger litt etter litt åpenbares. For syndens følger åpenbares desto mer jo mer ”rytteren på den hvite hest” rider bort og flytter lyset. Så står vi oppi den tid da folkene ikke lenger skal styres ved ”rytteren på den hvite hest” i nåde, men styres av syndens følger. Da begynner de tre andre ryttere – – –”

”Rytteren på den hvite hest” har ridd sitt velsignede ritt gjennom Europa i mange hundre år. Men jeg har i mange år hatt den forståelse at han allerede for en god tid siden er begynt å ri bort, over til Asia, til Kina og India, til Afrika, Madagaskar og at vi her i Europa mer og mer er kommet inn under herredømmet av rytterne på den røde, sorte og gule hest, det vil si under Guds dom. Og i den oppfatning står jeg ikke alene blant Guds folk. Jeg erindrer en samtale jeg for flere år siden hadde med en utenlands, bibeltroende teolog om stillingen i Europa i åndelig henseende. Jeg framsatte det spørsmål om det ikke kunne tenkes at Gud kunne sende vekkelse og fornyelsens ånd over Europa. Hans svar glemmer jeg aldri. Det lød så: ”Om Gud kan? Intet er umulig for Gud. Gud kan alt. Spørsmålet er ikke om Gud kan, men om Gud vil. Og jeg tror ikke Gud vil mer. Jeg tror Gud har sett seg trøtt på alt hva Europa har ødet bort av den velsignelse Herren har øst over det gjennom evangeliet om Jesus. Derfor tror jeg Europa er under dommen”. – Jeg tror han har rett.

Hva med Norge i dag? Vi er foregangsland i innføring av ulover og dommen henger derfor over oss. Vi må vende om og støtte Herrens eget land, Israel, med kjærlighet og omsorg. Kanskje får vi ennå en tid drive misjon blant verdens unådde med evangeliet. Men Norge i dag ligner selv mer på ei misjonsmark. Ulov nr en som vi har, er abortloven. På norsk kalles den fosterdrapsloven. Ulovene våre fremmer antikrist for vi har veket bort og vendt oss bort fra Jesus Kristus. Les 1 Kor 13.

Fest blikket på Jesus Kristus og Guds frelsesverk på Golgata, til soning og frelse for syndere som har gått konkurs i seg selv.