Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
I skrivende stund raser det igjen krig i MidtØsten. Israel har angrepet Gazastripen for om mulig å stoppe terroristene fra Hamas for godt i å skyte opp flere kazzam-raketter mot sivile mål i det sørlige Israel. Hamas er en islamistisk terrororganisasjon som har som mål å utslette staten Israel av kartet. De ønsker at landet skal underlegges muslimsk kontroll, politisk som religiøst. Landet skal igjen underlegges Allah slik som det var i hele middelalderen, da ulike muslimske herskere styrte over Jødeland. Israel var den gang en del av Allahs kjerneland.
De aller fleste politikere, redaktører, journalister og religiøse ledere som uttaler seg offentlig om spenningene i Midt-Østen, ordlegger seg som om det er mulig å finne politiske og diplomatiske løsninger på krisen i Midt-Østen. Personlig tror jeg ikke det er mulig å finne en politisk løsning på denne konflikten så lenge ikke kjernen i problemet blir berørt. Og kjernen har med den åndelige dimensjonen å gjøre. Konflikten i Midt-Østen er et konkret utslag av det kosmiske dramaet.
Hva består det kosmiske dramaet i? Dette dramaet består i en åndelig krig som berører hele den skapte virkeligheten som er kosmos. Etter det Bibelen lærer består det virkelige både av den synlige og den usynlige virkeligheten. Den synlige kan vi registrere med våre sanser, mens den usynlige virkeligheten for det meste er skjult for oss. På det usynlige planet raser det etter bibelsk virkelighetsforståelse, en veldig strid mellom to mektige åndspersonligheter. Denne usynlige kampen, kan vi registrere mange synlige følger av om vi legger Bibelen til grunn for våre vurderinger og analyser av tiden og tidsånden. I denne striden kjemper på den ene siden den treene Gud, Fader, Sønn og Den Hellige Ånd. Imot denne sanne og gode Gud kjemper Satan. Denne falne engelen er absolutt ond, blottet for alt som heter medfølelse og kjærlighet. Et tyrannisk vesen som har et mål for øye: Størst mulig fordervelse for jordens menneskehet her i tiden, og et høyest mulig antall mennesker i fortapelsen i evigheten.
I denne kampen har Gud hjelp av sine gode englehærer med erkeengelen Mikael i spissen (Åp 12,7-9). Satan på sin side er hjulpet av sine onde engler, demonene eller de onde åndene, som de også kalles (Åp 12,7-9).
Det som det kjempes om i dag, er dypest sett bare ett eneste forhold. Kampen står om det enkelte menneskets evige skjebne. Gud vil at hvert enkelt menneske skal bli frelst gjennom å komme til tro på Jesus Kristus: ”..han (Gud) som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse”. 1 Tim 2,4 Denne troen skapes ved forkynnelsen av evangeliet.
Satan på sin side vil at alle mennesker skal dele kår med ham i helvete. Satan gjør alt han kan for å holde menneskene borte fra frelsen i Jesus Kristus. De viktigste midlene Satan bruker til det er falsk religion, altså avgudsdyrkelse, seksualitet og pengekjærhet. Satan bruker menneskenes medfødte religiøsitet til å lokke dem bort fra Gud med mange slags forskjellige og fremmede lærdommer, som Hebreerbrevet formulerer det (Hebr 13,9). Seksualiteten som dyrkes som en avgud i seg selv av mange, bruker Satan til å binde mennesker i et sanselig opprør mot Guds vilje for mann, kvinne og ekteskap. Pengekjærheten (materialismen) gjør at mange mennesker har et fullstendig feil fokus på hva som er viktig i denne verden, og binder dem til et ustanselig jag etter karriere, suksess og materielle fremgang. Ved disse tre forførende midler, ledes storparten av menneskeheten mot evig dom og fortapelse.
Jesus Kristus, Guds Sønn advarer oss i sitt ord mot forførelsen: ”Se til at ingen fører dere vill!” Matt 24,4 Forførelsen kommet egentlig fra Satan selv, men den når oss gjennom mennesker som ledes av den onde. Grunnen til denne sterke advarselen fra vår Frelser er vårt evige ve og vel: ”For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?” Matt 17,26 Å ta skade på sin sjel, er det samme som å bli ført bort fra Jesus Kristus og derved inn under den dommen som skal ramme Djevelen og alle onde mennesker. Jesus vil av vi skal bli frelst og komme til himmelen der alt er bare godt. Går et menneske fortapt, er alt tapt. Blir et menneske frelst, er alt vunnet for dette mennesket. Det vet Gud og det vet Satan.
Men hva har kristen i Midt-Østen å gjøre med det kosmiske dramaet og kampen om sjelene? Svært mye! Kampen om Israel er rett nok kompleks, men kjernen i konflikten er av åndelig karakter. Muslimene kjenner seg forpliktet ut fra sin lydighet mot Allah til å fjerne den jødiske kontrollen over Israel. Det er kjernen i Hamas sin kamp mot Israel. De jødene som tror på Det gamle testamentet er derimot overbevist om at Israels Gud har gitt dem landet til evig tid. For det tredje vet alle kristne som tror på Bibelen, at Jesus vil komme igjen etter at israelittene igjen har tatt sitt land i eie. Den dagen Jesus setter sine føtter på Oljeberget skal jødene bo i landet (Sak 14,4)!
Jesu gjenkomst på Oljeberget vil ha de største positive følger for både jøder, muslimer og kristne. Romerbrevet sier at hele Israel skal bli frelst (Rom 11,26). Det at Israel blir frelst vil også virke til araberne og muslimenes frelse (Jes 19,19-25). Dette vil selvsagt Satan hindre. En måte å hindre dette på er å forsøke å drive jødene bort fra Israels land. Et jøderent Jødeland, ingen Kristi gjenkomst og ingen frelse for jødene og araberne. Dette prøver Satan på gjennom Hamas, Hizbolla, Al-Qaida, Iran og andre innbitte fiender av staten Israel og det jødiske folket. Men han vil ikke lykkes. Gud vil hindre hans onde planer.
Konflikten i Midt-Østen er en kamp om sjelene til jøder og muslimer i første rekke. Vårt ansvar som kristne er å forkynne evangeliet om Jesus Kristus både for jøder og muslimer. Samtidig venter vi på at vår store Fredsfyrste skal komme igjen og opprette fred i MidtØsten. En fred som har sitt utgangspunkt i et fredsforhold grunnlagt på Kristi forsoningsverk, og som får sitt naturlige uttrykk i forsoning mellom de ulike folkeslagene. Denne freden er det bare Gud som kan skape