Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
13. Dersom vi lekfolk skal følge de teologiske hovedstrømninger, blir det jo uhyre vanskelig å vite hvorledes vi skal forstå Det gamle testamentet. Hvis det er slik at Det gamle testamentet bare er bilder og modeller på det tilkomne, hvordan skal vi da lese det?
Vi som er Israels venner blir jo særlig hardt rammet av dette. For det er i Det gamle testamentet vi finner utvelgelsen av Israel, det her Gud gir paktene og løftene til sitt folk. Det er her de får oppdraget i Guds frelsesplan. Men når Det gamle testamentet glir i bakgrunnen, som noe usikkert og uvisst, avsvekkes alt dette. Dermed skjer det som for lengst har skjedd, Israels fortsatte rolle i Guds frelsesplan viskes ut. Jødefolket blir ikke-eksisterende som et Guds redskap.
Jeg husker Kåre Willoch en gang sa at det var teologenes oppgave å gå igjennom Bibelen og finne ut hva som er et sant Guds ord og hva som ikke er det. Det kan høres ut som en parodi, men det er jo der fagteologien står i dag og har stått i lang tid.
14. Nå er det heldigvis slik at vi som er bibellesere ikke behøver å være i tvil om hva som er riktig forståelse av Det gamle testamentet. For Det nye testamentet vitner selv klart om dette.
Avslutningsvis kan det være på sin plass å
minne om hva Det nye testamentet sier.
I Bergprekenen (Matt 5:17f) møter vi de
kjente ord av Jesus:
”Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.”
Loven og profetene er et summarisk uttrykk for Det gamle testamentet. Jesus er ikke kommet for å oppheve noe som helst. Selv den minste bokstav og hver eneste tøddel skal bestå. Med andre ord, ordlyden skal bestå ned til siste komma.
I Lukas kap. 24 finner vi beretningen om
Emmausvandrerne. De var kommet i tvil om
hvorledes de skulle forstå det som hadde hendt
med Jesus. Da er det Jesus slår følge med dem
og sier:
”Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet
til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke
Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene
og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet
om ham.”
Jesus bebreider sine disipler at de ikke har forstått profetiene om ham i Det gamle testamentet. Derfor begynner han å utlegge hele Det gamle testamentet for dem. Han sier ikke at dette er noe de nå kan glemme, at åpenbaringshistorien ved hans lidelse og død er kommet opp på et nytt og høyere plan, som gjør Det gamle testamentet uaktuelt. Tvert om, han bebreider dem at de ikke har satt Det gamle testamentet høyt nok.
I Efeserbrevet (2.20) forholder Paulus menigheten at de som kristne ”er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.” Efeserne er blitt borgere i Guds rike i kraft av det Guds ord som er blitt dem åpenbart i Det gamle og Nye testamentet.
I sin forsvarstale for landshøvdingen Feliks sier Paulus at han ”tror alt det som er skrevet i loven og i profetene”. (Apg 24.14). Paulus bygger sin tro som kristen på det som står skrevet i Det gamle testamentet.
Slik kunne vi fortsette. Det er ingenting som tyder på at Jesus eller apostlene skulle ha sagt noe som skulle avsvekke betydningen av Det gamle testamentet. Tvert om, Jesus bekrefter innholdet i det. Ja, mer enn det. Han er selv selve innholdet.
15. Vi skal oppsummere.
- Forståelsen av dagens Israel står og faller på at vi lar Det gamle testamentet gjelde. I samme grad som Det gamle testamentet avsvekkes, avsvekkes også Israels betydning som Guds folk.
- Vi avviser den tanke at den konkrete, historiske siden ved løftene til Israel ikke lenger skulle gjelde. Den åndeliggjøring av løftene som skjer ved erstatningsteologien og senere også ved den historisk-kritiske forskningsmetode, har ikke dekning i Bibelen. Erstatningsteologien er ikke noe annet enn en kirkelig tradisjon, og den historisk-kritiske bibelforskning ignorer Bibelens helhet.
- Vi registrer at erstatningsteologien er den viktigste årsak til at jødefolket er blitt forfulgt opp gjennom historien. Kirken har forfulgt sine egne åndelige røtter, og det er en stor tragedie. Men nettopp derfor kan vi også si at erstatningsteologi er antisemittisme. - For det fjerde legger vi merke til at enhver debatt om hvorledes Israel er å forstå i henhold til Bibelen, uvegerlig fører til en skriftsynsdebatt. Det viser hvor dypt dette emnet stikker. Det er et tema som splitter mer enn det samler.
- Vi konkluderer: Israel er fremdeles Guds folk. Løftene står fremdeles ved lag. Ikke noe av dette kan tas fra oss så lenge vi tror at Bibelen er Guds ord.