Vitnesbyrd

Av Ane Katharine Fredensborg

Jeg har blitt oppfordret til å fortelle litt om bakgrunnen for denne sangen som jeg har skrevet.

Den 25.november 1961 giftet jeg meg. Var bondekone på den tiden da denne sangen ble skrevet. Vi overtok min manns barndomshjem, en gård på ca 370 mål.

Jeg er mor til 6 barn, og den yngste ble født da vi var inne i en økonomisk svært vanskelig tid. Avlingen fra åkrene var dårlig for oss, som hos mange andre, og vi mistet også mange dyr. Det endte med at vi økonomisk ikke maktet det. Vi fikk heldigvis til en ordning hvor en nabo kjøpte jorden, og vi fikk lov å kjøpe bygningen meget fordelaktig for oss.

Men i denne svært vanskelig tiden, fikk vi like vel den aller rikeste tiden, åndelig sett.

Gud hjalp oss, dag for dag. En tid følte vi at alle dører utad var lukket, men på samme tid en vidåpen adgang oppover – forunderlig. Vi hadde en trofast venneflokk som bad for oss.

På denne tiden gav Gud meg tanker og ord som jeg skrev ned, og dette hjalp meg igjennom i denne vanskelige tiden. Min mann hadde fått jobb som bussjåfør. Dette var til stor hjelp for han. Her kunne han også la tankene stige opp i bønn til Gud.

Jeg måtte ha ansvar for dyrene der hjemme, men nettopp i stallen hos dyrene gav Gud meg en meget god tid. Stallen ble faktisk min helligdom. – Jeg gjorde arbeidet uten egentlig å tenke så mye på det, men der gikk jeg og snakket høyt med Gud. Ofte gråt jeg også, men jeg utøste mitt hjete for ham, og han har aldri – aldri skuffet. Han forandret vår vei slik vi aldri kunne ha tenkt oss.

Sangen ”Jeg er frelst av Jesu nåde” ble skrevet en formiddag. Kvelden før hadde vi vært på et møte. Guds ord oppgløder, styrker og trøster i prøvelser som intet annet. Jeg stod faktisk og vasket opp. Og mens solen skinte inn til meg, fikk jeg en jubel og en glede i mitt indre. Jeg satte meg ned med min skriveblokk og da kom det ene verset etter det andre til meg. Han, Herren gav meg alt sammen, – ja, jeg måtte bare takke for hans omsorg for meg.

En liten opplevelse vil jeg gjerne nevne. Det viser meg at Gud har omsorg for barnet sitt. En dag da vi skulle ha ungdomsmøte i vårt hjem om kvelden, følte jeg meg litt ”nede i kjelleren”. Da kom ei av nabojentene med en av sangene mine, som hennes bror hadde laget melodi til. Den begynner slik:

Hvem skal jeg vel frygte, når Herren er med?
Han værner mig legem’og sjæl,
alene han sender de ting, som han ved
kan tjene mit evige vel.

Omkvæd:
Når Himmelens porte skal åbnes engang,
Da glemmes al smerte og nød,
Om Jesus istemmes en jublende sang,
Som livet os gav i sin død.

Da ble det glede og takk i hjertet igjen. Tenk at Gud formår å tenke på hvert lite menneskes behov til alle tider.

Ane Katharine Fredensborg