Artikel nr 7 fra blad nr 4-2008
Emne: Aktuelt emne
Konsekvensen av å forlate skriftprinsippet

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Olav Hermod Kydland

Vi lever i en forfalls- og frafallstid hvor spørsmålet om hva sannhet er, er prisgitt den enkeltes subjektive oppfatning. Det frigjorte menneske vil ikke ha noen autoritet eller norm over seg. 

Også innenfor kirken og de kristelige organisasjoner merker en utglidning på noen områder i forhold til Guds ord. De som vil holde fast ved Guds ufeilbarlige ord og en klar forkynnelse av lov og evangelium, blir ofte karakterisert som gammeldags, trangsynte og som fundamentalister. 

Hvordan kan en da vite hva som er rett og galt? Tidligere talte en om skriftprinsippet og viktigheten av å følge det. I dag nevnes det ikke så ofte. Skriftprinsippet finner vi formulert i innledningen til Konkordieformelen: 

”Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettessnor som all lære og lærere skal prøves og dømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamente, slik det står skrevet: ”Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti”, Sal 119,105. Og Paulus sier: ”Om en engel fra himmelen skulle komme og forkynne noe annet, så skal han være forbannet!” Gal 1,8. 

Den norske kirkes (Dnk) basis er Den Hellige Skrift, Luthers lille Katekisme og Augustana og de tre oldkikelige symbol: Den apostoliske, nikenske og den atanasianske trosbekjennelse. De som blir vigslet til tjeneste i Dnk, må love å lære og leve etter Skriften og bekjennelsen. 

Når vi anvender skriftprinsippet i dag, så ser vi fort at både teologer og lekfolk bryter med det. Mye av skylden til dette er den historisk kritiske metode i bibelforskningen som brukes på de fleste teologiske læresteder. Å møte Skriften med kritikk, er ødeleggende og livsfarlig. Nei, en diskuterer ikke med Skriftens profeter og apostler, men bøyer seg for Guds ord og tar det til sitt hjerte. Skriften vitner om seg selv og sier: ”Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse til rettferdighet” 2 Tim 3,16. Jesus sier selv: ”Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort” Luk 16,17. Videre sier han: ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå” Luk 21,33. Apostelen Paulus skriver til tessalonikerne at det ord de forkynte tok de ikke imot som et menneske-ord, ”men som det i sannhet er, som Guds ord, som virker med kraft i dere som tror” 1 Tess 2,13. 

Derfor vil vi understreke at Guds ord, både Det gamle og Det nye testamente, står fast og gjelder til alle tider. Det er Guds inspirerte og hellig ord som må tas imot i tillit og tro. Den som møter Guds ord med et åpent hjerte og sinn, møter Gud selv i ordet. Ordet er innåndet av Guds Hellige Ånd og ordet gir fra seg Den Hellige Ånd til dem som tar imot det. Enhver troende som vil være skrifttro, må la seg lede av Den Hellige Ånd som er i ordet, og de som ønsker å møte Jesus, møter han i ordet. Han er også blitt kalt ”Ordet” Joh 1,1-14. 

Situasjonen i kirke og bedehus 

Hvordan er situasjonen i dag i kirke og bedehus? Sannsynligvis er det ikke mange i dag som holder fast ved det synet Jesus og apostlene hadde på Den Hellige Skrift. Når bibelkritiske tanker får innpass, vil en ikke bøye seg for Bibelens autoritet i alle spørsmål. 

Når vi tenker på tjenestedelings-prinsippet, så er det ikke noen av biskopene i Dnk som bøyer seg for det. Selv om det er begrunnet i skapelse, syndefall, forløsning og et Herrens bud, forkastes tjenestedelingen ved å vise til at vi i dag ikke er bundet av datidens patriarkalske forhold. Dette er ikke noe annet en bibelkritikk. Flere av de kristne organisasjonene bryter også med dette prinsipp etter påtrykk fra tidsånden (likestillingsloven). Med andre ord har også noen av organisasjonene gitt rom for bibelkritiske tanker. 

Når det gjelder dagens aktuelle spørsmål om homofilt samliv, så bryter flere biskoper, prester og lekfolk med skriftprinsippet. Både Det gamle og Det nye testamente betegner homofilt samliv som synd. Apostelen Paulus kaller det ”skammelig utukt” (Rom 1,27) og sier at slike som gjør dette, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9-10). Selv om Bibelen sier nei til homofile forhold, så sier 6 av biskopene (tre menn og tre kvinner) ja til at homofile samlevende kan bli vigslet til kirkelig tjeneste. Det sa også flertallet på Kirkemøtet i 2007. - To av biskopene og flere prester sier også ja til en ny kjønnsnøytral ekteskapslov hvor homofile og lesbiske par kan få inngå ”ekteskap”. Med andre ord forkaster de hele skaperordningen, og dermed forkaster de også Den treenige Gud og hans livslover. 

Tidsåndens forførende makt 

Hvordan kan dette skje? Grunnen til dette er tidsåndens forførende makt hvor særlig massemedia med stor iver sprer ut sin propaganda og antikristelige budskap. - Når tidsånden også blir det overordnede prinsipp i bibeltolkningen, da vil en ikke bøye seg for Den treenige Gud og hans livslover. Alt i Bibelen som ikke da er i overensstemmelse med tidsånden, omtolkes, bortfortolkes og forkastes. Men bak tidsånden står Satan, denne verdens gud. Satan bruker vranglæren og vranglærerne til å forføre mennesker. Derfor advarer Guds ord mot både vranglæren og vranglærerne (Rom 16,17; Tit 3,10; 2 Joh 9-11). Grunnen til det er at også vranglæren rommer åndskraft. Den trenger dypt inn i hjerte og tar makten der. Men her er det ikke Gud og hans Hellige Ånd som virker, men hans motstander, Djevelen. Når vi leser eller hører falsk forkynnelse, gir vi rom for ham i vårt hjerte. Når Djevelen og hans onde åndsmakter har inntatt et hjerte, da forstår vi at vranglærerne kan gå imot Guds ords autoritet og hellige bud. Vranglærerne ledes følgelig ikke av Guds Hellige Ånd, men av fremmede åndsmakter. 

Det alvorlige med vranglæren og vranglærerne er at de fører både seg selv og tilhørerne bort fra Gud og til en evig fortapelse. Det er Antikrists ånd som er i virksomhet. Apostelen Paulus sier: ”Lovløshetens hemmelighet er alt virksom” 2 Tess 2,7. 

En antikristelig tid 

Vi lever i en antikristelig tid med frafall og forførelse. Mange stiller spørsmål om Bibelen er Guds ord, eller om det bare er mennesketanker om Gud. Andre stiller spørsmål om Guds bud gjelder i vår moderne tid og om Jesu ord er forpliktende lenger. Men Guds bud og Jesu ord gjelder fremdeles, og Dragen vil føre krig ”mot dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd” Åp 12,17. De som ikke tar det så nøye med Guds bud, blir et lett bytte for den antikristelige åndsmakt. Derfor må enhver troende holde seg til Guds bud og lytte til Jesu vitnesbyrd. Det er der kampen står i dag og vil stå i denne antikristelige tid. 

Cand theol Ole Andersen fra Danmark sier: 
”Når samfundets og kirkens ledere med handling og ord ophæver Guds bud, er det Antikrists ånd i fuld aktion. Når præster og andre sætter spørgsmålstegn ved åbenbaringen i Bibelen, er det Antikrists ånd, der taler. 

Selvom den sidste store Antikrist endnu ikke er trådt synligt frem i verden, er der fare på færde. For også i dag lever den kristne menighed under det antikristelige angreb på Guds bud og Jesu ord. 
Her kræves der i sandhed udholdenhed!” (Fra Ordet og Israel, november 2005) 

I lys av Guds ord ser vi at kirken har sviktet. Når biskoper, prester og lekfolk (løgnkirken) åpenlyst sier det motsatte av hva Guds ord sier, da har også dette en skremmende innflytelse på de verdslige myndigheter. Dermed legges alt til rette for Antikrist og hans redselsregime både i det åndelige og verdslige regimente. Konsekvensen av å bryte skriftprinsippet fører til antikristelige forhold her i tida og til en evig fordømmelse for både forførerne og de som lot seg forføre. Guds ord sier klart og tydelig at hver den som ikke ”ble funnet innskrevet i livets bok, ble kastet i ildsjøen” Åp 20,15. Men Guds ord enbårne Sønn at det er ”ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” Rom 8,1. Og salmisten sier: ”Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren er det utganger fra døden” Sal 68,21. Dette var ett av de siste ord Luther siterte da han lå for døden, og det er gitt til trøst og hjelp for Guds folk til alle tider.