Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
En sak kan komme opp i høyesterett, og det er ikke noen høyere domstol. Derfra er det ikke noen ankemulighet. Den øverste myndighet avgjør den absolutte dom. Det er dette vi mener når vi taler om Skriftens autoritet. Skriften er den høyeste myndighet. Den kan ikke ankes. Gjennom Ordet virker Den Hellige Ånd den tro som tror for Ordets egen skyld. Slik får Skriften høyeste autoritet for den enkelte.
Den hellige Skrift har samme autoritet som Gud selv. Det er denne binding til Skriften som er den eneste mulige hvis vi vil følge den undervisning Jesus og apostlene gir oss om Guds ord:
1) Jesus hevder at GT er den sannhet han er kommet for å oppfylle. Selv den minste bokstav i GT vil bli oppfylt før jorden forgår. Og den som lærer andre at slik er det, skal iflg. Jesus kalles stor i himmelriket. Se Matt 5,17-20.
2) Jesus irettesetter dem som ikke tror på hans ord, og han stiller krav om at hans ord skal ha samme autoritet som GT (Joh 5,43-47).
3) Apostlenes ord har også denne autoritet. Apostlene kalles nemlig til å tale på Jesu vegne: Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg (Luk 10,16).
Derfor advarer Jesus også mot å ringeakte hans ords autoritet: ”Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag” (Joh 12,48).
Det betyr: Har en ikke omvendt seg fra det opprør mot Guds majestet som en er født med, vil en i dommen erfare ordets høyeste autoritet. Ingen ankemuligheter. Ingen klageinstans. Ingen mulighet for protest.
Vi i den vestlige verden frigjør oss mer og mer fra kristendommen. Selv om en regjering verken er eller skal være en kristen menighet, har mange regjeringer i Europa likevel opp gjennom tidene vist respekt for Skriftens bud og etikk når de skrev samfunnets lover. De dager er mer eller mindre forbi. Tenk bare på debatten i den senere tid om fosterdiagnostikk:
I fremtiden skal vordende foreldre tilbys fosterundersøkelse slik at de har mulighet til å frivillig velge bort barn med downs syndrom! Herved settes Guds lov til sides, dels som det står i de 10 bud (du skal ikke slå i hjel!), og dels som den er nedlagt i menneskets samvittighet, som sunt og naturlig vender seg imot drap av enhver art. Det er blitt sagt mange skarpe, men dessverre altfor sanne ting om at nazismens eutanasiprogram, som i virkeligheten var en gruppe av mordere som forsøkte å utrydde handikappede og minoritetsgrupper, ikke kunne ha hatt mer medvind enn den moderne abortpraksis. Det er merkelig å tenke på hvordan grensene flytter seg. Samfunnet gir lov etter lov, men iflg. Skriften blir det hele mer og mer lovløst (Matt 24,12).
Vi som gjerne vil leve ydmykt under Guds tale og ikke verken stille oss ved siden av den eller over den, skal være på vakt. Den lovløse lov har også innvirkning på oss – ofte uten at vi er klar over det. Drypp for drypp blir vi mer og mer vant til at samfunnet omkring oss innretter seg med et livssyn som er på kollisjonskurs med Skriften. Vil vi bevares i tillit til at Skriften er den høyeste autoritet, må vi bruke de våpen Gud selv har gitt oss (Ef 6,13-17).
Når mennesker erkjenner at Skriften er høyeste autoritet, kommer det av at en enten er blitt overbevist av Den Hellige Ånd, som har skapt troen i hjertet. Eller det kan ha sin grunn i at en f.eks. gjennom studier av skaperverket er kommet fram til en forståelse av at Skriften taler sant når den forteller oss at Gud Fader er himmelens og jordens skaper. En slik tilståelse av Skriftens sannhet er likevel ikke til frelse. Derfor vil jeg i denne artikkel prøve å sette de to måter å vedkjenne seg Skriften på overfor hverandre, så den enkelte selv kan se hva som ligger til grunn for sitt syn på Skriften.
Ikke noe menneske kan overbevises f.eks. av et annet menneske om Skriftens autoritet: ”... og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis” (1 Kor 2,4).
Den hellige Skrift skaper altså selv den overbevisning hos et menneske at den er Guds Ord. Troens visshet bygger dermed ikke på stemninger eller opplevelser, men på Skriften alene. Ved Åndens kraft har Skriften overbevist et menneske om at den er Guds ord. I det ytre reagerer mennesker svært forskjellig på Ordet når de hører eller leser det. Men troen kan ikke måles på denne måten. Troen er kun dette ene at Ordet har skapt tillit til Ordet, så en lar det være det som det er, nemlig Guds ord.
Denne forståelse har stor betydning for alle kristne mennesker når de angripes av tvil på Skriftens troverdighet og autoritet. Her hjelper det ikke å spørre mennesker til råds. Disse er jo ofte selv i tvil. En må spørre selve Ordet, og ved daglig å omgås Ordet i bønn kan en bli fri fra tvil og komme til visshet om Ordets sannhet. Ordet trenger ikke å belyses eller opplyses. Lyset trenger ikke opplysning. Det er jo i seg selv lys.
Et menneske kan bare bli en kristen på en eneste måte: Gjennom anger og tro. Ved at en gjennom loven ser seg som en fordømt synder og tror evangeliet om syndenes forlatelse.
Det er først da, når troen på syndenes forlatelse er kommet inn i hjertet, en erkjenner at Skriften er Guds ord. En innrømmer at Skriften har autoritet til å frelse et menneske.
Kunnskapens overbevisning får en gjennom studier og eksperimenter, gjennom f.eks. andre verdslige skrifter og andre religioners hellige bøker. Om en med sin forstand sammenligner Bibelens skrifter, kan det nok hende at en med forstanden blir overbevist om at Bibelen er Guds ord. Her er det tale om en vitenskapelig tro eller en tro etter forstanden, men i dette tilfelle betyr ”tro” bare noe en er blitt overbevist om. En slik tro vil da være forskjellig fra den frelsende tro; den tro som klynger seg til Kristus som grunnlag for syndenes forlatelse og evig liv.
I “Budskabet” nr. 6, 2003 har bioanalytiker Lisa H. A. Kristensen skrevet en artikkel. Av den fremgår det at Lisa H. A. Kristensen ble dratt til Gud gjennom en umettelig trang til å vite innenfor naturvitenskap og filosofi.
Lisa H. A. Kristensen konkluderer med at hun fant for mye orden og system i naturen til at det hele skulle bero på en tilfeldighet. Hvis evolusjonsteoriens påstand om at verden er oppstått ved tilfeldigheter var sann, ville der ikke være plan i naturen, men kaos. Dermed er det også usannsynlig at et menneske med intelligens og sans for orden skulle være et produkt av evolusjon.
Disse logiske betraktninger førte til at Lisa H. A. Kristensen – i likhet med mange andre forskere, bl.a. A Einstein - dro den slutning at det må være en intelligent kraft bak universet, som er mye høyere enn menneskelig kraft.
Legg merke til at Lisa H. A. Kristensen kommer frem til en overbevisning i kunnskap om at Gud finnes. Men det er ikke dermed en troens visshet. Lisa H. A. Kristensen skriver nemlig ”Likesom mange forskere nådde jeg frem til at Gud var til. Men spørsmålet var bare: Hvem var den sanne Gud?” Altså en overbevisning om Guds eksistens som bygger på logisk tenkning. Dette er ikke en frelsende tro, selv om den likevel er en godkjenning av Skriftens guddommelighet.
Men denne kunnskap om visshet kan likevel ”hjelpe” Guds Ånd med å skape troens visshet, noe som for øvrig også var tilfelle for Lisa H. A. Kristensen. Gjennom kristne ungdomsbevegelser ble hun nemlig hjulpet til en levende og personlig tro på Jesus som den sanne Gud. Kan jeg her tillate meg å ønske Lisa H. A. Kristensen fortsatt Guds velsignelse?
Skriften har ikke all den kunnskap som det er mulig å tilegne seg på annet vis. Skriften er derfor ikke en oppslagsbok over alle mulige forskjellige områder av menneskelivet eller forskjellige vitenskapelige disipliner. Innenfor disse områder er vi henvist til vår egen og andres forstand på bestemte undersøkelser. Men heller ikke alle tema om Gud og de evige ting blir fortalt oss i Ordet. I vår begrensede verden og med vår avgrensede fatteevne kan dette slett ikke la seg gjøre. Derfor har vi fått akkurat så mye vi behøver, og like så mye som det behager Gud å åpenbare for oss.
”For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent” (1 Kor 13,12).
Guds ords autoritet gjelder altså i spørsmål hvor Gud har åpenbart seg for oss og talt til oss gjennom sitt ord. I andre spørsmål, hvor Gud ikke uttaler seg, kan en noen ganger være nødt til å gi uttrykk for en personlig mening og rådgiving. Men vi kan ikke si: ”Så sier Herren!”
Altså: Vi kan ha en frelsende tro på at Skriften har myndighet til å tale som den gjør. Denne tro er gitt av Den Hellige Ånd. Eller vi kan ha en menneskelig overbevisning om at Skriften er guddommelig, fordi vi gjennom studier av naturen og filosofien er kommet fram til dette resultat. Denne kunnskap er ikke til frelse. Det er klart at vi gjør oss selv en stor tjeneste ved å spørre: Hva er grunnlaget for min visshet om Skriftens autoritet?
For det første: Ettersom Den Hellige Ånds vitnesbyrd er helt avhengig av profetenes og apostlenes ord, er alle meninger som er løsrevet fra dette ord, mennesketanker, og ikke Den Hellige Ånds vitnesbyrd. Mye forkynnelse kan ligne Guds ord uten å være det, fordi det i virkeligheten er mennesketanker som er blandet sammen med Guds ord, og dermed blir det hele mennesketanker. Derfor må den enkelte ustanselig øve seg i å prøve den kristne lære og tale på Skriftens ord.
Noen skrifttro kristne går til gudstjeneste hvor der er liberale prester. Det kan ha sin årsak i at presten har mange gode menneskelige egenskaper som en respekterer, og derfor har en tillit til sin prest. Men situasjonen er farlig for troen, og det er ikke bare en stående vittighet at en kan høre disse kirkegjengere si: ”Presten vår blir da bare bedre og bedre.” I virkeligheten er det de selv som blir dårligere og dårligere til å høre Guds ord.
For det andre: Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Skriftens guddommelighet finnes ikke hos dem som kaller Skriften Guds ord fordi organisasjonen, presten eller predikanten sier at det er slik. Pass derfor på slike formuleringer som: ”Her i vår sammenheng tror vi at...” Det kan godt være riktig det en tror i den kretsen det gjelder, men vi skal bare være klar over at autoriteten ikke ligger i den kristne oppfatning. Den ligger i Ordet.
For det tredje: Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Skriftens guddommelighet kan ikke finnes hos dem som fornekter Kristi stedfortredende liv og død. Vær derfor på vakt overfor predikanter som gjerne taler varmt og trosstyrkende om Gud Fader og hans omsorg for det enkelte menneske, men ikke, eller kun perifert taler om Jesus. Ofte påstår disse predikanter rett ut at Gud ikke behøver å forsones gjennom sin sønn. Gud elsker nemlig umiddelbart, sies det. Men sannheten er at den kristne tro er troen på den korsfestede og oppstandne Kristus, han som ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud (2 Kor 5,21). Og det er med denne tro Den Hellige Ånd gjør sin gjerning i menneskehjertet, som gir evnen til å mene det som er rett om Skriften.
For det fjerde: Alle som ser Skriften som guddommelig og sann, fordi den selv sier at den er det, har Den Hellige Ånds indre vitnesbyrd i sitt hjerte.
Imidlertid har mange kristne problemer på dette området, fordi en mener at Den Hellige Ånd ennå ikke har tatt bolig i hjertet. En sukker derfor etter å motta Ånden som skal gi kraft til å tro og leve som en riktig kristen med mye seier i troen og kun få nederlag. En lengter etter den dag det skjer.
Til dette er å si at de som mener at de eier Den Hellige Ånds vitnesbyrd i sitt hjerte uten å ha full tillit til Ordet, har fart vill. Slik er de kristne som tror Skriften som den urokkelige sannhet, men mener at de ennå ikke eier Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Skriftens guddommelighet, også fart vill. Misforståelsen består i at en ikke setter likhetstegn mellom Den Hellige Skrift og Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Skriftens guddommelighet. Disse to ting går ut på ett, for ikke noe menneske tror på Guds ord av seg selv. Det naturlige menneske tror verken på lovens knusende dom eller på evangeliets trøsterike løfter om syndenes forlatelse for Kristi skyld, slik som det går frem av Skriftens ord.
Om nå et menneske tror både på det skriftord som taler om den evige fordømmelse, og det skriftord som lover syndenes forlatelse for den korsfestede Frelsers skyld, så er det ene og alene Helligåndens verk i menneskehjertet.
I følge Skriften er Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Skriftens guddommelighet ikke først til stede når den viser seg i følelsene. Hos de kristne er det tider hvor de kan erfare Skriftens sannhet og guddommelighet så sterkt at de blir overveldet av denne opplevelse. Men det skal understrekes at det ikke bare er under disse sterke og gledesfylte følelsesopplevelser at Den Hellige Ånds vitnesbyrd om Skriftens guddommelighet er til stede.
”Den som tror på Guds sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud har vitnet om sin Sønn” (1 Joh 5,10).
Denne spesielle opplevelse i følelseslivet hører i virkeligheten til fruktene av troen på Skriftens sannhet. Gledesopplevelsen skyldes at Den Hellige Ånd allerede har vært – og er til stede – i hjertet og har skapt troen. Denne tro er skapt utenom følelsene og før følelsene. Og det er Den Hellige Ånds tilstedeværelse i hjertet, og ikke følelsene, som sørger for at hjertet fortsatt har tillit til Skriftens ord. Vi kan ikke skille Helligånden fra troen, i det han selv er den kraft i Ordet som gir oss tillit til Ordet.
Konklusjon: Den Hellige Ånd, som opprinnelig talte Ordet til profeter og apostler, fortsetter til den siste dag å være forent med Ordet. Gjennom Ordet virker han den tro som tror for Ordets egen skyld, og ikke pga. fornuft, følelser eller fordi den kristne omgangskrets, predikanten eller teologien har sagt at slik er det. På den måten får Skriften høyeste autoritet for den enkelte.
(Oversatt fra dansk)