Artikel nr 10 fra blad nr 6-2007
Emne: Sang.
Den tro som Jesus favner

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.


Den tro som Jesus favner  

Av Hans Adolph Brorson

Den tro som Jesus favner og hjertet rense kan,
den tro hvormed vi havner i himlens frydeland,
den tro er sterk og må til offer være rede
i sorger og i glede sin prøve kunne stå.

Men gjør deg ingen tanker om troen i ditt sinn
hvis du med vilje vanker i verdens lyster inn!
Vil du ha fred og ro og vil du ikke stride
mot synden, må du vite: Du har slett ingen tro!

Den tro som vil med lempe og uten møye frem,
den tro som ei vil kjempe seg gjennom verden hjem,
den tro er død og kold, ei verd en tro å nevne,
har ingen kraft og evne mot Satans pil og skjold.

Vår tro, om den er liten, så er den dog av Gud.
Stå derfor sterk i striden mot alle Satans skudd!
Vår tro er dog den seir som verden overvinner,
som alle lyster binder og spotter Satans leir.

Den kan vel også slukkes i hjertet ganske ut,
når viljen den forrykkes og viker fra sin Gud.
Men vil det svake sinn sin Jesus ikke slippe,
så står den som en klippe mot opprørt hav og vind.

Frisk opp, du svake hjerte, og fatt et freidig mot!
La det kun koste smerte, ja, ære liv og blod!
Hold du deg alltid nær til Kristi kors og vunder,
så ligger Satan under med hele mørkets hær!

Det er en sak å merke til trøst i kampens tid,
de svake, de blir sterke i aller største strid.
Jo verre det går til, jo mere skal du vinne
og større styrke finne, når du kun stride vil.

O, du min lyst og ære, min Gud og Frelser god,
jeg din vil evig være, det gjelder liv og blod!
La komme hva som vil! Jeg vil på Jesus lite
og intet annet vite enn høre Jesus til.