Artikel nr 4 fra blad nr 6-2007
Emne: Dikt
Englesongen

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Gunvor Grødem

Sjå, nokre slitne arbeidsmenn
sat nattevakt for buskapen.
Så kvakk dei til av ljoset mildt;
ein Herrens engel kom så stilt.

Der stod dei, redde, – i ein glans,
eit ljos dei ikkje trudde fanst.
-Ver ikkje redde, sjå eg har
godt nytt frå himlens Gud og Far:

I dag er fødd ein Frelsar stor!
Og sjå! – Eit veldig englekor!
Den mørke natta vart som dag, –
Kva var det desse song ilag?

For første gong på denne jord
Fekk nokon høyra slike ord!
Om fred på jord og frelse sann,
for alle folk i kvart eit land!


Det song i hjarta deira då
Dei snakkast om å gå og sjå!
Til barnet glad dei gjekk avstad
og fann det slik som englen sa.

Og englesongen bar dei med
når dei til arbeids for med fred.
Og seinare gjekk englesong
frå sjel til sjel, ja gong på gong

No er han nådd til deg og meg,
– han må ei tagna her hjå deg!
Nei, tonen aldri tagna kan:
No er han fødd, vår Frelsarmann!

Me òg må ut i natta svart,
med himmelbodet mildt og klart.
Om mørkret råder over alt. –
så må me vera ljos og salt.

Og engletonen lyda skal,
for alle folk i verda all,
frå sjel til sjel, eit veldig kor:
No er han fødd, vår Frelsar stor!

Av Gunvor Grødem