Artikel nr 2 fra blad nr 6-2007
Emne: Andakt
Dette hellige evangelium

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Axel Remme

Innledningen til lesningen av evangelietekstene i gudstjenesten tjener som tema for denne andakten. For det er ”det hellige evangelium vi igjen skal lese, høre og forkynne i høytiden. Det bærer bud om nåde og fred for menneskeslekten, og er Guds gledelige melding til vår jord. Et budskap ”for alt folket”. 

Dette er noe som ikke tæres av tidens tann, ikke rammes av elde eller forringes ved bruk. Blant det uslitelige, holdbare, juvelsterke og skjønne, er evangeliet. Sine 2000 år til tross, det er like nytt og godt selv om det er så velkjent og brukt. Og dertil er det fremdeles aktuelt. Også i vår tid trenger hvert eneste menneske dette evangelium. Ikke bare som noe godt å høre, men enda mer som noe livsnødvendig å ta imot. 

Evangeliet er Gud-gitt, derfor er det så innholdsfylt og dyrebart. Ingen kan tappe det for sin verdi eller forringe det. Mytologisering, romantisering eller kommersialisering av det, forandrer ikke dets kvalitet og egenskap. Høytidens evangelium har tålt alle påkjenninger, all vantro og misbruk. Det guddommelige er ikke angripelig av det menneskelige, men forblir likedan. Den som prøver å ramme Gud, rammer seg selv. Ingen kan ødelegge dette hellige evangelium. Men enhver kan ødelegge seg selv ved ikke å ta imot det. Den som åpner seg for det, vitner frimodig som Paulus: ”Jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.” 

I Det nye testamentet brukes ordet ”evangeliet” om selve frelsesbudskapet. Sett i forhold til Det gamle testamentet er evangeliet det glade budskap om at den lovede Messias er kommet. Med ham er Guds rike kommet nær. Evangeliet er det samlede uttrykk for hele innholdet i den frelsesåpenbaring Gud gir i Bibelen. Jesus både forkynner og er i sin person evangeliet. ”Guds evangelium” handler om hans Sønn, “han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og etter herlighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.” (Rom.1,3-4) 

Han er ”Gud åpenbart i kjød.” (1.Tim.3,16) 

Et av de mange Luther-ord om dette bibelbegrep lyder slik: ”Evangeliet er et glad og trøsterikt budskap, som når en rikmann lover en fattig tigger tusen gylden. Det vil for ham være et evangelium, et lykkelig budskap, som han nok gjerne ville høre og bli hjerteglad av. Men hva er gull og gods mot denne trøstefulle og nåderike preken, at Kristus tar seg av oss?” 

Ja, nettopp det gjelder evangeliet. Den evige Gud og Far bryr seg om alle mennesker. Derfor overlot han oss ikke i fall og nød. Men i sin evige kjærlighet kom han alle til unnsetning ved å sende sin Sønn. Kristus fødtes inn i verden for å ordne vårt forhold til Gud. Ved å komme i menneskers skikkelse ble han en av oss og ett med oss. Som det fullkomne, syndefrie menneske kunne han være vår stedfortreder og tok på seg syndeskyldens ansvar og onde følger. 

Det glade budskap er bud om at det er født oss ”en frelser”. ”En stor glede” som overgår alt annet og som er for alle. ”Dette hellige evangelium” gjelder og forkynnes fremdeles. ”På stormvinger bæres hans bud” til stadig flere folk. Nådens budskap med fred og håp. Du vet vel ikke bare om det, men eier det som den dyreste skatt det er?