Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
I denne artikkelen skal vi kort se på det okkulte fenomenet astrologi i lys av Bibelen, Guds Ord. Begrepet astrologi kommer av det latinske ordet aster som betyr stjerne (jfr tegneseriehelten Asterix). Astrologi presenteres gjerne av dens mer seriøse tilhengere som nøktern vitenskap. Mange mennesker ser heller ikke noe religiøst ved den. Astrologien er kanskje vår tids mest utbredte form for "hverdagsokkultisme". Mange mennesker leser regelmessig de horoskopene som vi kan finne i en rekke av våre ukeblader og aviser. På internett er det også mange nettsider om astrologi.
Ukebladastrologi er vanlig i Norge. Vi skal kort kommentere den senere i artikkelen. Mer seriøse astrologer tar avstand fra disse. De mer seriøse astrologene skiller mellom såkalt mondal astrologi som innebærer forutsigelse av viktige verdenshendelser, og såkalt natal astrologi som dreier seg om forutsigelser for enkeltindividet.
Astrologi regnes som en retning innen okkultismen. En grei definisjon på okkultisme er: Samlebetegnelse på ulike ritualer som gir kontakt med skjulte krefter og den skjulte virkelighet (av occultus som betyr det skjulte). Okkultismen er gjerne esoterisk. Det betyr at bare den innvidde okkultist får del i den okkulte kunnskap og hvordan den skjulte verden fungerer. Okkulte retninger opererer gjerne med dobbelt sett kunnskap. En viten for dem "utenfor" og en annen og den egentlige kunnskap for dem "innenfor".
Babylonerne hev det at stjernene var guddommelige. Universet var en uendelig guddommelig organisme. Nyere astrologer tenker ikke lenger slik. I dag forklares astrologiens krefter med at planeter og stjerner bringer frem kosmisk energi eller magnetfelt. Uansett oppfatning så virker kosmos der ute på jorden her nede. Himmellegemene har innfiytelse på livet til hvert enkelt menneske på jorden. Universet er satt sammen av fire (fem) elementer: Ild (eter), vann, luft og jord. Eterplanet er det øverste. Mennesket er sammensatt av de samme elementene, og eteren i stjernehimmelen drar mennesket mot den himmelske verden. Som der oppe så her nede. Det som skjer ute i det store makrokosmos, har betydning for det lille mennesket med sitt mikrokosmos. Alt henger på et vis sammen.
Paracelsus (Theophrastus von Hohenheim) 1493-1541, mente at planetene tilsvarte indre sjelskrefter hos mennesket. Den svenske religionsviteren Håkan Arlebrand mener at å studere stjernene astrologisk blir det samme som å sondere sjelens dyp. Han tror det er flere mennesker som er overbevist om at astrologien fungerer som et psykologisk hjelpemiddel, heller enn å fastslå en persons karakter, eller analysere hendelser i fortiden.
Astrologene arbeider ut fra Ptolemaios' verdensblide fra ca 150 e. Kristus når de gjør sine beregninger. Jorden er midtpunktet i solsystemet. Planetene går rundt jorden i baner i hvert sitt plan. øverst er stjernehimmelen med fiksstjemene.
Stjernebildenes påvirkning skjer i kombinasjon med planetene. De 12 stjernebildene (det finnes et 13 bilde, men det ødelegger systemet) i Zodiaken (Dyrekretsen) stammer opprinnelig fra en oppdeling i babylonsk religion for 2500 år siden.
Ved opplysninger om nøyaktig fødested og tid, hevder astrologene å kunne lese det enkelte menneskets karakter og livsløp. Horoskopet har sitt utgangspunkt i de 12 stjernebildene i dyrekretsen. Disse tolv tegnene har ulike betydninger (Tyren, Vekten, Tvillingene, Jomfruen osv.). Ut fra disse stjernebildene blir det avledet en assosiasjonsrekke. Denne rekken blir tolket av astrologen. De 12 tegnene representerer ulike grunnleggende karaktertrekk, mens planetene som befinner seg innenfor stjernetegnene, betegner individuelle anlegg. Men enda er ikke astrologen klar for å stille det endelige horoskopet. Den viktige ascendenten må tas hensyn til. Med ascendenten forstår astrologen den planeten eller det stjernebildet som står nøyaktig i øst i fødselsøyeblikket. Denne ascendenten bruker astrologen videre for å dele stjernehimmelen opp i 12 hus. Husa viser helt nøyaktig hvordan universet ser ut på det stedet horoskopet er beregnet for.
Svært mange mennesker leser horoskopene i ukeblader og aviser. Noen få tar disse forutsigelsene på alvor, noen tror på litt av dem, mens resten ser på dem som en slags underholdning. Det som imidlertid er bekymringsfullt, er at unge mennesker i stadig økende grad tar astrologien på alvor. Særskilt gjelder dette jenter og unge kvinner. Følgende tall gir grunn til uro. I 1998 hadde hele 78 % av det norske folk en stor eller liten interesse for horoskop. I 1987 trodde 18 % av nordmennene på astrologi. Mellom unge kvinner trodde 50 % på astrologi samme året! 10-12 år senere tror 23 % av nordmennene på astrologien. I 1999 sa 18 % at de var interessert i å les e om horoskop i ukeblader.
Hvorfor er det blitt slik? Forklaringene er mange. En viktig årsak er at i de siste 40 årene har det vært et sterkt innsig av nyreligiøse, hedenske og magiske tanker i Norge, som i den vestlige verden forøvrig. Dette har sammenheng med at Norge er blitt stadig mer avkristnet, hedenske religioners misjonsvirksomhet, globaliseringen, innvandring og medienes fokus på nyreligiøsitet. Det som vi samlet sett kan kalle for nyhedenskapet, flytter inn der kristen tro flyttes ut. Mennesket er like uhelbredelig religiøst som før. Der den sanne Gud blir avvist, møter Satan opp med alle sine forkledninger!
At såpass mange leser ukebladhoroskoper, kan i tillegg forklares med at disse horoskopene av og til slår til! Hvordan kan det ha seg? Forklaringen er enkel. Denne artikkelforfatteren har selv analysert en rekke horoskoper. Et fellestrekk ved dem var at de såkalte forutsigelsene alltid tok opp tema som er meget aktuelle for alle mennesker. Det handlet om yrkesliv, familieliv, vennskapsrelasjoner, kjærlighetsforhold og økonomi. Horoskopene var formulerte i slike generelle vendinger at hvem som helst kunne kjenne seg helt eller delvis igjen i disse. Da er det ikke det minste rart at noe av det synes å ha gått i oppfyllelse! Noe måtte bare treffe.
Det er ingen som vet hvor det symbolske innholdet til å tolke et horoskop kommer fra. Vi regner bare med at astrologien dukket opp som en okkult vitenskap hos babylonerne for over 2500 år tilbake. Indisk og kinesisk astrologi har sine egne systemer å forholde seg til. Når det gjelder de 12 stjernebildene i Zodiaken, så er det heller ingen som kan gi noen forklaring på hvorfor akkurat disse stjernebildene skal være så vesentlige. Dessuten finnes det et trettende stjernebilde som like godt kunne ha vært inkludert mellom de 12 bildene som er der fra før. Det trettende er den såkalte slangebæreren. Men et bilde til vil jo forstyrre det spesielle 12 tallet! Andre hevder at det er 4, 14 eller 24 stjernetegn.
En tredje kritikk kan rettes mot selve det verdensbilde som astrologien bygger sine fantasterier på. Ptolemaios sitt verdensbilde fra ca år 150 e. Kristus blir brukt. Det er ikke forenlig med moderne astronomi. Ptolemaios' verdensbilde satte jorden i sentrum (geosentrisk), mens vi i dag vet at solen er sentrum i vårt solsystem (heliosentrisk verdensbilde ). I løpet av de 1850 årene fra Ptolemaios' tid har vårjevndøgn forskjøvet seg i forhold til dyrekretsens tegn. Astrologene beregner følgelig ut fra et univers som ikke eksisterer!
Det er foretatt en rekke undersøkelser av astrologene og deres forutsigelser. Vitenskapelige tester har vist at astrologien ikke kan tas seriøst. Vi nevner et eksempel. Ved et tilfelle skulle astrologer finne ut hvilke personer som hørte til to ulike grupper. Det var plukket ut 301 harmoniske og lykkelige mennesker og 301 selvmordskandidater. Disse personene ble da blandet. Astrologene kom ingen vei. De var totalt hjelpeløse.
Vi kan altså ikke tolke noe som helst ut fra stjernenes og planetenes posisjoner slik som astrologene påstår. Deres forutsigelser er vilkårlige. De tolkes ut avet system ingen spesiell autoritet står bak. Det er ingen grunn til å ta noe av dette seriøst for en bibeltro kristen, eller andre for den saks skyld. Men det er en side ved astrologien vi som kristne ikke må være blinde for. Det er dens åndelige og demoniske side. Det okkulte drar nemlig på det falne og syndige mennesket.
Som vi har sert, er astrologien en meget gammel form for okkultisme. Den er omtalt i Bibelen flere ganger. I de fem mosebøkene er ikke astrologien nevnt med sitt konkrete navn, men saken er nevnt en rekke ganger. Herren advarer folket gjennom Moses mot enhver form for spådomskunst. Og det er nertopp det astrologien er. Den vil komme med forutsigelser. I hellighetsloven i 3 Mosebok står det: "Dere skal ikke gi dere av med å tyde varsler eller spå av skyene! " (19,26). Senere står det i Loven: "Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trol1mann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbygelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg." (5 Mos 18,10-12). Å drive med spådom blir satt på linje med trolldom og hekseri. De okkulte virksomheter holdt hedningefolkene i Kanaan på med. Deres motbydelige avgudsdyrkelse var årsaken til at Gud ville drive disse folkene bort, og la israelittene bo i landet i stedet. Jeremias, som var profet i Juda og levde ca 650-580 f. Kristus, taler Herrens ord og sier: "Så sier Herren: Vend dere ikke til hedningenes vei. Vær ikke redd for himmelens tegn, fordi hedningene er redd for dem" (Jer 1 0,2). Israelittene skal ikke være redd for den kunnskap som babylonerne mente å lese ut av himmelen fra dens såkalte stjernebilder.
Noen har ment at det kan finnes støtte for astrologien i Det nye testamentet. I Matteus evangelium kapitel 2 leser vi om de vise menn som kom fra østerland (2,1-12). Disse mennene blir kalt for "magoi" på grunnteksten. Vi vet ikke hvem disse er. De kan ha vært en prestekaste fra de persiske fjellområdene, eller vismenn og rådgivere ved tempIene og det kongelige hoff (Hans K valbein: Marteusevangeliet, Luther Folag 1999 s.80). Det som er helt tydelig, er at disse vismennene er kjent med astrologi. De har sett stjernen til jødenes konge i østen og de er kommet for å tilbe ham (v.2). Astrologi var meget kjent og utbredt i de områdene de kom fra. Det finnes en rekke teorier om Betlehemsstjernen. Den som antagelig har mest for seg, er at det dreier seg om en konjunksjon av planetene Jupiter og Saturn. En konjunksjon har vi når to planetbaner møtes og blir stående nær hverandre. Det som er interessant i vår sammenheng, er at planeten Jupiter ble forbundet med en konge/verdenshersker og Saturn med det syrisk-jødiske området! Men viser denne fortellingen at Gud bruker astrologien for å fremme sitt budskap om sin Sønns fødsel? Nei, for da måtte Gud ha gått imot sitt eget ord i Det gamle testamentet. Det må heller forståes slik at Gud lot disse vismennene "snuble" over sannheten. De kan ha hatt et visst kjennskap til Bibelens profetier gjennom den kunnskap om den sanne Gud og Det gamle testamentet som de bortførte jødene fra Daniels tid og fremover hadde formidlet. Disse astrologene ble heller ikke ledet rett til Betlehem, men endte opp i Jerusalem. Derfra ble de ledet til Betlehem ved hjelp av profetien i Mika 5.
Andre har ment at Jesu ord om at det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerne (Luk 21,25), er en bekreftelse på astrologien. En slik påstand er helt grunnløs. Forklaringen på Jesu ord finnes i Matteus-evangeliet: "Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes." (24,29) Dette kan ikke kalles astrologi akkurat.
Dette verset viser kort det bibelske synet på astrologi. Det er for det første en visdomslære som fanger dem som tar læren til seg. Budskapet er altså ikke nøytralt og ufarlig. Det som er det store alvoret bak alle former for religiøs lære som strider mot Bibelen, er at onde ånder virker gjennom denne læren. I 1 Korinterbrev kapitel 10 skriver apostelen Paulus at det finnes ingen virkelige avguder eller noe virkelig avgudsoffer, men det som hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder (1 Kor 10,19-20). For det andre er astrologi uttrykk for tomt bedrag. Innholdet er tomhet i seg selv. Det er ikke sant. Det er løgn, og derfor bedrar det den som setter sin lit til denne kunnskapen. For det tredje har det opphav i noe mennesker har funnet på. Det er menneskelig tradisjonsstoff som de onde åndene gjør brok av. For det fjerde er det i samsvar med verdens barnelærdom. Verdens barnelærdom er tradisjonelt blitt forstått som loviskhet i jødisk eller hedensk religion (Gal 4,3). Astrologien vil med nødvendighet stenge et menneske ute fra friheten i Kristus, og det leder alltid til åndelig trelldom og loviskhet. For det femte er ikke astrologien etter Kristus. En astrolog har ikke bruk for frelsen i Jesus Kristus. Han klarer seg med stjernehimmelen. Astrologien er ikke i samsvar med evangeliet. Jesus har ikke gitt oss astrologien som en vei til Gud og frelsen. Han har gitt oss sin egen person til frelse. Jesus Kristus er veien og sannheten og livet!
Det er ikke gitt noen mennesker å spå om fremtiden. Hva fremtiden vil bringe, kjenner bare Gud. Ut fra vitenskapelige målinger og observasjoner kan man til en viss grad forutsi f.eks. værfenomener og lignende, men dette er noe helt annet enn spådomskunst. En kristen kan derimot hente kunnskap om hovedlinjene for fremtidens historie fra Bibelen.
I lys av Bibelens endetidsbudskap skal vi være klar over astrologiens fare. Like før Jesus kommer igjen, vil det skje en oppblomstring i interessen for det okkulte. Den siste tids store forfører og fiende av Jesus Kristus, Antikrist, vil benytte seg av sine okkulte evner for å villede jordens folk. I den forbindelse vil han utføre mirakler som kan koples sammen med astrologien. I Johannes åpenbaring kapitel 13 leser vi: "Og det gjør store tegn. Til og med får det ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øyne".
En forvillet menneskehet borte fra Gud og sannheten, forført av astrologi og andre okkulte retninger, vil omfavne Antikrist. Bibelens rystende alvor mot all form for avgudsdyrkelse lyder også fra Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring: "Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere - deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den annen død" (Ap 21,8).
Bibelen avviser astrologien. Men det er en annen stjerne som den som tror på Jesus skal rette sin oppmerksomhet mot. Det er morgenstjernen.
Jesus, vår Frelser, kalles to ganger i Johannes Åpenbaring for morgenstjernen. Til menigheten i Tyatira sier Jesus at han vil gi hver den som seirer, morgenstjernen. Morgenstjernen er den første stjernen som lyser på himmelen etter at natten er forbi og den nye dagen bryter frem (Ap 2,28 og 22,16). Verset kan bety at Jesus vil gi seg selv til den som seier, eller at den som seier, vil få del i Jesu herlighet. I Bibelens siste kapittel kaller Jesus seg selv for den klare morgenstjerne (Ap 22,16). Han er den som skal komme igjen og starte den nye evige dag. Bibelen slutter ikke med en ende, men med en ny begynnelse. Den begynnelsen er Jesus selv! Det nye livet er i ham! Han er vår morgenstjerne og ledestjerne!