Før vi prøver å gi et svar på dette alvorlige spørsmål, skal vi høre noen viktige ord fra Bibelen.
Åp 3,1: ”Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død.”
Dom 16,20: ”Da sa hun: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet da opp av søvnen og sa: Jeg skal nok gjøre meg fri denne gangen som før og slite meg løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.”
Amos 5,21-23: ”Jeg hater og forakter de høytider dere feirer, og festene dere holder byr meg imot. For om dere ofrer meg brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, jeg ser ikke på deres fredsoffer av gjøkalver. La meg slippe dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.”
Jesaja 1, 13-15: ”Kom ikke mer fram med unyttige matoffer! Det er en motbydelig røkelse for meg. Nymåne og sabbat, festforsamling – jeg tåler ikke høytid og urett sammen. Deres nymåner og fester – min sjel hater dem. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem. Og når dere brer ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Hvor mye dere så ber, hører jeg ikke. Deres hender er fulle av blod.”
Jeremia 7, 1-4: ”Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: Still deg i porten til Herrens hus og rop ut dette ord og si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Bedre deres veier og deres gjerninger! Så vil jeg la dere bo på dette sted. Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!”
Andre eksempler kunne også nevnes. Hvorfor stiller jeg så dette spørsmål som står over denne artikkel? Fordi tilstanden kan være helt annerledes enn vi selv tror!
Jeg er meget redd for at den ”nye lovsang” er et uttrykk for at vi mennesker kan skape noe som vi tilsynelatende mangler i mange av våre forsamlinger i vår tid. Det skal være noe mer lovsang. Vi må altså sørge for å skape det. Men det kan vi bare ikke gjøre ved å endre litt på formene. Det er å velge en feil vei. GUD MÅ SKAPE LOVSANGEN. Selve ordet ”skape” betyr ”å frembringe av intet”. Det må altså skje ved å høre GUDS ORD. Det er en helt annen vei å gå. Og det medfører at det slett ikke er sikkert at alle vil høre og ta imot. Noen vil faktisk slett ikke kunne synge den sanne lovsang.
Åp 14,3: ”Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden.” Det er altså ikke alle som uten videre kan synge sann bibelsk lovsang. En må være frelst av Jesus. Og der er en ikke bare fordi en går på møter. Mat 25,1‑3: ”Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen Men fem av dem var uforstandige og fem kloke. De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg.”
Hvor går så veien i stedet for å forsøke å skape en lovsang som det ikke nødvendigvis er dekning for? Den går tilbake til forkynnelsens dårskap. En forkynnelse av ”lov og evangelium” slik at mennesker blir klar over at synden er en fiende som atskiller en fra Gud og slik at syndenes forlatelse blir det aller mest dyrebare for meg. Da vil jeg gjerne synge lovsang. Men det krever altså at vi ikke forsøker å ta en snarvei til lovsangen. Jeg er redd for at vi kan være med på å skape ”uforstandige jomfruer” i stedet for ”gjenfødte kristne”. Vi er i stor nød. Må Gud forbarme seg over oss!
(Oversatt fra dansk)