I vår tid så er det mange unge kristne som får problemer i sitt kristenliv, spesiellt når «den gode følelsen» uteblir.
Våre følelser kan svinge som dag og natt, og om det skulle være opp til vårt følelsesliv, så hadde det vært umulig å oppnå sann frelsesvisshet.
Enkelte perioder så kan vi føle at vi er skikkelig «på høyden» - Bibellesingen er bra, og bønnelivet er varmt og åpent.
Men enkelte ganger så føler vi oss «helt på bunnen» - Bibellesingen er dalende, bønnelivet tomt og kaldt, og lysten til å høre forkynnelse av Guds Ord er på et lavmål.
Når dette skjer, da er det vanskelig å ha frelsesvisshet. Spørsmålene sniker seg innpå: Er jeg frelst? Gjelder Jesu grenseløse nåde også for meg?
Den gode følelsen er borte – og frelsesvissheten også!
La oss takke for at Herren ikke har latt følelsene våre være frelsesgrunnen!
Frelsesgrunnen er Jesu død på Golgata – for syndere! Og dette gjelder, selv om våre følelser ikke føler det slik. Du skal få slippe å lete etter «den gode kristne følelsen» i deg selv, for vi har det skriftelig, i Guds Ord!
Rom 1, 17; «for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.»
I Sangboken, på nr. 273, så kan vi lese C.O Rosenius vitnesbyrd:
«Men jeg har lært betrakte; hos Gud det skifter ei. Jeg har nå lært forakte; mitt hjertes ja og nei»
Det er denne lærdom vi alle trenger å få tak i, om vi er i livets startsfase eller om vi er i livets sluttfase. Vi kan åpne vår Bibel, og lese hva Herren sier om seg selv, om frelsen, og om det evige håpet, i «vårt hjemland i Himmelen» (Fil 3,20a)
Og det som er det herlige med det skrevne Ord, er at det er det samme igår og i dag, ja faktisk til evig tid. Salmisten skildrer Guds Ords troverdighet slik: «Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.» (Sal 119,89)
Slå opp i din Bibel i dag. Slå opp i din Bibel i morgen, over imorgen, neste helg, neste år – du vil gjøre en fantastisk oppdagelse: Guds Ord er uforandrelig. Du kan lese om at frelsen er fullbragt, at det som skal gjøres, allerede er gjort – ved Jesu soningsdød på Golgata, for syndere (Luk 5,32)
Rom 8, 3: «For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet»