”Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Luk 12,34).
En ridelærer oppmuntret en engstelig elev som var redd for å ri over et hinder: ”Kast først hjertet over, så følger kroppen av seg selv.” – Det var akkurat dette Jesus kalte den rike yngling til, idet han lovet ham en skatt i himmelen, dersom han ville følge Jesus. Og det var da den bortkomne sønn ”kastet hjertet sitt over” det som ville hindre, og besluttet å vende hjem som en tigger i tillit til sin fars kjærlighet, at det nye liv begynte. – I et gammelt segl var det inngravert en stjerne med ordene: ”Ved himmelen henger jeg på jorden lyser jeg”. – Både vårt hjerte og vårt liv blir lyst når vårt hjerte henger ved himmelen. Allikevel er det ikke vi som skal trekke himmelen til oss, men det er himmelen som blir tiltrekkende for vårt hjerte. – Pearl Buck skrev om sin far som misjonær i boken ”Den gode strid” at ”han bar en svøpe i sitt eget hjerte”. Det svarer til apostelens vitnesbyrd om at ”Kristi kjærlighet tvinger meg”. – En kjærlighetens svøpe i hjertet virker slik at man kan ikke slå seg til ro med at man selv har det godt. Nei, det blir en svøpe mot egenkjærligheten i vår gamle natur. Når vår skatt er i himmelen, får vi et hjerte som flyter over av himmelliv, for hva hjertet flyter over av, det taler munnen.
– Historien forteller om kongen av Lydia at han hadde en sønn som var stum. Under en krig ble hovedstaden beleiret. Da fikk sønnen se at en fiende kom snikende og sprang mot faren bakfra for å drepe ham med et sverd, og med en gang ropte gutten: ”Skån ham! Det er kongen, det er far!” – Det var kjærligheten som løste tungen så han kunne snakke. Et mirakel, ja, et under hadde skjedd. – Når Jesus og himmelen blir vårt hjertes hovedsak, da går det som vi synger i salmen:
”Når himlen bliver kjær og lys og yndig, da bliver Herrens hær i striden myndig.”