I mange hundreår har Norge hatt kristendommen og kristne verdier som fundament for samfunnslivet. Men sterke krefter arbeider for å forandre på dette forholdet. Norge har blitt et flerkulturelt samfunn hvor forskjellige åndsretninger, ideologier, religioner, religiøse oppfatninger og livssyn er toneangivende.
I denne sammenheng er toleranse og relativisme moteord. En skal ikke snakke om absolutte sannheter og verdier lenger. Alt er relativt og den enkelte må selv avgjøre hva som er sant og rett bare det ikke skader andre. Som en følge av denne relativismen, skal alle oppfatninger og livssyn bli møtt med toleranse. Her kommer imidlertid problemet med kristendommen og de kristne verdier. Kristendommen bygger på absolutte sannheter og verdier. Dermed passer den ikke inn i dagens herskende globale forståelse av menneskeheten.
Følgelig må kristendommens absolutter nedgraderes og omtolkes og tilpasses det moderne samfunnsliv, eller rett og slett forkastes.
Disse tanker ser vi tydelig i den rød/grønne regjeringen, hvor sosialistene er dominerende.
Sosialistene har alltid stått kristendommen imot. Arven fra Marx om at religionen er opium for folket, slumrer i enhver bevisst sosialist. For dem ligger ikke “synden” i mennesket, men i samfunnsstrukturen. Derfor gjelder det å omforme samfunnet, da vil nemlig alt bli godt. Men et av de største hinder for denne omformingsprosess ligger, som sagt, i kristendommen og de kristne verdiene.
Professor Edvard Bull, nestformann i Det norske arbeiderparti, skrev i 1923 boka: “Kommunisme og religion". Han sier blant annet: “Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsakf” Videre sier han: “Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape en sosialistisk skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst” - “Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk”
På bakgrunn av dette sitat er det lettere å forstå hvorfor sosialistene er så imot friskoler og hjemmeundervisning for barn.
I de siste 30-40 år har vi også fått flere lover som er i konflikt med det kristne menneskesyn. Vi vil bare nevne abortloven, likestillingsloven og partnerskapsloven. De bryter fullstendig med Guds Ord og innfører fremmede og livsfiendtlige tanker og ideer.
Når en skal omforme et samfunn og et folk, må en begynne tidlig. Barna og de unge må omformes og ikke bli møtt med absolutte sannheter og verdier, men med relative verdier hvor den enkelte kan ta til seg oppfatninger og ideer fra alle åndsretninger og livsanskuelser, (jvf. Krl -faget).
Da er det også viktig at ikke foreldrene og heimen får blande seg for mye inn i hva skolen underviser i. For mange foreldre er tradisjonelt konservative og ikke progressive nok. Følgelig er de en hemsko for den målrettede utvikling.
I den nåværende formålsparagrafen heter der: “Grumlskolen skal i samarbeid med heimen hjelpe til med å gi elevane en kristen og moralsk oppseding”. I forslagene til ny forrnålsparagraf er ordet “oppseding” eller oppdragelse byttet ut med “opplæring”. Dessuten er ikke heimen nevnt i det hele tatt i noen av de nye forslagene. Når det gjelder den kristne forankringen, så er den enten sterkt svekket eller fullstendig fjernet. I to av forslagene er ikke ordet “kristen” tatt med, mens i de to andre forslagene heter det at skolens grunnleggende verdier skal være “menneskerettigheter, kristendom og humanisme".
Det såkalte Bostadutvalget som ble nedsatt for å komme med forslag til ny formålsparagraf i skole og barnehage, ønsket innspill fra den jevne mann om deres forslag. Dette ville vi gjerne benytte oss av. Derfor ble det dannet en arbeidsgruppe på tre personer, Øyvind Fonn, Dag Rune Lid og undertegnede, som utarbeidet en høringsuttalelse: “Ja til fortsatt kristen formålsparagraf” og satte i gang en underskriftskampanje.
Vi vil her gjengi noe av den pressemeldingen som ble sendt ut i den forbindelse:
“Arbeidsgruppen som har utarbeidet høringsuttalelsen Ja til fortsatt kristen formålsparagraf er bekymret over ansvars- og verdiforskyvningen som utkastene gjenspeiler. Skolen har alltid arbeidet ut fra det mandatet foreldrene har gitt den. Hovedansvaret for å gi barnet opplæring har alltid vært regnet som foreldrenes. Dette kommer også tydelig frem i FNs menneskerettserklæring. Denne foreldrerett til å bestemme undervisning for sine barn vil ikke være sikret på samme måte som før, med forslagene til nytt formål for opplæringen. Når det gjelder svekkelsen av det kristne verdigrunnlaget, mener arbeidsgruppen at skolen legger seg på kollisjonskurs med dem som har gitt skolen sitt mandat, nemlig foreldrene. Majoriteten, over 90 %, har en formell tilknytning til en kristen kirke, derav over 85 % til Den norske kirke. Når staten går inn og påtar seg ansvar for barns opplæring, skal den sørge for at undervisningen støtter opp om foreldrenes religiøse oppfatning og livsanskuelse. Dette fremgår av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950. Grunnlovens § 2 forplikter de foreldre som bekjenner seg til den evangelisk lutherske tro å oppdra sine barn i den samme troen. I dåpen har foreldrene lovet en slik oppdragelse, og skolen må ikke legge opp til en opplæring som kan bryte med majoritetens religiøse oppfatning. Det betyr ikke at skolen skal lære opp til en bestemt tro, men at verdiene den formidler, først og fremst skal være forankret i kristendommen. I høringsuttalelsen formuleres dette synet slik: “Formålsparagrafen(e) må derfor først og fremst ivareta det store flertall, og for øvrig gi rom for at minoritetene i vårt samfunn sikres rettigheter i tråd med internasjonale avtaler.”
Sakens kjerne er om vi fortsatt skal ha en kristen formålsparagraf i skole og barnehage, eller om vi skal erstatte den med “menneskerettane” eller på “grunnleggj ande menneskerettar” som to forslag til formålsparagraf har. Selv om vi bygger på en 1000-årig kristen tradisjon, så er det noen som vil fjerne hele den kristne tradisjon fra skolen. Med andre ord vil det verdsliggjøre skolen, og barna skal læres opp til å være nøytrale i religiøs sammenheng. Men det er en umulig selvmotsigelse. Ingen opplæring kan være nøytral; enten regner en med en Gud eller så regner en ikke med Gud og får følgelig en ateistisk opplæring. Noe som passer godt for generalsekretæren for Humanetisk forbund, som er medlem av Bostadutvalget. Hun har åpenlyst tatt til orde for avskaffelse av den kristne formålsparagrafen.
Det er imidlertid oppmuntrende å høre at over 20 000 mennesker har skrevet seg på lister, sendt SMS eller skrevet seg på det nettbaserte oppropet om fortsatt kristen formålsparagraf.
I tillegg har en krets av Den Indre Sjømannsmisjon i Nord-Norge hatt sin egen underskriftsaksjon hvor det heter: “1. Nei til fjerning av det kristne fundament i grunnskoleloven. 2. I stedet bør man innføre den gamle ordningen med skikkelig kristendomsundervisning og fullt fritak for foreldre som ikke vil at barna skal delta i denne”
Vi står ved en skillevei. Skal vi fortsatt få regne med Gud og de kristne verdier i samfunnslivet, eller skal sterke krefter få fullføre sitt opprør mot Gud og hans livslover og utestenge ham fra skolen og avkristne folket vårt. Med andre ord frarøve våre barn Guds velsignelse over livet og berede veien for Antikrist. For alle som vil fjerne den kristne formålsparagraf, ledes, bevisst eller ubevisst, av Antikrists ånd.
Derfor må vi vende oss til Herren i vår nød. Vi må bekjenne som profeten Daniel i sin tid gjorde: “Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet”, Dan 9,5-6.”Herre! Vi må skamme oss, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg,” Dan 9,8.
La oss vende oss til Herren med vår synd, nød og urolige tanker for den oppvoksende slekt.
Godt å vite at Herren hører bønner, men vi må være tålmodige og vente på hvordan han vil svare oss i sin tid.