I slutten av bergprekenen i Matteus 7 forteller Jesus om to som skal bygge hus. Den ene bygger huset sitt på fjellgrunn. Den andre bygger huset på sand. Det første huset tålte både regn, flom og vind. Det gjorde ikke det andre. Det falt og fallet var stort (Matt 7,25-27). Husene var bygget på totalt forskjellig grunn. Den ene grunnen holdt. Den andre ikke. Den mannen som bygde sitt hus på fjellgrunn var en forstandig mann som hørte Jesu ord og gjorde etter dem. Mannen som bygde på sandgrunn hørte også Jesu ord, men han gjorde ikke etter det han hørte. Derfor ble fallet så stort. Han forkastet Jesu ord.
Det er egentlig ikke tale om å bygge et hus av tre og stein i denne teksten. Der er noe langt viktigere enn det Jesus taler om. Han taler om hva disse to mennene hadde som grunnvoll for sine liv her i verden, og evigheten bak død og grav. Den første hørte Jesu ord og tok dem til hjertet. Han bygde hele sitt liv og fremtid på Guds Ord. Han ble frelst for tid og evighet. Den andre hadde den samme mulighet til frelse og evig liv, men forkastet det han hørte. Derfor gikk det galt her i tiden og i evigheten. Fallet var stort, sa Jesus. Det betyr at denne mannen gikk evig fortapt. Et større fall kan ikke tenkes for et menneske enn å bli evig utestengt fra Guds rike.
Hvorfor gikk det så galt for mannen som bygde på sand? Jo, hele livsprosjektet ble bygget på feil grunnvoll. En grumlvoll er det fundamentet som et byggverk, eller et hus blir reist på. Grunnvollen bærer hele bygningen. Grunnvollen er helt avgjørende om byggverket skal bli stående.
Det er bare en grunnvoll livet vårt som kan bli bygd på om huset skal stå seg. Denne grunnvollen er Jesus Kristus og hans ord. Jesus er livets og frelsens grunnvoll for en kristen, og han er grumlvollen for den kristne menigheten: For ingen kan legge en annen grunnvoll eml den som er lagt, det er Jesus Kristus (1 Kor 3,11).
Gud har formidlet sitt ord ved sin Sønn, Jesus Kristus, gjennom profetene i Det gamle testamentet og ved apostlene og profetene i Det nye testamentet. Derfor blir det sagt at den kristne menigheten er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll: Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv (Ef 2,19-20).
Jesus Kristus er ikke bare grunnvollen for en kristen, han er også hjørnesteinen. En hjørnestein kan være en av de fire steinene som holder grunnvollen (muren) sammen i et hus, men i Bibelen kan hjørnesteinen kanskje også være en bygnings sluttstein. Sluttsteinen legges inn over portalen og holder hele bygningen sammen. Jesus er denne sluttsteinen (1 Pet 2,1-10). Det er han som holder menigheten sammen. Det er han som holder oss sammen med seg i et fellesskap som dødsrikets krefter aldri skal få makt over (Matt 16,18).
Vi opplever i Norge og hele Europa for øvrig at den kristne grunnvoll som vår kultur i store trekk har bygget på, raseres i et illevarslende tempo. Og vi kan klage med David som skriver i Salme 11: Når grunnvollene nedbrytes hva makter da den rettferdige (v. 3)? Hva makter den rettferdige i et land som vårt? Hva makter vi i møte med det fremadstormende hedenskapet som presser seg inn over alt i samfunnet, skolen, kirken og de kristne organisasjonene? Lite synes vi.
Vi kan oppleve det slik i våre dager at vi nærmer oss den tilstand som er beskrevet i Johannes Åpenbaring kapitel 13. Der står det at under Antikrists regjeringstid vil det hellige folks makt bli knust (Åp 13,7). De hellige er de som virkelig tror på Jesus og holder fast ved hans ord. Vil hedenskapet seire? Tilsynelatende. Men det er ingen virkelig seier. Gud lar seg nemlig aldri overvinne.
Vi skal merke oss at David i Salme 11 ikke lar mismotet og fortvilelse overta. I vers 4 viser han til at Herren er i sitt hellige tempel i himmelen. Herren er ikke detronisert eller avsatt på noen måte, selv om mange har fordrevet ham fra sitt hjertes kongsstol. Det er en Gud i himmelen, sa Daniel da han og hans folk var ført bort til Babel (Dan 2,28). Juda land var smadret av babyloneme og folket var bortført. I denne ytterst vanskelige situasjonen hadde Daniel sine øyne vendt mot Gud i himmelen. Det er nemlig der maktens sentrum er! Der skal også våre øyne være vendt.
Vår grunnvoll er lagt, og det er Jesus Kristus. Han er hjørnesteinen i menighetens bygning. Han er herrenes Herre og kongenes Konge. Ingen kan ødelegge Ham som er både grunnvoll og hjørnestein. I dette ligger vårt store håp.
Så lenge vi tror på Jesus og klamrer oss til ham, har vi det sterke løftet i 2 Tim 2,19:Guds faste grunnvoll står, og har dette segl: Herren kjenner sine! - og: hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet.
Om Abraham, Guds venn og de troendes far står det: For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper (Heb 11,10). Den staden er det himmelske Jerusalem som aldri i evigheters evigheter skal rokkes. Der er vårt egentlige hjemland.