content="text/html;charset=ISO-8859-1">
Artikel nr 13 fra blad nr 2 - 2007
Emne: Påske
Håp over graven
Av Carl Fr. Wisløff

”Og Josef fra Arimatea tok Jesu legeme og svøpte det i et rent, fint linklede og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.” Matt 27,59 ff 

Fra Langfredag til Påskemorgen lå Jesus i graven. Det er godt å tenke på det også. Han ble prøvet i alt i likhet med oss, sier Bibelen. Hebr 4,15. Det er menneskenes lodd en gang å dø og å bli lagt i graven. Hebr 9,27. 

Ingen dveler vel gjerne ved tanken på sin egen grav. De fleste skyver nok tanken fra seg. Men samtidig vet en jo at stunden kommer – min stund, da jeg skal ned i graven. 

Da er det godt å tenke på at Jesus er prøvet også i dette. Han har selv ligget i graven, og derved har han – som de gamle pleide å si – helliget graven for oss. 

Derfor lyser det også håp over graven for den som tror på Jesus: 

Ligger jeg i syndens veie,
ligger jeg i armod ned,
ligger jeg på sykdoms leie,
ligger jeg i usselhet –
ligger jeg fortrengt, forhatt,
og av verden helt forlatt,
skal jeg hus i graven tage –
å, der er dog håp tilbake!
(RL 341,3) 

Også dette er han prøvet i. Men som graven ikke kunne holde på Jesus da han stod opp på den tredje dag, slik skal han også oppvekke alle som tror på ham. 

Bibelen viser oss at ikke alle skal dø; de som lever i tro den dag Jesus kommer for å hente sine, skal sammen med de troende hensovende rykkes opp og møte Herren. 1 Tess 4,15 ff. Det er det store håp. 

Men om Herren ennå venter med å komme, skal vi legges i grav. Hvor godt å tenke på at Jesus har helliget graven for oss. Døden er ikke det siste – oppstandelsen morgen skal gry med liv og salighet for den som tror. 

(Fra andaktsboka ”Daglig Brød”, 10. april, Lunde Forlag)