Artikkel nr 1 fra blad nr 6-2005
Emne: Leder
Ordet ble kjød
Av Olav Hermod Kydland.

”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet” (Joh 1,14).

Det største som har hendt i verdenshistorien, er at Ordet ble kjød. ”Ordet” er et annet navn på Guds enbårne Sønn. ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud” (Joh 1,1).

Det er blitt sagt at ”Ordet” er det samlede uttrykk for Guds tanke og vilje eller rådslutning, eller med andre ord Guds selvåpenbaring. Alt som er skapt, ble skapt ved og til Sønnen. Fra evighet av var han hos Gud, men i tidens fylde ble han kjød, menneske. Han ble født inn i menneskeslekten og fikk del i den menneskelige naturs svakhet, men han var uten synd. Den Hellige Ånd kom over jomfru Maria, og hun ble med barn, og hun fødte en sønn, under loven.

Teksten sier videre at han tok bolig iblant oss. Grunntekstens ord for dette betyr ”slo opp sitt telt iblant oss.” Det henspiller på tabernaklet i Det gamle testamente, hvor Gud åpen-barte seg for israelsfolket. Herrens herlighet fylte taber-naklet. I 2 Mos 40, 38 står det: ”For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øyne på alle deres ferder.” Sønnen, Jesus Kristus, ble født i Betlehem, men vokste opp i Nasaret. Han var lik andre barn og unge å se til. Men Skriften sier at han var både Gud og menneske i én person – Gudmenneske. Slik som Gud åpenbarte seg i tabernaklet, åpenbarte han seg i nytestamentlig tid i Sønnen, Jesus Kristus.

Han som var Gud, forand-ret nå eksistensform fra å være hos Gud til å være et menneske blant menneskene, men uten synd. Skriften uttrykker tydelig hans menneskelige egenskaper. Han ble født av en kvinne. Han vokste i visdom og alder. Han spiste og drakk, ble trett og sov, engstet seg og gråt. Han ble også slått og hånet, naglet til korset, døde og ble begravet.

Sønnen ga ikke avkall på sine guddommelige egen-skaper, men han uttømte seg for dem og tok dem ikke i bruk uten ved spesielle anledninger etter bønn til Faderen.

”Og vi så hans herlighet”, sier apostelen. Alle som levde samtidig med Jesus og så ham, kunne se hans herlighet. Men de fleste gjorde det ikke, fordi de forstod ikke hvem han var. De så på ham som et menneske og ikke som Guds Sønn. Bare de som hadde fått opplatte øyne slik som apostlene og andre troende, erkjente at det var Guds Sønn som levde iblant dem. De så hans herlighet, hans guddommelighet, lysglans og majestet, som Jesus Kristus hadde fra sin himmelske Far, ”full av nåde og sannhet.”

Gud stadfestet dette både ved Jesu dåp og ved forklarelsen på fjellet (Mat 3,17; 17,5): ”Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg velbehag.” Apostelen Peter skriver også om dette i 2 Pet 1,17: ”For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.”

Jesus Kristus åpenbarte Gud under sitt jordeliv. Hans gjerninger var Guds gjerninger. Hans Ord var Guds Ord. Hans lidelse og død var uttrykk for Guds uendelige kjærlighet til menneskene, men også hans vrede og dom over all synd.

Guds vesen er en guddommelig kjærlighet, en grenseløs kjærlighet mot hvert enkelt menneske. Ved å åpenbare Guds kjærlighet åpenbarer også Sønnen sannheten. Sannheten om Gud er at han er en nådig og kjærlig Gud som vil ha samfunn med alle mennesker, men han er også en hellig Gud som ikke tåler synd og usannhet. Sannheten om mennesket er at det er skapt i Guds bilde, men at det også har falt i synd ved Adams fall. Luther sier at mennesket er ”innkrøket i seg selv” og daglig gjør synd i tanker, ord og gjerninger. Derfor kunne ikke noe menneske frelse seg selv. Det måtte en rednings-aksjon fra det høye til. For å frelse den fortapte menneskeslekt sendte Gud derfor sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse for at han skulle fordømme synden i kjødet for at hver enkelt som tar sin tilflukt til Jesus Kristus, skulle bli rettferdig for Gud i ham (2 Kor 5,21).

Dette herlige evangelium er for alle mennesker i hele verden. Det er det viktigste budskap som har blitt og blir forkynt ut over jord. Ditt forhold til dette budskap, til Jesus Kristus, er avgjørende for ditt oppholdssted gjennom hele evigheten. Vi er imidlertid ikke framme ennå, men underveis mot målet. La oss legge oss på hjerte og bli trøstet av hva apostelen Paulus sier til de troende: ”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre” (Rom 8,38-39).