Til del 1 Til del 3
Jehovas vitners kristologi skiller seg meget sterkt fra den samtlige kristne kirkesamfunn har. Bibelen har mange klare utsagn som sier at Jesus Kristus er Gud fra evighet av. I Johannesprologen blir det sagt om Jesus Kristus som Ordet (Logos):" I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Jesus er ikke Guds første skapning, men har gått ut fra ham fra evighet av. Alt er skapt ved, til og i Jesus. Han var før alle ting, altså fra evighet av. Alt består ved ham (Kol 1,16-17). Han er visdommen som ble født fra evighet av (Ordsp 8, 22-36). Jesus sier selv rett ut at han er den evige Gud (Joh 8,24.) og at Han er ett med sin Fader i himmelen (Joh 10,30). I Hebreerbrevet står det at alle Guds engler skal tjene ham (Hebr 1,6) og i vers 8 i samme kapitel: Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Kapitel 1 i Hebreerbrevet er særlig interessant siden Jesus blir satt over englene og at alle englene skal tilbe ham. Påstanden til Jehovas vitner om at Jesus er med erkeengelen Mikael, faller til jorden som tom spekulasjon.
Videre kalles Jesus i 1 Joh 5,20 for den sanne Gud og det evige liv. Han tilgav synd under sitt jordeliv, noe som bare Gud kunne gjøre. Mange andre steder kunne nevnes. Det bibelske materialet er overveldende i sin dokumentasjon på at Jesus Kristus er langt mer enn et supermenneske og erkeengel. Han er den sanne Gud! Samtidig er Jesus Kristus det fullkomne mennesket.. Han ble trøtt, gråt, ble sulten og måtte spise. Han ble født av en kvinne. Han hadde en kropp som kunne avlives. Han døde virkelig på korset. Jesus kalte seg for Menneskesønnen og han virkeliggjorde fullt ut Guds plan og hensikt med å være menneske. Han er både sann Gud og sant menneske.
Jesus døde på korset for å sone all verdens synd og skyld under Guds vrede. Han gikk under dommen i vårt sted, og Guds dom traff ham i stedet for oss. Han forlikte Gud med verden gjennom sitt offer. Frelsesverket ble fullbrakt på korset (Joh 19,30).
Jesus gav ikke bort sitt legeme som et offer på den måten at han ikke kunne få det igjen. Jesus stod legemlig opp fra graven, men med et herliggjort legeme. Jesus åpenbarte seg for sine disipler etter sin oppstandelse, de kunne få se ham, røre ved ham og han sa til dem at han ikke var noen ånd. Han hadde kjøtt og ben som et menneske! Til sist demonstrerte han sin legemlighet ved å ete fisk foran deres øyne. All tvil om at han bare var en ånd skulle således være ryddet bort (Luk 24,38-43). Å nekte den legemlige oppstandelse er bare innbitt motstand mot Bibelens klare ordlyd og et satanisk angrep på Kristi frelsesverk! (En rekke andre forhold kunne ha vært utdypet for eksempel om begrepet Guds sønn, tilbedelse av Jesus, forholdet mellom Faderen og Sønnen osv. Interesserte henvises til Reidar Hvalviks bok s. 105-119.)
Jehovas vitners syn på Jesus Kristus er ikke nytt. Vranglæreren Arius på 300-tallet hevdet lignende synspunkter.
Som vi har sett tidligere benekter Jehovas vitner læren om den treene Gud. Den Hellige Ånd er derfor ikke guddommelig. De lærer at Ånden er Guds virksomme kraft i universet. Siden Gud er plassert i himmelen i sin bolig, er det ånden som virker ellers. Ånden er en kraft og ingen person. Vitnene bruker mye energi på å understreke akkurat dette. De viser til Pinsedag der ånden ble meddelt 120 personer samtidig. En person kan ikke bo i 120 personer på en gang, hevder de.
I Johannes-evangeliet kapitel 14-16 står det om Den Hellige Ånd som talsmannen. I disse kapitlene blir hannkjønnspronomen brukt om Ånden. Dette er grammatikalske tilpasninger, hevder Jehovas vitner.
Jehovas vitner benekter i dag at Ånden utdeler sine ekstraordinære gaver til helbredelse, tungetale osv som forekom i aposteltiden. Åndens gaver har opphørt etter at apostlene hadde fullført sin tjeneste.
At Ånden går i forbønn for de troende (Rom 8,26) blir omtolket til at Ånden har inspirert de bibelske skriftene. Dåpen med Den Hellige Ånd blir forbeholdt noen få av de 144 000.
Jehovas vitner har en lite utviklet lære om Den Hellige Ånd. Det har sammenheng med deres syn på Ånden. Det benekter at Ånden er Gud lik og en person i den treenige Gud. Ånden er bare en upersonlig kraft etter deres syn. Å påstå at Ånden bare er en kraft er totalt uakseptabelt ut fra Skriften. Bibelen viser at Ånden kan bedrøves (Ef. 4,30). Man bedrøver ikke en kraft, men en person. Ånden lærer (1 Kor 2,13) og taler (Apg 13,2). I Johannes-evangelium kapitel 14-16 lærer vi at Jesus Kristus er den første talsmannen. Men Den Hellige Ånd kalles den andre talsmannen (14,16,26;15,26;16,14). Dette viser tydelig at Den Hellige Ånd er en person. En Talsmann er en slags forsvarsadvokat som blir tilkalt for å hjelpe. Jesus skulle snart forlate sine disipler, men etter sin himmelfart skulle han komme til dem ved å sende Den Hellige Ånd som den andre Talsmannen. Jesus stiller her seg selv og Den Hellige Ånd på samme linje (Joh 14,16-18). Den Hellige Ånd er Guds Ånd. Disse tre kapitlene hos Johannes vies liten oppmerksomhet hos Jehovas vitner siden budskapet passer dårlig inn i deres lære.
Det finnes ingen motsetning i Skriften mellom det at Ånden er en person og at Han samtidig kan ta bolig i flere mennesker på en gang. Bibelen sier jo uttrykkelig at Jesus er en person, samtidig bor han ved troen i våre hjerter (Ef. 3,17).
Det at Den Hellige Ånd har sluttet med å utdele sine gaver, er bare en tom påstand uten bibelsk begrunnelse. Det er helt opplagt at apostelen Paulus undervisning om nådegavene i 1 Kor 12-14 peker på at disse gavene skal finnes i de kristne forsamlingene også etter apostlenes bortgang. Det står ingen steder i Bibelen at Ånden skulle slutte å dele ut sine gaver. De kristne menighetene opp gjennom historien kunne jo overhodet ikke ha fungert om ikke Ånden utdelte sine gaver til den enkelte troende!
Den Hellige Ånd som person går i forbønn for de troende. Det er Rom 8,26 klare budskap. Ånden ber for oss på samme måte som Jesus Kristus ber for oss (Rom 8,4).
Jehovas vitner skiller mellom feil og forsettelige synder. De forsettelige eller bevisste syndene er de egentlige syndene. Adams fall førte ufullkommenhet og død inn i verden. Synden fra Adam nedarves fra slektsledd til slektsledd. Denne nedarvede synd kalles svakhet og ufullkommenhet. Frelse er å bli frigjort fra ufullkommenheten og døden som følger som konsekvens av den.
Frelsen er gratis og er en gave fra Gud. Jehovas vitner lærer at man ikke skal fortjene frelsen, men samtidig må det iherdig anstrengelse til. Deres syn på frelsen kan konkretiseres i fire sentrale punkter.
1. Vitnene må tro på Jehova og hans løfter i Bibelen. Denne troen innebærer at man må vise tro også på Jesus Kristus. Samtidig må man ta avstand fra det som de kristne kirkene lærer om Gud, som forkynner at Gud og Jesus er en og samme person.
2. Vitnene må ha gjerninger som viser hvordan de betrakter Jehova. Troen alene er ikke nok i seg selv, for troen må ha gjerninger. Dette blir formulert slik i et nummer av Vakttårnet: "Slike gjerninger viser rett og slett at den kristne har den tro som er en forutsetning for at han kan bli erklært rettferdig av Gud."
3. De må innvie seg til Jehova og bli døpt. Dåpen foretas som hel neddykkelse og forståes som troendes dåp. Dåpen er en offentlig tilkjennegivelse av at man vil være et vitne.
4. De må forkynne og undervise ut fra Bibelen. Dette begrunner de med en spesiell oversettelse av Rom 10,10: "Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen kunngjør en offentlig til frelse." Dersom et vitne unnlater å gi offentlige vitnesbyrd setter det sin frelse på spill.
Det er umulig for et menneske å bli frelst på dødsleiet etter deres oppfatning. Grunnen er at et slikt menneske ikke har noen gode gjerninger å vise til.
Spørsmålet om hvem som oppnår den endelige frelse er komplisert. Jehovas vitner deler de som blir frelst i to flokker. De 144 000 utvalgte som skal være medregenter med Jesus når han som leder av den himmelske regjering styrer jorden under tusenårsriket. Disse 144 000 er de eneste som får komme inn i himmelen. De resterende vitnene har del i den store skare som skal få leve evig på den nye jord. De har ikke noe himmelsk løfte. Mot endens tid skal Jehova knuse alle onde riker og tilintetgjøre alle onde mennesker under Harmageddonkrigen. Deretter skal Jesus Kristus med sin regjering opprette tusenårsriket på jord. Livet under denne tid skal være fantastisk. Sykdom og død er borte. Mange mennesker skal stå opp fra de døde, både rettferdige og urettferdige. De som har gjort forsettelige synder får ikke stå opp. I dette riket vil alle mennesker utvikle seg mot fullkommenhet. De oppnår den tilstand som Adam og Eva hadde før syndefallet. Men menneskene kan fortsatt dø. I denne fullkommenhetstilstanden skal de så utsettes for den siste store prøven. Satan og demonene slippes nå løs for en tid, og nå må alle ta stilling til det store stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme. De som er tro under denne prøven blir belønnet med retten til å leve i evig salighet.
Siste del kommer i neste nummer.