Når troen prøves

Av Ole Andreas Meling

Men jeg vet min gjenløser lever. Job.19,25

Det kommer tider da troen prøves. Var det bare munnhell og lærte ord det du sa i en åpning av et møte? Du snakket så fint om Guds omsorg og at Jesus går med deg. Du kan det, og vet hvordan vitnesbyrdet skal hørest ut. Du kunne til og med trøste andre med det. Du bad dine bønner, men visste ikke etterpå hva du hadde bedt om. Det var ingenting som presset slik på at du måtte be. Uten at du hadde lagt merke til det, var sjelen forurenset av verdens slagg. Det var blitt mer og mer selvsagt dette med Guds vennskap, nåde og omsorg. Det selvsagte bryr du deg lite om og elsker lite. Det selvsagte er også i nær slekt med egenrettferdigheten.

I prøvelsen rykkes vi ut av selvsagthetens søvn. Når det skjer som vi ikke forstår, og Guds veier ikke lenger passer med vår forstand. Når Gud trykker på de ømmeste knappene i livet vårt - han vet hvor de er - de som får oss til å rase. Kjødet med alt dets vondskap blir som en sulten løve. Det vil ikke adlyde.

Det gjør vondt når troen prøves. Før var kanskje Guds nåde og vennskap noe vi sluttet av det gode liv han velsignet oss med. Nå er det ingenting i livet som gir beviser for Guds vennskap - heller det motsatte. Hvor hardt du enn blir prøvd, så ble Job prøvd hardere. Hans ord er sagt av en prøvd mann. De har tyngde. Legg merke til hvordan han gir sjelesorg til seg selv. Det var ingen av hans venner som kunne gi ham det.

Jeg vet….

Ikke følte han at det var sant. Ikke så han noe tegn som kunne bevise det. Allikevel visste han det. Gud hadde sagt det - og det var nok. Om du ikke gripes av Ordet, må du gripe om Ordet! Om alt bare har vært teori for deg før, så la det ikke hindre deg i å gripe om Ordet i dag. Ja, om du ikke føler du klarer å gripe om Ordet en gang, så skal du vite: Det gjelder for det! Hva vet du? Hva står skrevet? Se ikke rundt deg. Se ikke i deg selv. Spør ikke andre til råds. Se i Ordet. Hva vet du?

…min gjenløser...

Det visste Job. Det navnet på Herren hadde han lært betydningen av. Skal du se Guds kjærlighet, må du minnes din gjenløser. Han løste deg fra alt som bandt deg til evig død og dom. Glem aldri at synden var og er din største nød. På korset ser du Guds kjærlighet til deg. Ellers kan den være meget skjult. Det er nemlig på korset Gud vil du skal se den. I prøvelsen må du til korset for å se den, og for å finne noe grunn til Guds vennskap og omsorg for deg.

Viktig er det også å kunne tro som Job: Han er min gjenløser. Saken står fortsatt godt hos din Gud. Du har en gjenløser! Hvordan vet du det? Kjenner du det? Forstår du det av å se på livet ditt? Sier de andre det? Av og til ja og av og til nei. Du kan anta at han er din utifra slike ting, aldri vite. Skal du vite det, må det sies av noen som aldri tar feil. Det er bare Gud. Hans ord har du.

Husk også at det er troen Gud prøver, ikke din kristendom. Den faller sammen i den minste prøvelse, og du overmannes av svakhet, tvil, bekymring, misunnelse og mye mer vondt. Hvor skjønt er det vel da at Jesus har fått navnet gjenløseren. Det er på ham du skal tro under alle forhold i livet.

…lever.

Denne gjenløser som du leser så store ting om i Bibelen. Han lever. Du vet at han lever. Det er sagt av ham som ikke kan lyve. Han har heller ikke forandret seg. Fortsatt elsker han deg mer enn sitt eget liv. Også i dag ville han dødd på korset for deg, om det hadde vært nødvendig. Han angrer ikke sine lidelser for deg. Han vil elske deg bort fra synden og til seg selv. Han vil rense bort ditt slagg så du kan bære mer frukt for ham og bevares på veien. Det finnes ingen skuffede i himmelen! Bli derfor ikke bitter. Gå aldri bort! Hør ikke på de vantro! Ta ikke anstøt av Ordet, da er alt tapt. Også himmelen!