Og om jeg ikke kan forstå
Guds vei og skjulte nåde,
Hans ord jeg trygt vil lite på
og lade Herren råde.
En fattig gjest har og et rom
i Herrens hus og helligdom,
min Jesus der meg møter.
Om jeg ei kjenner helt hans vei,
han dog meg arme synder ei
fra nådens bord utstøter.
Pris
være deg for hver en gang
du mettet våre sjele!
Pris være deg som hjalp av trang
når synd oss ville kvele!
Gud Fader selv til evig tid
velsigner deg for korsets strid;
du bar vår syndebyrde,
du lydig inntil døden går
og løser de fortapte får
fra den oss ville myrde.
Ditt
minne skal, o Jesus, stå
uglemt i sinn og tanker.
Velsignet i hver lønnlig vrå
hvor fromme hjerter banker.
Og hvor der brytes hellig brød,
der skal forkynnes Herrens død
blant unge folk og gamle,
inntil du synlig kommer frem
i skyen, oss å hente hjem
og i ditt rike samle.