Til del 1 - Til del 3 

Del 2 

I 1.Mos.49 leser vi om hvordan Jakob forutsier sine 12 sønners framtid. Samtidig er dette Jakobs velsignelse over sine sønner. Der er ros og løfter, men der er også kritikk og anklager. 

Særlig merker vi oss Jakobs velsignelse av Juda, som klart er en Messias-profeti. I Hebr. 7,14 heter det at " det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda.." I Johs. Åp.5,5 blir Jesus kalt "løven av Juda stamme". 

Likesom i Jakobs profetiske velsignelse finner vi også løftet om Messias knyttet til Juda stamme også 1.Krøn.5,2: "For Juda ble den mektigste blant sine brødre, og fyrsten skulle være en av hans etterkommere." 

Vi merker oss Guds utvelgende nåde her - som ellers i Skriften. Når Gud utvalgte Juda til denne stillingen, så var det nok ikke på grunn av denne personens fortreffelighet. Juda var ikke den eldste og heller ikke den mest eksemplariske. I 1.Mos.38 fortelles det at han får to sønner med sin svigerdatter. Likevel var det altså fra denne stamme at Jesus kom ! 

"Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige" (1.Mos.49,10). Juda blir et kongedømme. Dette oppnåde Juda først under kong David. Denne kongeverdighet skal vedvare inntil en større hersker kommer, en som kongeverdigheten rettelig tilhører, nemlig Fredsfyrsten. Davids kongedømme skal stå fast til evig tid (2.Sam.7,16) - og det skjer jo i Kristus. 

Om Messias som kongen i et kommende fredsrike, se Salme 72, særlig vers 17: "Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal Hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved Ham, og alle hedninger skal prise Ham salig." 

I 4.Mos.24, leser vi om Bileam som velsigner Israel på Herrens bud og profeterer at det skal komme en mektig konge i Israel ( Messias ): "En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel" (v.17). Om Jesus Kristus som kongen, se også Salme 110. 

Det tales altså om et rike i forbindelse med den kommende Frelser og Forløser. Dette sikter til Jesu nåderike. Og dernest mener jeg at utsagnet også peker inn i et kommende Tusenårsrike (Johs.åp. 20,1-7). Vi kan vel si at utsagnet peker helt inn i det fullkomne Herlighetsriket. Men det som der er en realitet, får vi en forsmak på allerede her i nådetiden. 

Dette blir i sannhet motsetningen til den forbannelse som syndefallet førte med seg, også over naturen (1.Mos.3,17 og Rom.8,22). 

Fredsfyrsten skal ride på et esel ( v.11 ). Se Sak.9,9 og Jesu inntog i Jerusalem hos Matt.21,1-11. Det er altså en fredens konge. Hans regjering skal være fredfull. Det er en forskjell på de to avsnittene v.8-10a og v.10b-12. I første avsnitt er det tale om Juda som en ung løve, som kanskje ingen tør vekke, og om "kongespir" og "herskerstav." I andre avsnitt tales det om "Fredsfyrsten" som "binder til vintreet sitt unge esel." Kampens tid er forbi, det blir en fredens tid. Dette synes å vise at avsnittet taler om et kommende Tusenårsrike. 

"Han binder til vintreet sitt unge esel,…" Dette gir uttrykk for en overflod. Det vil bli slik overflødighet at man sorgløst kan binde sitt esel til selv den edleste vinranke. Man var jo ellers meget forsiktig med vinrankene. Det ble satt opp gjerde omkring, og man pleidde dem med største omhu. Fredsfyrstens rike vil bli et rike av uhørt fruktbarhet. Se også Salme 72,15-17; Jes. 11,1-10. Dette vil skje til fullkommenhet i det fullkomne Guds Rike. 

Men det er også slik at denne skildringen er uttrykk for den velsignelse som råder i Jesu Rike og som vi har del i allerede her i tiden. Og det er vel gjerne slik å forstå at Jesus i og med vinunderet i Kana i Galilea (Joh.2,1-11) annonserte den nye tidsalder i nettopp dette bildet med vinen vi finner her i Juda-utsagnet (v.11). 

Forts. i nr. 1 / 2004