Niels Ove Vigilius: 
Postmodernismens utfordringer – og den kristne tro. 
København, Nemalah 2002, 227 s. 

Vi har lært Niels Ove Vigilius å kjenne som en veileder som alltid er til å stole på, og det er med forventning en tar fatt på en ny bok av ham. Det er tale om ei bok som ble utgitt litt før Vigilius døde i fjor høst. Opprinnelig var dette ment som en serie artikler til Dansk Bibelinstitut’s studentblad, Nemalah, men artiklene er utgitt samlet i bokform. 

Det må medgis at innholdet i denne boka ikke er av det som er lettest å tilegne seg. Skal en virkelig ha utbytte av den, kreves det et visst kjennskap til filosofisk tankegang, og en del sitater på engelsk og tysk er ikke oversatt. Boka er skrevet først og fremst med tanke på teologiske studenter, og det emnet den tar opp, er i seg selv ikke så lite komplisert. 

Likevel tror vi det er på sin plass å omtale denne boka her – fordi emnet er viktig, og vi trenger hjelp til å kunne vurdere det ut fra et bibelsk standpunkt. 

Boka består for det første av en presentasjon av den tankegang som kalles "postmodernisme". Det gis en innføring i de viktigste synspunkter i denne tankegangen, inkludert omtale av dens banebrytere og mest typiske representanter. 

Det vil føre for langt her å gå noe særlig inn på dette stoffet. For en som ikke har satt seg inn i det tidligere, vil mye av det virke svært fremmed. Men det er samtidig tale om synspunkter som har hatt stor innflytelse i vår tid, og som snur opp-ned på alt som kalles "objektiv" viten. Det er en tankegang som står i opposisjon både til den "kalde" fornuftsmessige bedømmelse av alle ting, og til den absolutte subjektivitet som en kan finne i eksistensialismen, samtidig som den på en måte forsøker å danne en syntese som er radikal i sin relativisme. Markante talsmenn har arbeidet med den filosofiske forståelse av vår tilværelse, og med grunnleggende tolkingsspørsmål slik de kommer til uttrykk i menneskers språk og tale. I et nøtteskall kan en kanskje si det er tale om et grunnsyn som hevder "absolutt" at det ikke finnes noen sannhet utenom den en finner i prosessen der en "tekst" og en fortolker møtes. Det innebærer dermed også at denne "sannheten" kan endres og utvikles i nye situasjoner og når en person tolker virkeligheten på nytt. 

Bedømmelsen av denne tankegangen utfører Vigilius i to trinn. For det første tar han opp eksempler på hvordan postmodernismen er blitt imøtegått av toneangivende "evangelikale" teologer (mest amerikaneren D.A.Carson – han refererer også til Jan-Olav Henriksen ved Menighetsfakultetet, som er åpen for en god del av impulsene fra denne filosofien). Samtidig som Vigilius finner en god del nyttig her, er han kritisk til en del punkter der disse teologene ser positive trekk i den nye tenkningen. 

Det som er interessant og verdt å merke seg, er Vigilius’ eget utgangspunkt for å vurdere postmodernismen. Han finner det i refomasjonens lære om Skriftens klarhet, og mener at prinsipielt skal ikke postmodernismens avvisning av objektiv sannhet vurderes annerledes enn for eksempel Luther og de klassiske lutherske lærefedre vurderte de katolske lærdes insistering på at Skriften er uklar. 

Denne delen av boka gir – samtidig som den danner grunnlag for frimodige motforestillinger til tidens relativisme – en god innføring i den lutherske lære om Skriften. 

Vigilius har gitt oss ei bok som både gir en god orientering om en tankegang som preger mange mennesker i vår tid – direkte eller indirekte, og som gir verdifull hjelp til å vurdere denne tankegangen.