Men hva sier Bibelen? Ja, slik spurte Herrens apostel menighetene i Galatia (Gal. 4,30). Og det er det avgjørende spørsmålet også i dag! 

Det er dette spørsmålet som skal ligge helt framme i din bevissthet og ditt sinn: Men hva sier Skriften? I møte med ulike spørsmål, tanker, meninger og ideologier er dette det første spørsmålet du må stille: Men hva sier Skriften? 

Du skal altså ikke spørre seg hva flertallet mener, eller hva som er det mest behagelige. Heller ikke hva som kan fremkalle de varmeste følelsene. Nei, du må spørre etter hva Bibelen sier. 

I vår tid er ikke dette den vanlige innfallsvinkelen. Ikke desto mindre er det den rette. Jesus har selv lært oss det blant annet gjennom sin apostel i Galaterbrevet. 

Grunnen til at dette er så fundamentalt er at Bibelen er Guds ord. I Skriften er det Gud som taler. Og når hans ord åpner seg for oss, gir de lys, de gir den enfoldige forstand (Sal. 119,130). Og hvor ofte i Bibelen blir vi ikke advart mot å trosse det Gud har sagt og tenke og handle etter vårt eget hode. Dette ser vi for eksempel i kong Jeroboams liv (1. Kong. 12,33). Og mange andre steder i Bibelen. 

For ditt hjerte er svikefullt. Ja, i Jer. 17,9 står det: "Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges." Stol derfor ikke på deg selv og dine egne vurderinger, men spør deg selv: Hva sier Skriften? 

Men dette spørsmålet krever også et svar. Du må kunne vite hva Skriften sier. Derfor kan vi ikke nok oppmuntre hverandre til å lese og studere Bibelen, til å gå og høre sann bibelsk forkynnelse. Å søke råd hos erfarne, bibelkjente kristne er også en stor styrke. Solid kristen litteratur kan også være til hjelp for oss slik at vi lærer Skriften å kjenne, og dermed kan svare på spørsmålet: Hva sier Skriften? 

Jeg vil også understreke en sannhet som en sann kristen alltid trenger å bli minnet om. Det gjelder selve grunnlaget for ens kristenstand. "I meg, det er i mitt kjød, bor intet godt", sier apostelen Paulus i Rom. 7.18. En hver kristen kjenner noe til dette. I meg, slik jeg er i meg selv etter naturen, bor ikke noe godt. Tvert imot. Det bor mye ondt. Mye synd. Mye som er Gud i mot og som ikke tåler hans hellighets lys.

Hvordan kan jeg da tro at jeg er en kristen? Hvordan skal jeg bli evig berget? Til deg som kjemper med slike spørsmål, vil jeg si: Men hva sier Skriften? 

Og Skriften svarer: "Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." (Jes. 53,5) 

Ære være Jesu navn!