Artikel nr 10 fra blad nr 5-2003
Emne: Bladklipp
Åndens enhet og religionsblanding


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Eivind Flå

«Islams ambisjoner om et verdensomfattende teokrati med sharia-styre over alle folkeslag, og særlig over Israel, gjør såkalte «religionsøkumeniske løsninger» umulige» (Professor Peter Beyerhaus) 

«Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk» (2 Kor 6,15-16) 

Bibelen oppmuntrer flere steder til Åndens enhet. Ef 4,3 sier det slik: «... og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd". Denne enheten består i samfunnet av alle som er født på ny, har fått Ånden som pant og har troen på Kristus i sitt hjerte. (Jfr. 2 Kor 1,22), Kristus i oss binder den frelste skare sammen, slik at det blir broderkjærlighet. Det er uten tvil også Guds hensikt at denne Åndens enhet skulle være synlig i våre omgivelser. Men denne Åndens enhet er noe helt annet enn den organisatoriske enhet Verdenskirkerådet taler om, og den utgjør en motsetning til de mange bestrebelser med å bygge bro mellom kristendom og religionene (såkalt religionsdialog). 

Islamekspert, Dr. Hans Petter Raddatz, kom høsten 2002 med kraftige advarsler mot dominerende trender innenfor dialogen mellom islam og kristendom. Han hevder at dialogen i praksis kan tjene som plattform for en gradvis islamiseringsprosess i retning av en blandingsreligion han velger å kalle for «krist-lam». Realiteten er at dialogen vil resultere i en snikende islamisering i form av en gradvis kristen retrett. 

En kjent norsk evangelist har skrevet ei bok, hvor et av kapitelene bærer følgende overskrift: «Evangeliet til Muslimverdenen: Koranen - Muslimenes bro til Jesus». Uten å kanskje mene det tror jeg slike overskrifter lett kan bidra til å viske ut det store skille mellom kristendommen og religionene, Resultatet kan lett bli synkretisme (religionsblanding). Etter mitt syn representerer Koranen overhode ingen bro til Jesus. Heller tvert imot! Koranen presenterer en annen Jesus, både en falsk etterligning og et motstykke til Bibelens Jesus. Så langt jeg kan vurdere, kommer Islam inn under advarselen i 1 Joh 2,22: «Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som nekter Faderen og Sønnen». Skal derfor muslimene bli frelst, må de bli frigjort fra Koranens gudsbilde og syn på Jesus, og få et møte med ham som i Joh 8,36 sier: "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri". Han kan sette fri fra Islams lenker og fra underkastelse av den lunefulle Allah! De mest fundamentale forhold i den kristne tro blir enten benektet eller misforstått i Koranen, slik som treenighetslæren, at Jesus er Guds sønn, korsfestelsen, oppstandelsen og rettferdiggjørelse ved tro alene. Når en muslim kommer til personlig tro på Kristus, kommer han derfor i et motsetningsforhold til det han tidligere har trodd på! 

Tidligere Islamprofessor ved Al-Ahzar universitetet i Kairo, Mark A. Gabriel (nå kristen), skriver i boken "Islam and Terrorism» (2002): "Muhammed og Jesus lar seg ikke forene. Koranen og Bibelen kan ikke sidestilles!» Den samme forfatter utfordrer videre Guds barn til å utvise kjærlighet og respekt for muslimene, og skriver det så treffende slik: «Det er lslam som er årsak til terrorisme, ikke muslimene. Muslimene er ofre for Islam. Også de 19 flykaprerne som styrtet i døden (11. sept. 2001) var ofre. Den egentlige årsak er Islam «

Bak religionene, også Islam, står en gudfiendtlig åndsmakt, som hindrer mennesker i å få et levende møte med Jesus som frelser og forsoner. Et møte med Jesus fører derfor til en avvisning av hva religionene har å tilby! I boken «Farvel til religionen» skriver professor Aksel Valen-Sendstad følgende: «Tidligere trodde jeg at kristendommen var en av de mange religionene. Men så møtte jeg Jesus. Da forsto jeg at kristendommen ikke var noen religion, men Gud i vår verden. Alt annet var religion, menneskers tanker om Gud. Og det var menneskets syndige natur som var bunnen i alt dette. Men kristendom, det var Guds åpenbaring av seg selv i vår verden, hans tanker om oss, og hans gjerning for oss». Jeg tror vi gjør vel i å legge oss dette på minne i den aktuelle debatt om forholdet mellom Islam og Kristendom. Muhammeds såkalte åpenbaringer av Allah og Guds åpenbaring gjennom Kristus Jesus som sann Gud og sant menneske er og blir uforenlige. Derfor driver vi muslimmisjon, i erkjennelse av at Jesus talte sant da han i Joh 14,6 sier: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg»

Fra Lys over land