Hyppigheten av skilsmisser har øket dramatisk i antall i Norge. Skilsmissetallene er nå så høye at vi må snakke om en moralsk og samfunnsmessig katastrofe. Vår nasjon opplever og vil få oppleve meget tøffe tider på grunn av de store problemene som familieoppløsningen fører med seg for mann, kvinne, barn og samfunn. 

Ut fra nåværende ekteskapsmønster er det beregnet at ca 50 % av alle ekteskap vil ende i skilsmisse. 

Årsaker til skilsmisser 

Hvorfor har vi slike høye skilsmissetall? Samfunnsforskerne kan peke på flere faktorer som har gjort at antall skilsmisser har føket i været: Avkristningen i samfunnet (sekulariseringen,. feminismen og likestillingsideologien (angrep på de tradisjonelle kjønnsrollene), massemedias stadige angrep på ekteskapet og kristne verdier, individualismen og selvrealiseringsideologien (ingenting må stå i veien for mitt personlige ve og vel og mulighet til karriere). Materialismen. Kari Moxnes og Gry Mette Dalseng ved NTNU i Trondheim har forsket på hvorfor henholdsvis kvinner og menn vil skilles. Dette fant de ut: Kvinnene vil skilles fordi - vi utviklet oss forskjellig, vi hadde for lite tid for hverandre, vi var uenige om pengebruken, han brukte for lite tid hjemme, arbeidsdelingen hjemme ble skjev og mannen min var for dominerende. Mennene oppgav dette som årsaker til at de ville skilles: - Vi utviklet oss forskjellig, vi hadde for lite tid sammen, ektefellen forelsket seg i en annen, vi hadde økonomiske problemer, vi var uenige om pengebruken og det ble for lite tid til familien. Vi kan merke oss at tid for hverandre fremstår som en nøkkelårsak til mange samlivsbrudd. 

Men ut fra Bibelen må vi legge til: Under alle skilsmissegrunner ligger det synd mot Gud og mennesker! Jesus sier; «Hjertene er så harde!» 

Skal vår nasjon bestå, trengs det en kristen vekkelse som fører folket tilbake til Gud og gjenreiser de grunnleggende mellommenneskelige verdiene som trofasthet, forpliktelse, selvbeherskelse, selvoppofrelse, nøysomhet og klare kjønnsroller. 

Bibelen og skilsmisse 

Ordet hos profeten Malakias 2,16 kan stå som en overskrift på Guds syn på skilsmisse: 

- For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta vare på deres liv og vær ikke troløse.» 

I Malakias (2,15) sier Herren til ektemannen at han ikke skal være troløs mot sin ungdoms hustru. I Bibelen er en skilsmisse sett på som et onde og et brudd med Guds egentlige vilje, selv om det i noen tilfeller åpnes for det. 

I Det gamle testamentet gav Moses en israelsk mann muligheten til å skrive skilsmissebrev til kona si og sende henne fra seg. Kona kunne da gifte seg med en ny mann. Men etter at hun ble gift med mann nummer to, var veien tilbake til den første mannen stengt for godt, selv om hennes andre mann døde (5 Mos 24,1-4). 

Etter Guds opprinnelige ordning var ekteskapet uoppløselig: Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal ikke et menneske adskille (Matt 19,6-8). Grunnen til at jødene fikk lov til å gi sine hustruer skilsmissebrev, var deres harde hjerter (Matt 19,8). «De harde hjerter» er et annet utrykk for synden. Skilsmisse kunne tillates som en nødordning på grunn av den. Det at ekteskapet stod ved lag kunne føre til enda større ulykke og skade (jfr. nødsprinsippet om å velge det minste av to onder). 

Jesus og apostlene innskjerpet den skilsmissepraksis som var vanlig i gammeltestamentlig tid. I Det nye testamentet gis det to grunner til skilsmisse. Den første er ved utroskap i ekteskapet. Den part som har vært utro, har krenket sin ektefelle. Det nære fellesskapet som kun skulle omfatte de to på en slik fundamental måte, er brutt slik at ekteskapet kan oppløses. Slik må vi forstå Jesu ord i Matt 5,32 – Men, jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor (Se også Matt 19,9). Skilsmissen blir da en juridisk stadfestelse av det bruddet som allerede er et faktum. Men det aller beste ville i mange tilfeller være at den som har syndet omvender seg, og at den krenkende part tilgir den ektefellen som brøt ekteskapet. Deretter kan samlivet fortsette som før. 

Den andre grunnen til skilsmisse gjelder ekteskap mellom en kristen og en ikke-kristen. Dersom den ikke-kristne forlanger at ekteskapet skal oppløses, skal ikke den kristne tviholde på ektefellen. Den kristne er ikke bundet i slike saker, for Gud har kalt oss til fred, sier apostelen i 1 Kor 7,15. Det kan ellers medføre en rekke problemer i slike blandede ekteskap som kan være vanskelige, og nærmest umulige for den kristne å forholde seg til. 

Ut over disse to klare grunner for skilsmisse som Guds Ord uttrykkelig nevner, bør vi være varsomme med å tilrå skilsmisse. Men hva skal vi si til kvinner/menn som lever med en ektefelle som enten er alvorlig sinnsyk, voldelig eller rusmisbruker Skal de ta ut skilsmisse? Et ekteskap innebærer at man skal holde sammen også i "onde dager". Ektefellene er kalt til å bære hverandres byrder også i krisetider. Men det kan oppstå situasjoner der det ikke er tilrådelig å fortsette samlivet, for eksempel dersom en psykopat ødelegger sin ektefelles personlighet. Ektefellene må da leve atskilt og en må arbeide for og be om at samlivet på sikt må kunne tas opp igjen om det er mulig. 

Hva med skilte som blir omvendt? Skal de bare glemme hele sin fortid? Nei, her gjelder ordet i 1 Kor 7,11: 

- Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. 

I noen hjem blir barna misbrukt seksuelt av en av foreldrene (av og til av begge, men det skal vi ikke behandle her). Prinsipielt sett må det være rett å kalle incest for en form for utroskap. Mannen eller hustruen har et seksuelt forhold til et eller flere av barna, og bryter da med den seksuelle troskapen som er lovet overfor ektefellen. Incest-tilfellene er særlig tragiske i og med at det går ut over barna. I det lengste bør familier som har opplevd dette, prøve å rydde opp i de gruoppvekkende forholdene. Og som vi skrev om utroskap - kan den som har begått overgrepene omvende seg og ekteskapet kan bestå, er det det beste. Dersom det viser seg vanskelig, kan skilsmisse være en rett vei å gå i slike tilfeller. 

Hva med gjengifte? 

Som vi har sett åpner Bibelen for skilsmisse i to tilfeller. Men det er vanskelig å finne klare skriftord for at de fraskilte kan gifte seg igjen. Dette er spørsmålet er blitt mye diskutert. Vi siterer to bibelord som handler om skilsmisse og gjengifte. 

- Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor. Mark 10,11-12 

- Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. 1 Kor 7,10-11 

I disse to klare bibelavsnittene gis det ingen åpning for gjengifte for noen av partene. Fariseerne lærte at mannen kunne gifte seg på nytt, men Jesus og apostlene stiller mann og kvinne likt i dette spørsmålet. Nå lærer selvsagt Guds Ord at mann og kvinne kan inngå i et nytt ekteskap om ektefellen dør, men det er ingen åpning for gjengifte så lenge den første ektefellen er i live. 

Mange som vil være tro mot Bibelen har sagt at det ikke er mulig for den som aktivt har brutt ekteskapet å få gifte seg igjen. Altså den som konkret drev hor og syndet mot Guds bud. Mens for den uskyldige part, den som ikke brøt ekteskapet, er det annerledes. De kan gifte seg på nytt. Det skriftordet som er tatt til inntekt for denne tankegangen er Matt 19,9 (og Matt 5,32 som har en ordlyd som ligner): 

- Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor. Matt 19,9 

De som forsvarer gjengifte for den uskyldige part betoner at setningsleddet - av noen annen grunn enn hor - er nevnt i samme åndedrag som skilsmisse og gjengifte. Og det skulle vise at gjengifte er tillatt for den som ikke aktivt har brutt ekteskapet. Mot det kan det innvendes at det er like mulig å knytte det omdiskuterte setningsleddet - av noen annen grunn enn hor - til skilsmissen og ikke til spørsmålet om gjengifte. Her står tolkningene mot hverandre. Men vi tror at det i dette tilfellet er viktig å følge regelen om, at de for oss klare skriftord skal tolke de for oss uklare ord. Følger vi denne regelen her, må vi si nei til alle former for gjengifte der den første ektefellen enda er i live. 

Mange opplever nok Bibelens veiledning som hard og urimelig her. Men til dette må vi si: Bibelens restriktive linje i disse spørsmålene viser hvor alvorlig Gud ser på ekteskapet og hvor viktig det er å bevare det. Vår tid er ellers et slående bevis på hvor galt det går når mange ekteskap blir oppløste. Det er blitt hevdet at familieoppløsningen koster den norske stat 50 milliarder kroner årlig! (Helge Seip) En svimlende sum. Men det er ikke det alvorligste: I dette regnestykket er ikke alle selvmordene/selvmordsforsøkene, fortvilelsen, utryggheten, angsten, tårene og skrikene regnet med! I 1995 ble 16 700 barn berørt av skilsmisse, og av disse var 10 700 under 18 år! 

Veien til et stabilt og lykkelig ekteskap 

Hovedforutsetningen for at mann og hustru kan få leve godt med hverandre i ekteskapet, er at de hver for seg tar til seg det bibelordet som er gitt dem i hustavlen i Ef 5,22-33. Der står det at mannen skal elske hustruen som Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den (5,25). Og til hustruen står at hun skal underordne seg sin mann som under Herren (5,22). Denne veien har Herren selv lagt opp for oss. Å følge den vil føre ekteskapelig lykke og velsignelse med seg. 

Villigheten til å følge disse formaningene fåes ved å leve godt med Gud. Å leve godt med Gud vil si å leve slik at man hver dag får tale ut med Jesus om sine fall, svikt og forsømmelser og daglig få motta full syndenes forlatelse. Ved selv å få tilgivelse, blir det lettere å kunne tilgi dem som synder mot deg. På denne måten lærer du å tilgi din neste og særlig dem som står deg nær. Å leve i Guds tilgivende nåde vil gi deg det tilgivende sinnet mot din ektefelle. 

- Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» Ef 4,32 

Kraften til å tilgi av hjertet ligger i følge Guds Ord bare i Jesus Kristus. 

I Hebreerbrevet advares vi mot å la de bitre røttene vokse opp. Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. (Hebr 12,15). Dersom ikke bitterhetens og ukjærlighets spirer straks blir luket, vil de gi sine onde blomster. Det er derfor viktig å gjøre opp med hverandre straks det er kommet knuter på tråden. Fei ikke uretten inn under teppet. 

Vår kristendom prøves i hverdagen. I hjemmet eller i våre nærmeste relasjoner vil det vises hvem vi er. Trosprøven vår møter vi først og fremst i hjemmet. 

Artikkelen bygger på et foredrag basert på Eivind Gjerdes bok Kristen Familieetikk (Lunde 1999)