Artikel nr 2 fra blad nr 5-2003
Emne: Andakt
Han


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Gunnar Holth

Noen strofer fra en koral av Johan S. Bach og Johannes Francke kommer ofte til meg:

Jesus du min glede, 
nådens sol og sæde,
Jesus stor for meg!
Timer lange, lange,
er mitt hjerte bange,
lengter etter deg.
Du Guds Sønn,
min brudgom skjønn,
mer enn deg kan her i livet,
intet kjært meg blive.

Ja, måtte dette være sant i mitt liv, at det hele dreier seg om HAN. Jeg er liten, syndig og svak, men Jesus er stor for meg! Intet er meg kjærere enn HAN! Sangeren sier dette om Maria ved Jesu føtter:

"Hun kjente den rikdom i Frelseren lå, HAN ene for henne var all ting å få".

Jeg husker fra en tale av Tormod Vågen. En setning som festet seg i et ungt sinn. Han talte over verset i Fil 4,19: "Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus."

"Kva vil dette seia", spurte Vågen. Så svarte han med denne satsen: "Så Jesus Kristus skal verta stor!"

La oss et øyeblikk samle oppmerksomheten om et bestemt forhold. Når jeg leser Bibelen: Hva er da selve saken? Hvem er hovedpersonen? Hvor skal trykket ligge? Hva sikter det hele mot?

Noen eksempler:

I Joh 3,16 leser vi: "For så han Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Jeg har streket under det ordet som skal ha trykk. Legges trykket på "tror", kan det hele oppfattes som en menneskelig prestasjon. Men det er troens gjenstand som er selve saken. Det er HAN, ikke jeg.

HAN er troens opphavsmann og fullender. HAN er forsoner, redningsmann og frelser. HAN er stor!

I 1 Joh 1,9 leser vi: "Dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet."

Her har jeg også streket under hovedordet - HAN. Syndserkjennelse og syndsbekjennelse er viktige ord. Men det blir helt galt om dette oppfattes som BETINGELSER for å oppnå syndsforlatelse! Det er riktignok en betingelse for syndsforlatelse: At synden sones! Men denne betingelsen er en kjensgjerning i Jesu fullbragte verk. "Dersom vi" har intet med betingelser å gjøre. Det er en FØLGE av at HAN er den han er: Trofast og rettferdig!

Jeg er oppvokst på ei øy og var avhengig av båt for å komme på skolen. Jeg ser for meg både båten, årene og sjøen. En sammenlikning her han vise noe av poenget: Dersom jeg går opp i båten vil den bære.

Men er da båten kun å stole på - og bærer - dersom jeg går ombord!? Avhenger det hele av meg?

Nei, saken er denne: Båten er sikker - og bærer - noe jeg skal erfare bare jeg går ombord!

Han som har sonet synden er trofast og rettferdig når han forlater syndene. HAN skal jeg få gå til og bekjenne synd.. Ufattelig stort!

Neste eksempel åpenbarer tydelig Ordets virkekraft og egenskaper. Mark 15,39: Men da høvedsmannen som stod der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!"

Her trengs ingen understrekning av ord. Her trenger vi ikke tvile på hvor trykket skal ligge, eller hvem som er stor! Her møter romeren det største et menneske kan møte: Usminket, og utilpasset tiden møter han korsets fulle kraft og visdom. Det avslørte han, sønderknuste han, forvandlet han og gav han troen og troens bekjennelse!

Og det romeren så og hørte var helt fritt for menneskelig tiltrekningskraft, det var så grufullt og rystende at det må være tydelig for enhver: Her møtte han Guds dårskap og Guds svakhet og dette møtet bragte han til erkjennelse av sannheten! Og la oss stadig minne hverandre om at Kristi kors er og forblir stedet for den guddommelige åpenbaring. Her får alt sin rette plassering. "Jesus stor for meg"!

Og la meg tilføye: Mener virkelig noen at vi kan finne bedre midler til å overbevise verden enn Guds dårskap og Guds svakhet? Nei, la oss holde oss til Ordet og forkynne Kristus korsfestet - inntil HAN kommer!

Vi har vært innom eksempler både fra Johannes evangelium og et av hans brever. La meg avslutte med et glimt fra hans syner på Patmos: "Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket".

Her er også unødvendig å gjøre oppmerksom på hvor trykket skal ligge. Herligheten ble for mektig for apostelen. Her understrekes igjen hvem Hovedpersonen er - Hvem HAN ER og det er som om han med dette setter sitt segl på åpenbaringen. Dette er et av de mektigste JEG ER fra Jesus. HAN har autoritet og myndighet til å åpenbare alt som skal komme.. HAN er GUD!

Den som HAM har sett 
kan intet friste 
-ringe synes alt han siden ser. 
Den som eier HAM 
kan allting miste
- han begjærer siden intet mer. 

(Fra "Omkring Nasareeren" av Edin Holme)

Et par strofer til slutt: 

Det er HAM, min sjel du må 
ene, ene lite på! 

HAM jeg også fast vil holde 
inntil hendene er kolde! 
La dine øyne, hu og sinn 
på JESUS være rettet inn!