| Velkommen |
| Les artikler |
Taler - nye  |
| Taler - arkiv |
| Nettbutikk |
| Møter |
| Støttefond |
| Abonnere |
| Kontakt oss |
Dette er et stort og svært omfattende emne. Det er mye mer som hører med, og som vi ikke kan få med her. Men vi skal forsøke å gi litt lys over emnet. For den som står under Guds rikes nåde, formanes av Den Hellige Ånd og Ordet til ikke å la synden herske i sitt legeme og sitt daglige liv (Rom 6,14).
Det skulle bygges to møtelokaler i en svensk by – en "Rikets sal" og en evangelisk-luthersk kirke. Man tok kontakt med samme firma for å kjøpe en stor del av de materialer som trengtes til disse byggene.
Jehovas vitner bestilte det de ville ha, og spurte aldri om å få rabatt – noe de likevel fikk og var godt fornøyd med.
Den som sto for det "lutherske bygget", gikk en annen vei. Han forhandlet hardt, og lot det skinne igjennom at bare dersom han selv fikk kjøpe materialer til stor rabatt til sitt eget private hus, skulle firmaet få levere materialer til det kristne forsamlingslokalet.
– Jeg trodde du var en kristen, utbrøt innehaveren av byggevarefirmaet. Han hadde selv vokst opp i en vekkelsesbygd, og hadde stor respekt for troende mennesker han hadde møtt som barn. Han hadde gått på søndagsskole, og levd i nær kontakt med kristne som vitnet om Jesus i sine liv. Selv om det sto om mange penger, kunne han ikke la være å stille spørsmål ved den uhederlige framgangsmåten hos en som bekjente seg til Jesu navn.
Ordene traff. Han som bekjente kristennavnet, ble sint og sa omtrent slik: – Tro er tro, og forretninger er forretninger!
Setter vi et slikt skille i vårt liv, synder vi – mot Gud, mot samvittigheten og mot våre medmennesker. Det finnes et åndelig "regimente", Guds rike på jorden, og det finnes et verdslig, det jordiske samfunnet. Det første blir styrt gjennom Guds nådemidler, og det andre gjennom verdslige midler. Men vi er kalt til å leve som kristne, som Jesu etterfølgere, i begge disse riker.
I Rom 12,1 leser vi: "Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste".
Denne formaningen til Guds frie nådebarn handler om hele livet. Vi blir formant til å stille våre legemer fram som levende og hellige offer som behager Gud. Den kristnes legeme skal oppstå igjen, og med det skal han tjene Gud gjennom hele evigheten. Men denne formaningen gjelder vårt kristenliv her og nå – i hjemmet, i forretningssammenhenger, på arbeidsplass og på skole, i køen på posthuset, ditt liv foran dataskjermen, og ditt liv når ingen ser deg eller vet hvem du er, og når ingen vet om din kristne bekjennelse.
Du har fått kropp og sjel av Gud, og du som er omvendt, har fått ta imot tilgivelse, rettferdighet og evighetshåp gjennom Jesus. Du hører Herren til i alle livets forhold og situasjoner. "Jeg er ei mer min egen, jeg hører Jesus til", står det i en gammel sang. Å slippe kjødet fritt – for eksempel sinnet, hovmodet, slibrigheten, uærligheten, lystene, gjerrigheten – på noen av livets områder, er en synd som roper opp til Gud. Så sørgelig ofte har jeg "tatt fri" fra Kristus, han som eier meg, min tid og alt mitt.
I Rom 13,4-5 står det: "For den [øvrigheten] er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld".
Også når det gjelder den jordiske tjenesten har Gud sagt oss det som vi framfor alt trenger å vite. Jeg hadde et møte med en arbeidsmiljøinspektør for ikke lenge siden. Han sa blant annet at den beste arbeidsmiljølovgivningen vi har, er de ti Guds bud. Han sa også at utsvevende liv og horeliv i mange tilfelle har den største skylden for at mennesker i dag føler seg så slitne. Vi har fått budene fra en som kjenner saken og vil oss vel.
I bibelordet vi siterte ovenfor, står det at vi skal underordne oss øvrigheten. Det er en av de Guds befalinger som gjelder samfunnet. Vi skal lyde dem som har rett til å bestemme over oss, for å slippe straff, men også for samvittighetens skyld. Vi skal lyde Gud i hverdagen for at samvittigheten ikke skal bli bedøvet og knust til døde. Derfor skal jeg også holde fartsgrensene og aldersgrensene for ulike aktiviteter. For min egen og min tenårings samvittighets skyld skal jeg ikke trimme mopeden til å gå så fort som en motorsykkel. Derfor skal jeg ikke fuske til eksamen. Derfor skal mine forretninger tåle skattemyndighetenes og Guds lys. Derfor skal mine ord til foreldre og overordnede være i samsvar med Guds vilje. Derfor skal jeg ta hånd om mine ansatte på en rettmessig og god måte, og den tilgivelse jeg selv lever av, skal finnes også i den virksomhet jeg leder. Derfor skal min tunge ikke bringe skarpe og sårende ord. For samvittighetens skyld må Gud hjelpe meg, en synder!
I 2 Kor 3,2-3 sier Paulus: "Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler".
På slutten av syttitallet, da jeg gikk et semester på Fjellhaug og hadde Øivind Andersen til lærer i faget sjelesorg, begynte han alltid timene med den samme sangen: "Et Kristusbrev til verden er hver og en som tror, og i hvis hjerte Ånden med fred og glede bor". Noen har også sagt at de kristne er verdens bibel. Vi skal være takknemlige for at vi har en bedre bibel enn de.
Fra barndommen av minnes jeg en mann som bekjente seg som kristen, og som endog besøkte vårt hjem og de møter og gudstjenester der min far preket. Jeg sto en gang uten at han la merke til det, bak ham i en kø på posthuset og hørte at han lot sitt sinne gå ut over den kvinnelige postbetjenten med voldsomme ordelag og svovelhete forbannelser. "Et Kristusbrev til verden…" Jeg håper han senere fikk gjøre opp både med Gud og med betjenten. Og hva har ikke mennesker opp gjennom årene fått lese i det brevet som heter "jeg" og det brevet som heter "du"? Det var nok ikke bare et Kristusvitnesbyrd, dessverre. Men vi kan være sikker på at vi er brev som blir nøye lest.
Når vi jakter elg om høsten, blir skinnene saltet før de blir levert til garveriet. Saltet blir ikke stående konsentrert på ett sted i elgslakteriet, men det blir strødd ut for å hindre forråtnelsesprosessen. Slik gjør Gud med sitt folk også. Jordens salt får ikke bare en avsatt plass i kirke og bedehus, men blir satt til å virke der forråtnelsesprosessen pågår – ikke som ufordragelige, selvsentrerte, hovmodige og selvlysende "forbilder", men som Kristusbrev. De er satt til å være elskede, gjenløste, omvendte og tilgitte syndere som vil tjene Gud og mennesker fordi Jesus først har tjent dem. De skal være medmennesker som elsker mennesker som Gud elsker – både nådebarn og sorgens barn. Hovmodighet og menneskeforakt er noe av den mest effektive "motgift" mot all misjon. Stundom oppleves også en sann kristens liv som en dom, slik som man opplevde Lots liv som en dom i Sodoma. Men måtte ikke årsaken være egenrådighet og uforstand hos oss!
Hviler jeg i forsoningen, eller arbeider jeg under loven? Er min kristendom Jesus og nåden, eller er den en kamp for å kvalifisere meg selv? Har jeg lært å kjenne Jesus? Bor Guds Ånd i mitt hjerte, eller jager jeg etter "åndelige opplevelser" eller andre "poeng" som skal gi meg ro? Er min kristendom å tale til andre, å være et forbilde, en tjener, en slags leder – slikt som kan være tiltalende for den religiøse gamle adam, og kan bli en myk sovepute?
Vi kan ikke gå nærmere inn på dette spørsmålet nå, men la oss ta det med til Jesus. Er jeg salig? For å være en kristen i hverdagen må jeg jo først være en kristen!
"Kristus i hverdagen" – han plasserte tro og forretninger sammen på rett måte. Det er blitt levd et liv her på jorden der alle Guds prinsipper og all Guds hellighet og kjærlighet ble omsatt i praksis i hverdagen. Det var et helstøpt liv uten skuespill og tendenser til kameleon-adferd, selv om han talte annerledes til forherdede fariseere og hardnakkede syndere. Det var et liv i hjemmet, på skolen og i arbeidet som var slik at Gud hadde sin store glede ved dette. Jesus var guddommelig god, og hadde hjertet bundet sammen med Faderen i alle livets øyeblikk. Han var ikke feig, ikke ukjærlig og likegyldig, han fusket ikke, ga seg ikke ut for å være noe annet enn han var, stjal ikke, var ikke overambisiøs (han hadde ikke urene motiv for sin æresfølelse), baktalte ikke, satte ikke sin egen vilje foran Guds.
Jesus Kristus har gjort det jeg ikke kan – for meg. Det viste Gud meg da mitt siste forsøk på å bli en kristen hadde blitt så totalt knust at det ikke var håp igjen. Takk, Jesus, for at ditt liv er mitt liv, og din død var min død!
Kristen i hverdagen – det er blant annet å ha Kristus med i hverdagen. Det er å bli styrket ved regelmessig næring – faste måltider og mellommål mellom disse.
Etter hva jeg forstår, holdt disiplene en gang på å bli aldeles utmattet. Da sa Jesus: "Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt!" Det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise (Mark 6,31). Med hensyn til dette lever mange av oss farlig i dag. Forsøm ikke å ta til deg av Guds ord før du går ut i hverdagen. En soldat som gjør det til en regel å ta på seg utrustningen først når han kommer hjem fra striden, får sjelden leve lenge.
Hverdagen innebærer mange farer for det hjerte som ennå lever på jorden – alt det som er tillatt og hverdagslig, alt som finnes i gråsonen. Alt som kan innta hjertet og få førsteplassen, kan være dødelig (Matt 22,1-14). Søvnige og svaksynte er vi. Vi er så "evangeliske" at knapt noe er farlig lenger. Nesten alt er blitt ufarlig og nøytralt etter som tiden går. Her kunne vi ta fram mange konkrete eksempler, men det får være til en annen artikkel. Jeg tenker for eksempel på Internett, som er nyttig til mangt, men samtidig er blitt en dødelig fare og noe som binder mange mennesker i alle aldre.
Et ord som vi møter både i Det gamle og i Det nye testamente er ordet "Fly! eller "Flykt fra!" I Jeremia kapittel 50 og 51 formanes vi til å flykte ut fra Babel. Den unge forstanderen Timoteus fikk høre denne påminningen fra den aldrende Paulus: "Fly fra ungdommens lyster!" (2 Tim 2,22)
Trenger du å fly fra noe?
Trenger du å fly til noen?
Vi innbys til å omvende oss til Jesus i dag igjen. Vi skal få be og vite at han hører. Vi får fly til ham. Vi får bekjenne våre konkrete synder for titusende gang. Vi får se på ham i medgang og motgang, i seier og i nederlag. Seierherren fra Golgata beholder sin seier, og er sterk nok til å bære og beholde den svakeste synder som flyr til ham. Han vil og kan også omslutte oss med sin nåde, og la oss leve i Jesu Kristi fred midt i våre hverdagsoppgaver, tross alle angrep innenfra og utenfra.
(Overs. av G.R.)