Artikel nr 8 fra blad nr 2-2003
Emne: Påske
Gjort til synd for oss


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Kjell Dahlene

Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2 Kor 5:17-21

Golgata er historiens akse. Gud Faders øye ser alt i lys av det som skjedde på dette henrettelsesstedet utenfor Jerusalems murer.

Langfredag er dagen da Gud åpenbarer seg både i sin vrede og i sin kjærlighet. Der han bringer det største offer og gir den rikeste gave.

Alle linjer mellom himmel og jord blir knyttet sammen i rettsoppgjøret på Golgata. Her møtes jøder og hedninger, prester og forbrytere, lov og nåde, djevelen og hans åndehær, tid og evighet. Alle menneskers livstråder forankres i dette kors.

Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø. Joh 12:32-33

Jesus hadde gang på gang talt om at han skulle dø. Men nå forteller han hvordan han skulle dø. Han skulle dø på et kors. Og karakteren av hans død skulle være at han skulle dra alle til seg. Hans død hadde med alle mennesker å gjøre. Det var en død til soning for alle menneskers synd.

For å gjøre dette klart for oss bruker Skriften uttrykket tidenes ende om det som skjedde på Golgata. Noen synes det er merkelig at tidenes ende allerede har vært. Men slik har det vært i Guds tanke og hans frelseshandling for oss.

Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidt mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. Heb 9:25-26

Årsaken til hele Golgatadramaet på Langfredag er et lite ord på fire bokstaver. Det er synd.

Synd betyr det som har skapt skille. Vi har det samme i ordet sund. Øresund er et kjent sted. Det skiller Skåne og Sjælland. Slik har synden skilt oss fra Gud.

Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. Jes 59:2

Men det greske ordet for synd, har en litt annen betydning. Det betyr å bomme på målet. Det vil si at synden hadde ført mennesket totalt ut av kurs. Når synden tar styringen, går veien mot den evige fortapelse istedenfor til himmelen. Skapningens krone, mennesket var på vei til den største vanære og ødeleggelse.

Menneskets synd kalte på Guds vrede og dom, men menneskets nød og ulykke ropte om barmhjertighet og nåde. Dette skapte den største konflikt i Gud selv, mellom Guds rettferdighet som krevde at synden skulle få sin straff og Guds kjærlighet som ville forbarme seg over synderen.

Ens synd ble alles synd

Da Adam falt i synd, drog han hele slekten med seg. Mennesket falt ikke som enkeltpersoner, men som slekt. Dette er det viktig å forstå betydningen av. Skriften gjentar det gang på gang.

Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle - Rom 5:12

For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet. Rom 5:17-19

Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd. Sal 51:7

Slike ord forteller oss at vi har med arvesynd å gjøre. Mange liker ikke det, men Skriften taler klart i den sak. 1 Pet 1:18 

Synden ble stor 

At synden ble en slektssynd, er ingen unnskyldning for synden. Hvert enkelt menneske har et personlig ansvar overfor synden. Det betyr at det står skyldig for Gud. 

Deres synd er sannelig svær, lyder Guds røst. Men han lar ikke den skyldige være ustraffet, er dommen over synden. 2 Mos 34:7. 

Vår tilstand i synden er belgmørk. Alle mennesker har syndet. Syndens forderv har trengt gjennom alt og alle og satt sitt dødsstempel på hele slekten. Synden er folkenes vanære, heter det i Ord 14:3. Og nå er situasjonen den at alle har syndet og fattes Guds ære. Rom 3:21. 

Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle - Rom 5:12 

Når synden trengte igjennom betyr det at intet i denne verden er fritatt for syndens besmittelse. Selv det beste og det frommeste har synden forurenset. 

I den gamle pakt måtte ypperstepresten Aron gjøre soning også for den synd som hang ved de hellige ting og de hellige gaver. Skriften har innesluttet alt under synd, heter det i Gal 3:22 

Derfor sier Jesus at hver den som gjør synd, er syndens trell. Joh 8:34. Derfor sukker Paulus og sier: Jeg derimot er kjødelig, solgt under synden. Rom 7:14. 

Evnen og mulighetene til å komme seg fri er borte. Utfrielsen måtte komme utenfor oss. Fra en forløser. 

Dommen over synden lyder på døden 

Allerede i Edens hage lød den sterke advarselen. Den dag dere eter av frukten av treet til kunnskap om godt og ondt, skal dere visselig dø. Siden har dødens spor fulgt synden. Det er menneskets lodd èn gang og dø, og deretter dom. For syndens lønn er døden. Rom 6:23 

Og mens vi ser dødens spor omkring oss, er ikke syndens lønn bare den legemlige død, men fram for alt den evige død. 

Den som ser sannheten om sin synd, vender seg til Gud i sin nød. Selv om Gud er vår dommer, og vår synd vekker hans avsky, er vårt eneste håp å vende oss til ham og rope om barmhjertighet. 

Det gjorde det troende Israel i den gamle pakt. De bekjente sine synder og minnet Gud om hans barmhjertighet. 

Offer for synd 

Gud hadde i den gamle pakt gitt påbud om bestemte offerhandlinger hvor folket kunne legge av sine synder og hvor det ble gjort soning for dem. Tredje Mosebok gir utførlige anvisninger for hvordan de skal gå fram i forhold til de forskjellige synder. Men felles for de fleste offer, er at syndene blir lagt på offeret ved at presten legger dem på offerdyret. Det dør og blir brent opp på brennofferalteret. 

På den store sonofferdagen ble en okse først ført fram. Den skulle ta bort synden som klebet ved Arons hus. Deretter ble to geitebukker tatt ut til syndoffer og en vær til brennoffer. Mellom de to geitebukkene ble det kastet lodd. Den ene ble ofret som syndoffer, mens de over den andre bekjente Israels synder og sendte den ut i ødemarken. Den var et vitnesbyrd om at folkets synder ble tatt bort fra dem. 

Dette gjentok seg hvert år, og Hebreerbrevets forfatter understreker at det ble en årlig påminnelse om synd. De offer som ble brakt kunne ikke utslette synden, kunne ikke gi et permanent forhold til Gud. Det måtte bli en endring. Gjennom profetene hadde han talt om dette. 

Og Herren sa til meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: Et blylodd. Da sa Herren: Se, jeg vil bruke et blylodd blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger bære over med dets synd. Amos 7:8 

For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingenes virkelige skikkelse. Derfor kan ikke loven, ved de offer som hvert år blir båret fram, gjøre dem fullkomne som kommer fram med dem. Heb 10:1 

Disse tingene var bare svake forbilder på det som skulle skje med Jesus i det store rettsoppgjøret på Golgata. Vi gir ordet til Hebreerbrevets forfatter: 

Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud. Først sier han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst til - enda disse blir båret fram etter loven. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Heb 10:5-10 

Han som ikke visste av synd 

Kravene til den som skulle kjøpe fri en syndesyk verden og forløse den fra djevelens herredømme, lovens anklager og Guds vrede, var klar: 

For en slik yppersteprest var det vi måtte ha - hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv. Heb 7:26-27 

Det var ikke nok med et feilfritt menneske engang. Gud selv måtte bli menneske slik at han på samme tid både kunne være menneske og opphøyet over himlene. 

Da Jesus Guds Sønn trer inn i verden, gir engelen ham dette vitnesbyrd: 

Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. Luk 1:35 

Skulle Jesus fullføre den oppgaven som var ham pålagt, å frelse en fallen slekt, måtte han i alle ting bli oss lik. Han måtte prøve de kår livet til et menneske innebar med alle de farer og fristelser det rommet. Samtidig måtte han være atskilt fra synden, hellig i alt. Slik svarte Kristus på denne beskrivelsen. Han ble uskjelt uten å skjelle igjen, han ble plaget uten å plage andre. 1 Pet 2:23 

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. Heb 4:15 

For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. 1 Pet 2:21-24 

Dere vet at han er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. 1 Joh 3:4-5 

Skriften understreker på en overbevisende måte at Kristus ikke visste av synd. Hele hans liv og ferd var atskilt fra synden. Til og med de onde ånder måtte bekjenne Jesu renhet i forhold til synden. 

Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige! Mark 1:24 

Dette må ikke forveksles med at han ikke kjente til synden. Ingen kjente som Jesus syndens ødeleggende makt blant menneskene. Hos han var synden avslørt. Syndens nytelse var kortvarig, men evig bitter. Han så og kjente de syndige tankene hos folket, han kjente deres fordervelige laster, syndens bedrag og forførelse. Syndens urett og forurensning steg til et gjennomtrengende rop om frelse og utfrielse. Han så at de var ille medfarne og forkomne. Matt 9:36 Derfor stod han midt i sitt folk for å forløse dem. 

Har han gjort til synd for oss 

Det er denne setningen som temaet for denne bibeltimen er hentet fra. Setningen er viktig og betydningsfull og fører oss inn i det innerste, til den dypeste hemmelighet ved det som skjedde på Golgata kors. 

Hvem gjorde Kristus til synd for oss? 

Det var mange som var involvert i Jesu død på korset. Fariseerne og de skriftlærde spilte en aktiv rolle. Hatet de nærte mot Kristus kunne ikke lenger skjules. De la opp råd for å slå ham i hjel. Et tungt ansvar hviler på disse fiendene til Jesus Kristus. 

Forræderen Judas var en brikke i det fryktelige spillet som foregikk. Landshøvdingen Pontius Pilatus var den sentrale øvrighetspersonen. Han hadde makt til å ta livet av mennesker. Et stort antall menneskers død stod på hans merittliste. Yppersteprestene fikk folkehopen til å rope taktfast: "Korsfest." Kong Herodes samtykket i behandlingen av Jesus. Pilatus kunne gi ordre om korsfestelse, men ingen av dem kunne gjøre det som var det viktigste under denne døden på korset, nemlig å gjøre Jesus Kristus til synd. Det var det bare Gud Fader i himmelen som kunne. 

Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. Apg 4:27-28 

Å bli gjort til synd, ikke til en synder 

Av og til kan vi høre at Jesus ble en synder på Golgata eller for å sitere en predikant som sier: Jesus ble en synder og du ble fri. 

Prof. Hans Kvalbein sier i Bibelverket: Gud behandlet ham altså som en synder og lot ham lide syndens straff på korset. 

Den slags tale makter ikke å få med seg fylden i dette uttrykket: gjort til synd for oss! 

Dommen over Kristus på Golgata var noe langt mer enn dommen over en synder. I så fall ville ikke dommen over Kristus vært verre enn dommen over forbryteren ved hans side som spottet Gud like inn i sin dødsstund. 

Jesus ble ikke gjort til en synder heller. Det var Guds rene Sønn som hang på Golgata. Dere korsfestet herlighetens herre, sier Paulus. 1 Kor 2:8 

Prof L.J. Koch skriver: "Det er med god grunn Paulus ikke skrev - gjorde ham til en synder. Om det ikke ble misforstått, ville det ha en stygg klang. Å bli gjort til synd får bedre fram mysteriet i forsoningen og gjør det klart at det ikke bare var for en enkelt person, Kristus led, men han var bæreren av all synd i verden." 

Å bli gjort til synd er noe langt alvorligere enn å bli gjort til en synder. Videre er det noe langt mer enn å bli et syndoffer slik vi kjenner det fra den gamle pakt. Det som skjer på Golgata sprenger alle rammer. 

Rosenius sier at han var så overdekket med verdens synd at han kunne kalles synd. Det var verdens syndeskyld som ble lagt på Jesus. Allerede døperen Johannes fikk dette åpenbart ved Jordans bredder. 

Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! Joh 1:29 

Lars Dahle sier at det ordet som er brukt på grunnteksten og er gjengitt med gjort til synd, er et ord som gir forestillingen om en ting som er forsvunnet eller skjult i en annen. Tingen er der, men man ser den ikke på grunn av den ting den er skjult i. At Jesus var gjort til synd, er da å forstå slik, at når Gud så til korset, så han ikke sin rene og hellige Sønn, men den synd som var tilregnet ham. Og så handlet Gud med ham, ikke ut i fra det han var i seg selv, men ut fra den synd som han i synderes sted sto til ansvar for. 

Tanken er den at Gud behandlet Kristus som den personifiserte synd. Alle menneskers synd og skyld overdekket ham fullstendig. Han ble skjult i den og ansvaret for den bar han alene inn for Guds trone. 

Biskop Hersleb sier: Han ble gjort til selve synden, slik at Gud ikke anså ham for noe annet enn bare synd. Gud gjorde ham så og si til en syndeklump - for at all Guds straff, all vrede, all helvetes gru, all Satans rett til oss skulle samles i ham som i et midtpunkt, på grunn av den synd som var lagt på ham. Alle synder var samlet hos ham, og hadde likesom sitt kvarter, sitt sted og sin samlingsplass i ham. 

Hvordan kunne Gud handle med den ene for alle? Her er vi tilbake til utgangspunktet for synden. Menneskeslekten falt som slekt. Den enes synd, ble alles synd. Adams fall ble fallet for oss alle. Håpet for slekten lå i dette: Alles synd ble lagt på den ene, rene og hellige Guds Sønn, Jesus Kristus. Hans død fikk betydning for alle mennesker. 

Luther utlegger dette og sier: A Da den barmhjertige Far kastet alle våre synder på ham, sa han: Du skal være det som alle mennesker har vært og er fra tidens begynnelse til dens ende. Du skal være synderen som tok frukten i paradiset. Du skal være David som drev hor og myrdet. Du skal være Paulus som forfulgte, hånte og øvet vold. Kort sagt: Du skal være det alle mennesker er, som om du alene hadde gjort alle menneskers synder. Derfor, se til hvordan du betaler og gjør fyldest for dem. 

Tydelig og klart blir det sagt at Kristus og vi har byttet stilling. Øivind Andersen sier: "Hva er evangeliet? Evangeliet er ganske enkelt budskapet om et stort plassbytte. Guds Sønn kom i vårt sted og ble behandlet som han var oss. For at vi skulle være i hans sted og bli behandlet som om vi var ham." 

Hva medførte det for Jesus Kristus å bli gjort til synd for oss? 

Vi skal med en gang erkjenne at vi står maktesløse overfor dette å trenge inn i de dybder som Golgata rommer. Det gjelder både Guds dom over synden og i enda større grad det forhold som oppstod mellom Faderen og Sønnen i disse avgjørende timer. Gud lot da også et stort mørke fylle jorden. Han drog åndelig talt ned rullegardinen i denne hellige stunden. Men ved hjelp av Guds ord vil vi peke på noen sannheter. 

Under Guds vrede 

Guds vrede er lite påaktet i den kristne forkynnelse i dag. Men Guds vrede er ikke blitt borte. Synden har alltid vært gjenstand for Guds vrede. Guds behandling av sitt folk i den gamle pakt viser dette tydelig.

For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet. Rom 1:18 

Etter at Jesus tok plassen under Guds vrede over synden, er ikke vreden tatt bort, men den hviler over vantroen, over dem som forkaster Sønnen. 

Guds vrede førte Jesus inn under 

Guds forbannelse 

Korsfestelse ble ikke brukt for å avlive mennesker blant jødene. Det var romerne som kom med denne praksisen for henrettelse. Likevel var den kjent gjennom Moseloven og ble en profeti om Jesu død. Der heter det. 

Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir henrettet og deretter hengt på et tre, da skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. For forbannet av Gud er den som blir hengt. Og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir deg til arv. 5 Mos 21:22-23 

Guds Sønn, Kristus Jesus ble senket ned i den synd som fortjener døden. Et kors ble lagt på Guds Sønns skuldrer, og han måtte selv bære det mot retterstedet. Til dette romerske kors ble han spikret, dømt av de romerske rettsmyndigheter, forutsett og forutbestemt av Gud selv. Kristus ble hengt på forbannelsens tre. 

Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Gal 3:13 

Naglet til et kors på jorden,/ henger under vredens torden/Himlens Herre og Guds Sønn,/ Selv den eviggode Fader/Han i kvalene forlater,/Hører taus hans angest bønn. (Benjamin Georg Sporon) 

Profeten Jesaia så dette underlige syn og sier: Det behaget Herren å knuse ham. Jes 53:10. Hvordan kunne det være mulig? Han som var elsket over alt. Vi lytter litt mer til dette profetiske syn. 

Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? Jes 53:3-8 

Du gikk for meg en blodig sti,/og jeg som skyldig var slapp fri/Guds vredes skål du tømte ut,/Så dyrekjøpt er jeg din brud. (Berthe Canutte Aarflot) 

Forlatt av Gud 

Korsfestelse er en grusom død. Romerne brukte den som et middel til å få forbrytere på andre tanker. Korsene ble plassert ved veiene. Men ingen forbryter har som Kristus på det midterste kors, opplevd å bli forlatt av Gud. 

Det var ved den sjette time og et underlig mørke la seg over landet at Jesus ropte ut i den største kval: Eli, Eli, lama sabaktani. Det er: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg. 

Men intet mørke kunne bli så dypt som det som nå formørket Jesu hjerte. Mørket har tatt bort lysstrålen fra Faderens kjærlighet over Jesu lidelse og det hjerteskjærende hvorfor ropes i fortvilelse ut i mørket. 

For min skyld ble du så forlatt/En helvetsstund i dødens natt/At aldri jeg forlates skal/I dødens mørke skyggedal

I Getsemanekampen fikk han være forvisset om å gjøre Faderens vilje. Det gav hvile og frimodighet i striden. Faderen støttet ham. 

Han kunne tåle at folket sviktet ham, at Judas forrådet ham, at disiplene forlot ham, men intet kunne sammenlignes med å være forlatt av Gud. 

Olfert Ricard peker på hvilken smerte det måtte være i Guds hjerte å handle slik. Hvilken kvide Faderen måtte ha i sin himmel å ikke kunne hjelpe med sin allmakt, ja ikke engang vise sin kjærlighet og støtte. Og spør du: Hvorfor måtte Gud på denne måte forlate ham, så svarer jeg: Ingen ble innviet i den mørkeste hemmelighet, for han er taus om den i de tre lange, kvalfulle timer, for å skåne oss. For vi kunne muligens fatte at den som ville kjempe kampen for oss til ende, for å fri oss fra dødens og djevelens makt, han måtte oppsøke motstanderen helt nede i dødshulen og vandre gjennom det mørkeste helvete for å beseire mørket, der hvor det hersket; men forholdet til Faderen er skjult for oss. Vi ser bare den siden som vender mot oss og ikke den som vender oppad mot Faderen. Solen viste selv den kjærlighet at den gjemte seg bak tykke skyer som om den ikke maktet å se på all denne lange, tause kval eller innvie oss andre i det. (O.Ricard) 

Alene hang han på sitt kors 
så andre frelses kan
Forlatt av mennesker og Gud 
Han ble min Frelsermann 
Forlatt du og av dine ble, ja av din Fader med 
Og aldri jeg utgrunne kan, Hva da ditt hjerte led 

Jesus måtte smake døden for alle 

Døden er for oss noe velkjent, men for Kristus var den totalt ukjent. Det er han som er Livet som overgir seg til døden. Han som er udødelig, gir sitt liv for syndens skyld. 

fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Fil 2:8 

Syndens skyld og straff lød på døden. Når Kristus steg ned og ble gjort til synd for oss, pekte alt en vei, og det var mot døden. Jesu død er at han møtte døden i mitt sted, med min skyld, min dom og min straff. 

For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. 1Pet 3:18 

For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Rom 6:10 

Når én er død for alle, så har de alle dødd. 2 Kor 5:14 

For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, 1 Kor 15:3 

Jesus ikke bare døde. Han ikke bare bøyde sitt hode og overgav seg til døden. Skriften sier at han smakte døden for oss alle. Dødens bitre kalk, dødens brodd og dødens kraft rammet ham med full styrke. Jesus fikk erfare døden som ingen annen. 

Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. Heb 2:9 

Ypperstepresten Kaifas som hadde ansvaret for at en stedfortredende okse døde for hans familie, en vær som et stedfortredende brennoffer og to geitebukker som måtte bøte med livet for folkets synd, taler profetisk om Jesu død. 

Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting! Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket, og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Joh 11:49-52 

For oss

Disse to ordene fører oss personlig like inn i Golgatadramaet. Vi blir ikke lenger tilskuere og observatører. Det angår oss til dypet av vår personlighet. 

I Jesu Kristi legeme på korset er min synd naglet med ham. Ingen steder ser jeg min synds gru som på Golgata. Derfor taler vi om å vende våre øyne mot Golgata, derfor blir vi aldri ferdig med Golgata. Langfredag er blitt evig nåtid. Jeg ser til fulle at det var min synd som brakte Jesus til Golgata kors. 

Ved korset blir synden åpenbart 

Det var en røver som fikk se sin synd i et helt nytt lys på Golgata. Før hadde ingen kunnet smelte hans harde hjerte, verken mors tårer eller ofrene som tryglet om nåde, heller ikke lovens straff, men da denne hardbarkede forbryter så jødenes konge be for sine bødler under de verste dødspinsler, erkjente han sin synd. Han erkjente og bekjente: Vi får vår straff som fortjent, men denne har ikke gjort noe galt. Og så vender han seg til Jesus og sier: Tenk på meg når du kommer i ditt rike. Før dagen var til ende, fikk han toge inn i paradis. 

Og midt i den verste åpenbarelsen av synden ser vi et vidunderlig håp. Livets høvding døde for oss. For meg! For deg! Et under av kjærlighet og nåde. For oss - planter evangeliet om Guds nåde, hans frelse og det herlige håp over døden inn i vårt hjerte. 

La oss minne hverandre om noen av disse vidunderlige for oss

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom 5:8 

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? Rom 8:32 

Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. Ef 5:2 

han som døde for oss, for at vi - enten vi våker eller sover - skal leve sammen med ham. 1 Tess 5:10 

han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, Tit 2:14 

På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. 1Joh 3:16 

For at vi i ham skal bli rettferdige for Gud 

Kristus seiret ved sin død. Slangens hode ble knust. Dødens brodd ble fjernet. Loven ble oppfylt. Straffen ble sonet. Anklagene kjent døde og maktesløse. 

Kristi rettferdighet var til fulle en rettferdighet som tåler det mest inntrengende himmelske lys. Denne sin himmelske rettferdighet gir han den som tar imot hans død. 

Han tok alt mitt for å gi meg del i alt hans. 

Di rettferd er mi bunad,/mitt ljose sjelelin/Min hovudkrans mi kruna,/min skatt, mitt perleskrin/Du gav meg alt av nåde,/til vern mot dommens våde/Du dyre Frelsar min.