Kjære leser! La oss i dag gå sammen til Golgata og bli stille for korsets budskap. Vi skal tenke over tre viktige synspunkt. 

Første synspunkt 

På Golgata-høyden ser vi tre kors. Nå konsentrerer vi oss om det midterste. Når vi nærmer oss, faller lyset på en merkelig måte inn over korset. Det lyser særlig på Jesu hender og føtter. Da kommer jeg med ett på ordene i Salm 22,17: "De har gjennomboret mine hender og føtter." 

Disse ordene handler om vår Frelser Jesus da han hang fastspikret på korset. Her på Golgata ser vi smertenes mann. Hans lidelse er uhørt. Like før korsfestelsen var han blitt pisket, og harde hender hadde ubarmhjertig presset en krans av kvasse torner på hans hode. For en smerte! 

Mens han henger der, blir han spottet. "Stig ned fra korset!" roper noen i forakt. Men Jesus kunne ikke stige ned fra korset. 

Hvorfor? Var det fordi hendene og føttene var gjennomboret av det grove naglene? Nei, for han har all makt. Men det var kjærligheten som hindret ham i å stige ned fra korset – kjærligheten til deg og meg. 

Andre synspunkt 

Der i stillheten på Golgata, når skyggen av korset faller mot oss, dukker en ny djerv tanke opp. Vi kan lese skriftordet "de har gjennomboret mine hender og føtter" på en annen måte. La oss anvende det på oss selv! 

Du er en synder. Jeg er en synder. Herren sier: "Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. … Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste" (Rom 3,10.12). Våre hender makter ikke å gjøre det gode. Nei, det er som det står i Mika 7,3: "Deres hender er dyktige til å gjøre ondt" (sv. oversettelse). Og våre føtter kan vi heller ikke styre. Jesaja-bokens beskrivelse av vårt forderv er skremmende, men sant: "Deres føtter haster til det onde" (Jes 59,7). Synden har trengt inn i alle våre lemmer, ja, hele vår eksistens, og gjort oss udugelige til all god gjerning. 

Med tanke på mine synder kan jeg si: "De (syndene) har gjennomboret mine hender og føtter". Jeg er ut fra mine naturlige forutsetninger holdt fast i syndens grep. Fortapt. Dødsdømt. "For syndens lønn er døden" (Rom 6,23). 

Tredje synspunkt 

Vi flytter oss litt. Korset på Golgata kommer likesom i et annet lys. I tanken dukker et nytt bibelord opp. Herrens apostel Paulus sier i Gal 2,19: "Jeg er korsfestet med Kristus". En svimlende tanke! Et herlig evangelium! 

Den synd jeg sitter fast i, som mine hender og føtter ble gjennomboret av, den synden ble en gang tilregnet Jesus. "Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss…" (2 Kor 5,21). Og han bar syndens straff i stedet for oss. "Han ble såret (sv.overs.: gjennomboret) for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom" (Jes 53,5). 

I forundring står vi der på Golgata og ser på ham som henger på det midterste korset. Når han i sin nød – og sin nåde – leser Salme 22, hører vi også de underlige ordene "de har gjennomboret mine hender og føtter". 

Forundret stanser jeg opp. Den Hellige Ånd viser meg evangeliet: Den synd som gjennomtrenger meg så totalt, henger på korset! I ydmyk takknemlighet minnes jeg på nytt hva de ordene innebærer at "jeg er korsfestet med Kristus". Og en gammel sang begynner å tone inni meg: "Med Jesus jeg døde på Golgata kors, eier nå livet han vant der for oss". Jeg gjentar for meg selv: "Eier nå livet han vant der for oss". Og i hjertet synger det: "Halleluja!"

Kjære leser! Jeg håper at også du ser den korsfestede. Ja, måtte Guds Ånd få rette blikket på Jesus, slik at du ser Frelseren og kan stemme i sangen om hans død, som er til liv for hver den som tar sin tilflukt til korsets evangelium. 

(Overs. av G.R.)