«Salige er de som sørger, for de skal trøstes» Matt 5,4 

Troens trøst er evighetens salighet. Men ikke den alene, for Jesus sier jo ikke: «Salige skal de en gang bli, de som nå sørger». Nei, han sier: «Salige ER de…» Det er salig nåtid. 

Og det betyr at mens vi er fattige i ånden, sørger, hungrer og tørster etter den rettferdighet som verden ikke vil gi Guds barn, og mens vi blir spottet for Jesu navns skyld, er vi salige.

Jeg hørte en gang fortalt om en ung mann som hadde mistet taleevnen i en dødelig sykdom. Like før han døde, skrev han blant annet til sine fortvilte foreldre: «Om dere bare visste hva det er å dø. Jeg skal ikke dø, jeg skal bare gjennom døden. Når jeg tenker på at jeg snart får reisebud, da er min sjel så trygg, for jeg går til Gud. Jeg ser ingen død, men bare inn i Guds nådes lys.» 

Jesus sier selv at den som har Sønnen, han har livet. 

Alle mennesker er født en gang, og alle skal dø en gang. Men den som er gjenfødt, er en som er avdød fra sine synder, og da blir den naturlige død inngangen til livet i evig salighet. Den som dør før han dør, dør ikke når han dør. 

Dette med å eie saligheten allerede her og nå blir anskueliggjort i et ord fra 2 Kor 1,22: «Han som satte sitt innsegl på oss og gav oss Ånden til pant i våre hjerter.» 

Det sies først at vi er Guds eiendom, og derfor har Gud satt sitt innsegl på oss, sitt stempel og eiermerke. Dette innsegl betyr at Herren kjenner sine. Det er et usynlig stempel. – Gud gir også sine barn et annet usynlig stempel, som samtidig er merkbart og følbart. Det er Ånden til pant i våre hjerter. 

Ordet «pant» betyr egentlig det samme som «håndpenger». Det er forskudd eller forsmak på den himmelske arv. Er vi barn, da er vi også arvinger. Vi får oppleve en forsmak på himmelkraft og himmelglede og Åndens ledelse. 

Når vi erfarer dette, da skal vi si til oss selv: Dette er bare en liten forsmak. Når det er så salig her, hvordan blir det ikke der?