Av J. Fjord Christensen
Dette stykket
ble
skrevet for vel 50 år siden – trykt første gang i
1951, men er like aktuelt i dag. Det er en sunn og velbalansert
framstilling av emnet vi finner her, selv om det selvsagt vil være
detaljer en kan ha ulik vurdering av. Profetiene er jo gitt for å
forberede oss, ikke til teoretisk spekulasjon over detaljer.
Det er for tiden en forventning blant våkne Guds barn om Kristi nære
komme, vakt av Guds Ånd for å forberede hjertene for hans komme.
Side om side går det en forventing gjennom folkeslagene, en forventning
om en kommende fredsfyrste, som skal bringe den fred til veie som
folkeslagene sukker etter. En verdenslærer, som skal bringe vitenskap
og kultur til høydepunktet, en forløser fra den nødstilstand verden er
kommet i, en folkefører som skal bringe sosial rettferdighet og likhet
til veie. Den forventning er utbredt blant folkeslagene verden over,
blant muhamedanere, buddhister og jøder.
Og de skal ikke bli skuffet! Det skal komme en slik! Forventningen er
ikke tom innbildning, men er vakt av fyrsten over luftens makter, den
ånd som er virksom i vantroens barn, for å forberede verden til å motta
den utsending som djevelen har i beredskap for å forsøke det siste
store kupp, det siste rasende stormløp mot Gud, det siste forsøk på å
føre undergang og ødeleggelse over menneskeheten, før han skal kastes
ned i avgrunnen og bindes "for tusen år". Denne utsending er Antikrist
eller Dyret, som han også kalles, syndens menneske, fortapelsens sønn,
den lovløse. Vi ser at tiden for hans fremtreden er nær for hånden, og
for å gi en hjelp til å gjenkjenne ham har vi tatt fram dette emnet.
Han vil være vanskelig å kjenne, så vanskelig at selv de utvalgte skal
føres vill, om det var mulig. Djevelen er en mester i forførelsens
kunst, en mester i å skifte om sin skikkelse. Hvem vil kunne tenke seg
at denne rikt utstyrte, bedårende skikkelse, i besittelse av alle de
egenskaper som verden lovpriser og hever til skyene, verdens
redningsmann i det mest kritiske øyeblikk av dens historie, med
fredsprogrammet og det sosiale evangelium, er den samme som bare for
noen år siden fylte jorden med lik og lot kanonene tordne og de
djevelske miner og undervannsbåter utspre død og ødeleggelse på havene?
Vi kan være sikre på at når djevelen skal forsøke sitt største kupp, da
vil han, som kan skape seg om til en lysets engel, just komme i denne
drakt. Hans tjener Antikrist, som han vil sende, vil skape seg om til
rettferdighetens tjener. Hvem kan når han ser en lysets engel tenke seg
at det skjuler seg en utsending fra Satan i denne skikkelse?
Det karakteristiske ved Antikrist
La oss prøve å ta fram noen av de trekk som Guds ord tegner av denne
skikkelse, for at vi skal være bedre rustet, så vi bedre kan
gjennomskue ham når han kommer.
1. Det første vi møter er et grenseløst hovmod og en grenseløs
selvopphøyelse, ja, selvforgudelse – en munn, som taler store ord,
Dan
7,8. Han opphøyer og hovmoder seg imot enhver Gud,
Dan 11,36. Han
opphøyer seg over alt som kalles Gud eller helligdom, så han setter seg
i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud, 2 Tess 2,4. Han har en
munn som taler store ord og bespottelser, Åp 13,5. Av dette følger det
neste karaktertrekk ved denne uhyggelige skikkelse:
2. Han fører gudsbespottelig tale. Han taler imot den høyeste, Dan
7,25, imot gudenes Gud taler han forferdelige ting, Dan 11,36. På sine
hoder har han bespottelsens navn, Åp 13,1. Han åpner sin munn til
bespottelser imot Gud, til å bespotte hans navn og hans telt, Åp 13,6.
3. Han hater de hellige med et uslukkelig hat. Han skal mishandle den
høyestes hellige, Dan 7,25. Han skal føre krig imot de hellige, Åp
13,7.
4. Til å utføre sine planer har djevelen utstyrt ham med
overmenneskelig kløkt. Han tilriver seg makten ved list og svik og blir
mektig ved få folk, Dan 11,21 og 23.
5. Djevelen utstyrer ham også med stor makt. Dragen gir ham sin kraft
og sin trone og stor makt, Åp13,2. Hvem er lik Dyret, hvem makter å
kjempe imot det, Åp 13,4? Det er i stand til å gjøre store tegn, slik
at det endog får ild til å falle ned fra himmelen for menneskenes øyne,
Åp 13,13. Hans komme skal skje ifølge Satans kraft, med all løgnens
makt og tegn og undere 2 Tess 2,9.
6. Derfor blir hans kunst i forførelser så besnærende. Han kommer med
all urettferdighetens bedrag, 2 Tess 2,10. Han forfører dem som bor på
jorden, Åp 13,14.
7. Hans fremgang blir enestående. Han har lykken med seg, Dan 11,36.
All jorden følger undrende etter ham, Åp 13,3. Han får makt over hver
stamme og folk og tungemål og folkeslag, Åp 13,7.
8. Han tenker endog på å forandre tider og lov, Dan 7,25.
9. Ved sin side har han Dyret fra jorden, Åp 13,11.
Prøver vi å samle alt dette og nøkkelen til forståelsen av Antikrists
vesen, finner vi den sikkert i Dyrets tall, 666, Åp 13,18. Jeg skal
ikke prøve å utlegge dette, men bare nevne den pekepinn til forståelse
som ligger i Bibelens egen fortolkning av tallet: Det er et menneskes
tall. 7-tallet er Guds tall. 6-tallet er menneskets tall. 6-tallet
betegner det høyeste et menneske kan nå til uten Gud. Tallet rekker opp
imot 7-tallet, men kan aldri nå det. Det vedblir å være 6-tallet,
likesom mennesket i all dets streben etter å bli som Gud, aldri når
dette, uten at Gud møter oss i Kristus.
Antikrists grunnleggende karakter
Antikrists innerste vesen er menneskeforgudelse. Å sette mennesket i
Guds sted, det var nettopp det djevelen møtte våre første foreldre med:
Dere skal bli som Gud! Selve fallet består i at mennesket vendte seg
fra Gud og ville være sin egen Gud. Derfor er det så naturlig at
Antikrist kommer i denne skikkelse, så det fremherskende karaktertrekk
er hans vanvittige selvopphøyelse og selvforgudelse. Gjennom ham vil
djevelen prøve på å få den tilbedelse av menneskeslekten som er hans
umettelige begjær.
Derfor ser vi hele tiden at Antikrists fremtreden er lagt an på å
motarbeide Kristus ved å etterligne ham og på den måten erstatte ham og
overflødiggjøre ham, idet han setter seg i hans sted. Vi legger merke
til hvor gjennomført denne etterligningen er: Det er en djevelsk
treenighet – dragen, dyret og den falske profet. Han virker likesom
Herren i 3 ½ år. Han etterligner dennes død og oppstandelse. Et av dets
hoder ble såret likesom til døde, og dets dødelige sår ble legt, Åp
13,3. Det gir sine tilhengere et merke, likesom Jesus besegler sine med
Den Hellige Ånd. Han gjør tegn og under.
Han kommer også med et fredsprogram, som lover å skaffe til veie på
jorden den fred som mennesker lengter så etter, en fred som er basert
på sammenslutning og samarbeid. Han kommer med et sosialt evangelium,
som lover å løse det sosiale problem og skaffe rettferdighet til veie.
Han vil gjennomføre alliansetanken, enhetstanken ved å opprette et
himmerike av verdens forente stater, en verdens religion, en høyere
enhet av de bestående religioner, særlig kristendom, jødedom og
muhamedanisme. Når det til dette kommer at djevelen sikkert vil utruste
denne sin utsending med bedårende skjønnhet, glimrende veltalenhet,
besnærende overtalelsesevne og alle de egenskaper som mennesker ser opp
til og beundrer, ja, at han vil fremtre som idealet av all menneskelig
fullkommenhet, da forstår vi at all jorden skal undre seg og følge
etter ham, og at han skal få makt over hver stamme og folk og tungemål
og ætt. Da vil det også bli slik at de som ikke vil bøye seg og tilbe
ham, fordi de gjennomskuer bedraget, verken vil få lov til å kjøpe
eller selge, men blir regnet for opprørere mot det bestående. Antikrist
vil gjøre et forsøk på uten Jesus å opprette herlighetsriket her på
jorden og sette seg i Guds sted og utgi seg for å være Gud.
Er tiden moden?
Er det tegn som tyder på at jorden er beredt til å motta denne
verdenshersker? Har vi grunn til å vente at hans fremtreden er nær? Ja,
alt er rede! Hvor vi vender øyet hen, merker vi denne forberedelse. Den
merkes i den rent utvortes tilretteleggelse av forholdene henimot at
jorden skal bli et rike. Hvem kunne så sent som ved århundrets
begynnelse [skrevet i 1951] ha tenkt seg at dette skulle virkeliggjøres
uten å støte på uovervinnelige vanskeligheter? Men nå gjennomkrysses
luften av fly som i løpet av kort tid bringer passasjerene til den
andre enden av jorden. Nå sitter mennesker rundt omkring i sine hjem og
lytter til det som sies tusenvis av mil borte. Nå er avstandene på
jorden betydningsløse, og nå står mange riker forent i De Forente
Nasjoner. Nå er det ikke vanskelig å forestille seg at utvortes
hindringer ikke kan legge seg i veien for at dyret kan bli
verdensregent, så at all jorden undrende følger ham. Også åndelig er
alt beredt til mottakelse. Se bare hvordan de tanker som han vil
fremtre som representant for, spirer og gror alle vegne. Se hvordan
menneskeforgudelsen trives frodig iblant oss. Se hvordan fredstankene
gror i den krigstrette menneskehet, og det ene forsøk etter det annet
gjøres på å skaffe varig fred til veie! Se hvordan det sosiale problem
trenger på for å finne en løsning. Se hvordan tiden står i enhetens,
sammenslutningens, samarbeidets tegn. Se hvordan alle problemer søkes
løst ad internasjonal vei. Se hvordan de samles fra all verdens land
til store konferanser og kongresser for i forening å løse
vanskelighetene. Se hvordan alliansetanken gror, hvordan tanken om et
universalrike, en forening av verdensrikene, har satt sin blomst i De
Forente Nasjoner. Dette forbund ser mange hen til med store
forhåpninger om at det skal lykkes denne koloss å bringe verdensfreden
til veie. De taler om fred, og samtidig settes rustningsutgiftene i
været både her og der. En ufattelig blindhet. Selv i kristelige blader
skrives det med forhåpning om dette forbund, et vitnesbyrd om hvor
store forførelsene allerede er. Jeg synes det minner meg om en samling
villdyr som er blitt enige om å komme sammen for å sikre freden, mens
samtidig hvert enkelt villdyr knurrende viser tenner til de andre.
De Guds menn Daniel og Johannes så klarere. De så at verdensrikene er
villdyr. Det er overhodet ikke mulig å vente seg noe godt av en samling
villdyr. Det er toppmålet av naivitet, og gir oss en uhyggelig anelse
om hvor stort bedraget vil bli når det når sitt høydepunkt. Nei, De
Forente Nasjoner kan være den trapp hvor Antikrist vil stige opp på
tronen, det babelstårn hvor folkene vil samle seg som fordum og si: "La
oss gjøre oss et tårn, hvor toppen når til himmelen". Så kan de unnvære
ham som bor i himmelen, og selv skaffe den fred og gullalder til veie
som Jesus alene kan bringe. Men han som sitter i himmelen ler. Han
spotter dem, Salm 2. Det skal gå med dette babelstårn som det gamle.
Det vil komme til å ligge i ruiner.
Som veien er banet for universalriket, slik er den også banet for
universalreligionen, Dyret fra jorden – den falske profet. Det ropes på
allianse alle vegne. Det holdes store religiøse alliansekongresser.
Jesu herlige allianseprogram om enhet mellom alle de hellige,
etterlignes og gjøres til en enhet av alle religioner, som søkes
gjennomført ad en utvortes vei.
Djevelen er den største alliansemann som har levd. Han har alltid
villet allianse mellom lys og mørke, liv og død. Det prøvde han på da
han fikk Guds sønner til å gå inn til menneskenes døtre, 1 Mos 6,4.
Resultatet ble at hele menneskeslekten ble fordervet. Det prøvde han på
da han sa til Jesus: "
Alt
dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og
tilber meg". Det prøver han på i disse tider. Han sletter
skillet
mellom lys og mørke, liv og død og roper på allianse for enhver pris,
for å berede veien for den store allianse, som dyret fra jorden skal
skifte mellom alle verdens religioner. Se hvor menneskene løper etter
tegn og under! Bare det er tegn og under, så regnes det for bevis på at
Guds kraft er til stede. Det glemmes at også de falske religioner har
tegn og under å oppvise. Det er en fare for at tegn og under mer enn
Åndens frukter blir et bevis for sannheten og ektheten av vår
kristendom. På den måte forberedes det også vei for ham som skal
fremstå med all løgnens makt, tegn og under. Jo, det er nok. Meget mer
kunne sies, som klart viser oss at alt er rede både i den synlige og
usynlige verden til å motta ham som skal komme i sitt eget navn.
Hvordan
skal vi da unngå å bli revet med av forførelsen ?
1. De som blir forført av ham, er dem som ikke har tatt imot
kjærligheten til sannheten, 2 Tess 2,10. Vil du unngå bedraget, ta da
imot kjærlighet til sannheten!
2. Hva er da sannheten? Sannheten til frelse er bare en! Det er
sannheten om det slaktede Lam! Derfor står det at alle skal tilbe
Antikrist, alle som ikke fra verdens grunnleggelse av har fått sitt
navn skrevet i livets bok hos Lammet, det slaktede, Åp 13,8. Har du
ennå ikke fått ditt navn skrevet i livets bok, kom da nå til Golgata og
få evig liv ved det slaktede Lam. Dette er din eneste redning!
3. Har du fått ditt navn skrevet der, legg da merke til hva som står
skrevet om dem som overvinner Satan:
"De har seiret over ham i kraft
av
Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært,
like til døden", Åp 12,11. La oss gi hele selvlivet,
Antikrist i oss,
hen til døden. La oss motta forløsningen fra oss selv ved Lammets blod.
La oss motta frigjørelse fra all vår egen visdom. Da skal vi få Åndens
opplyste øyne til å kjenne ham som forfører verden. Når vi er blitt
dårer i verdens øyne, skal vi få den visdom ovenfra som er i stand til
å utregne Dyrets tall, for da får vi Lammets visdom. Han er den som
ikke bare har de sju horn, men også de sju øyne, den fullkomne visdom
som kjenner alt, Åp 5,6. Når vår egen kraft er sønderbrutt, da får vi
Lammets kraft. Han som har sju horn, den fullkomne kraft, som kan
overvinne alt!
Kjære leser, se til at ingen forfører deg! Våk, be og
gjør deg rede! Må Herren velsigne deg til det!
( Fra: Mod Målet, september-oktober 2002, opptrykk fra januar 1951
Overs. av Terje Altin )
