Hva vi kan lære av det som skjedde den første julenatten 

Tekst: Luk 2,1-20 

Juleevangeliet innledes med ordene: "Og det skjedde i de dager, at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall". Det står også at Josef og Maria dro til Betlehem for å la seg innskrive i manntallet. 

For den som leser dette juleevangeliet for første gang, kan det virke som tilfeldighetenes spill at det var akkurat da Jesu fødsel var nær forestående, at det keiserlige bud gikk ut, og at Josef og Maria nettopp da fikk et ærend til Betlehem. Men aldri kan det sies at noe skjer på slump. Og aller minst kan det som skjedde i forbindelse med Jesu fødsel, betraktes som tilfeldighetenes spill. Gud sto bak hver detalj som hadde med Jesu fødsel å gjøre. Bak keiser Augustus’ bud om et alminnelig manntall sto en hellig Gud. Når Gud skal utrette noe, bruker han hvem han vil. 

Josef og Maria bodde i Nasaret. Nå ble de tvunget til å følge keiserens påbud og begi seg til Betlehem, siden Josef var av Davids ætt. Gud sto bak alt som nå skjedde. Profetiene i Det gamle testamente skulle bli oppfylt. Ifølge Skriften skulle Jesus, Guds Sønn, bli født nettopp i Betlehem. Slik leser vi hos profeten Mika, kapittel 5 og vers 1: "Men du, Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager." Dette er ord som ble skrevet i Det gamle testamente om lag 700 år før Kristi fødsel, og som nå gikk i oppfyllelse. Guds Sønn, verdens frelser, ble født. 

Også i dag står Gud bak det som skjer. Gud står bak hvert menneskes omvendelse. Det er ikke mennesket som søker Gud, men det er Herren som kommer til den enkelte. Det er Herren som gjennom sitt ord kaller, vekker opp og føder på nytt. Den nye fødsel er ikke noe menneskeverk. Det er Guds som står bak. Det er Herren som gjennom sin Hellige Ånd ved ordet viser synden og faren ved å gå fortapt. Det er også Herren som ved sin Hellige Ånd åpenbarer evangeliet i hjertet, slik at Kristus blir synlig for troens øye – Kristus, som ble født, led, døde og sto opp igjen i vårt sted. Intet menneske skal ha æren for en annens omvendelse. Det er Herren som skal ha æren, for det er han som ved sin Ånd skaper liv i menneskers hjerte, troens liv. 

Det finnes ikke noe som er for stort, eller for lite og ubetydelig. Bak alle omstendigheter som møter oss, står Gud. I 1 Kong 12,24 sier Herren: "Det som har hendt, er kommet fra meg". En ukjent forfatter skriver: "Er du i en vanskelig situasjon, omgitt av mennesker som ikke forstår deg, slike som du aldri faller i smak for, men som i stedet skyver deg i bakgrunnen – fra meg er det kommet. Jeg er Herren over omstendighetene. Du havner ikke i noen situasjon i livet på slump, men det er Guds beste plan for deg." 

For Guds barn innebærer det en stor trygghet at alt hviler i Guds hender. Alle skuffelser, nederlag, ydmykelser, svakheter, all uro for morgendagen og framtiden får vi legge i Guds hender. Hver dag, hver stund, ja, til og med i hver detalj av de situasjoner vi møter, er Herren nær dem som tror på Guds Sønn. Han holder sin velsignede hånd over dem. De eier Guds løfte om at alt samvirker til deres beste – både i medgang og i motgang, både i glede og i sorg, både i godt og i ondt rykte. Ikke alltid forstår de Guds veier for dem, men de setter sin lit til Herrens nåde og omsorg. Gud har sine barns beste for øye. Gud vil gjøre dem mer avhengige av ham og hans løfter. Ja, Gud har alt i sin hånd. Vi kan aldri tale om skjebnen eller tilfeldighetenes spill. Vi har en hellig Gud som står bak det som skjer. 

Innfor Guds hellighet 

Gud er en hellig Gud. På mange steder i Bibelen kan vi lese at mennesker skalv ved møtet med en hellig Gud. Juleevangeliet fører oss først ut til hyrdene, som holdt nattevakt over sin hjord. Hva hendte? "Og se, en Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet." Hyrdene ble meget forferdet – det var frykt for Guds hellighet som kom over dem. 

Like før Herren ga sin hellige lov på Sinai, skalv folket for Guds hellighet, 2 Mos 19,16-19. Folket så ilden og røken fra berget, og hørte den sterke basunlyden. De holdt seg på avstand. En hellig Gud i guddommelig majestet kom dem nær. Folket, som kjente sin synd, skalv.

Hyrdene fikk i nattens mørke besøk fra den himmelske verden. Ingen ild eller røk var synlig, men Herrens herlighet lyste om dem. Ingen kraftig basunlyd ble hørt, men en englerøst som kom med bud fra den levende Gud om at Frelseren var født, nådde deres ører. Dette budskapet fylte dem med glede, men først – før dette velsignede evangelium ble uttalt – ble de forferdet. I vår tid behøves det at mennesker blir forskrekket over sine synder. Det trenges en sterk basunlyd, en klar lovforkynnelse, slik at mennesker våkner opp og skjelver for en hellig Gud for syndens skyld. Ja, for vår egen del er det nødvendig at det blir syndsbekjennelse, frykt og skam fordi vi har krenket en hellig Gud. Vi er også delaktige i det at vårt land vender seg fra Gud, og vi er delaktige i det åndelige frafallet. Vår lunkenhet, vår likegyldighet, vår menneskefrykt, vår sviktende tro og kjærlighet, vår forsømmelse av bønn og årvåkenhet – dette er synder som burde framkalle frykt, anger og dyp skamfølelse. Vi trenger at Gud trer oss så nær gjennom sin Ånd og sitt ord at det blir sorg etter Guds sinn. 

Det er mot deg, Gud, vi har syndet. Mot dine bud har vi syndet. Vår utroskap og synd er stor. Herre, forbarm deg over oss, og vær oss nådig for Jesu skyld! Hjelp oss, frels oss, milde Herre Gud! 

Gud holder hva han har lovd i sitt ord 

Profetene i Det gamle testamentes tid hadde forkynt løftene i Guds ord om en kommende Messias, verdens Frelser, Jesus Kristus. Men nå var det flere hundre år siden den siste profetrøsten hadde blitt taus. Det var mørkt i Jødeland. Jødene hadde mistet sin frihet. Resten av dem som fortsatte å vente på Israels trøst, på Messias, var liten. Det var mange i folket som hadde mistet håpet om en kommende Messias. Det så ut til at håpets lys hadde sloknet. Men midt i dette mørket fantes ennå en liten flokk som trodde at Gud skulle oppfylle løftet om å sende sin Sønn. 

Da Guds time var inne, ble det lys, håp, ja, glede – en glede som skulle være for alt folket. For "i dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by." Gud holdt hva han hadde lovt i sitt ord. Jesus, Guds Sønn, var nå født. Hele verdens Frelser var født. Frelsens stund var kommet. 

At Gud holder det han har lovt i sitt ord, har alle troende til alle tider fått erfare. Også Abraham i Det gamle testamente fikk erfare at Gud holdt det han hadde lovt i sitt ord. Foruten Guds løfte til Abraham om en kommende Messias, hadde Gud lovt Abraham og Sara en sønn – løftets sønn. Men årene gikk, og de ble gamle. Menneskelig var det umulig for dem å få barn. For det menneskelige øye var alt håp ute, men ikke for troens øye. Om Abraham skriver apostelen Paulus i Rom 4,20-21: "Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han gav Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre." Midt i den tilsynelatende håpløse situasjonen hadde den gamle Abraham et håp – nemlig Guds eget løfte. Hva Gud hadde lovet i sitt ord, det var han mektig til å holde. Det var Abrahams tro. Det var også hyrdenes tro. Vi har grunn til å tro at hyrdene hørte med til dem som ventet på Messias. Da Guds time var inne, ble løftets sønn Isak født. Da Guds time var inne, ble Guds Sønn, Jesus Kristus, født. 

På samme måte som Gud på Bibelens tid, i Det gamle og Det nye testamente, alltid var mektig til å holde det han hadde lovt, slik er Herren også nå i endens tid den samme. Hans løfter i Bibelen står fast. At han holder hva han har lovt, det får hver Herrens venn erfare. 

Vi lever i en ond verden. Det er ikke underlig at en Herrens venn kan spørre seg: "Hvordan skal det gå med meg? Kommer jeg igjennom dette livet med en frelst sjel? Når jeg virkelig fram til det himmelske målet?" Det er mye som står på spill – himmel eller helvete. Dette livet er ingen lek. Vi har et ansvar. Vi skal alle en gang avlegge regnskap på den ytterste dag. Herrens venner har i virkeligheten all grunn til å se fram mot den ytterste dag med glede og håp. Det blir for dem en underfull dag, da de etter domsavgjørelsen med sine legemer skal tre inn i himmelen. Da skal de få se Jesus ansikt til ansikt, høre hans hellige stemme og prise hans navn. Ja, Herrens venner har allerede her i livet stor grunn til fryd og glede. 

Men samtidig vet de at de ennå ikke er framme. Det er ikke noe som Jesu venner er så redd for som å miste Den Hellige Ånd, og miste det himmelske mål av sikte. I mørke stunder kan Herrens venner oppleve det som om en mister himmelen av sikte, som om det var slutt på Jesu kjærlighet og nåde, som om troens lys hadde sloknet. Det kan synes som om alt håp da er ute for Herrens venner. Men håpet er ikke ute. Gud er trofast, og holder hva han har lovt i sitt ord. Gud vil at hans barn her på jorden også nå skal holde fast ved hans løfter, slik som Abraham gjorde, slik som profetene gjorde, og slik som alle troende til alle tider har gjort. Gå tilbake til Bibelen, finn fram Guds løfter, hold fast ved disse, og still dem fram for Gud i bønnen. 

Martin Luther sier: "Ikke den bønn er god og rett som er andektig, beveget og lang om jordiske eller evige goder, men den som fast bygger og liter på Guds løfter. Den bønnen blir hørt for Guds sannhets skyld, hvor ubetydelig og uverdig den enn kan være. Guds ord og løfte gjør din bønn god, ikke din andakt. Det er nettopp troen på Guds løfter som er den sanne andakt. Uten den er all andakt bedrageri." 

Det finnes mange løfter i Bibelen. De som er åndelige likegyldige og ikke bryr seg om sitt forhold til Gud, som ikke tenker på spørsmålet: "Hvor skal jeg tilbringe livet etter dette?", som bare levet for nuet, disse menneskene tar det lett med Guds ord, og for dem betyr Guds løfter ingenting. Men for Herrens venner, som må gå gjennom lys og mørke, som får oppleve gleden i Kristus og sorgen over synden, og som løper mot det himmelske målet, for dem er Guds ord og løfter livsviktige. Når troen for dem kjennes svak eller som om den er helt borte, når de gode følelsene forsvinner, når synden volder uro og det kjennes som om det var slutt på Guds nåde og kjærlighet, da blir det mørkt. Men Guds løfter i Bibelen er som tindrende lys midt i mørket. Gjør bruk av disse løftene. Still dem fram for Gud i bønnen. 

Still fram Guds løfter 

Hos profeten Jesaja finnes det mange løfter, for eksempel i Jes 30,19: "Han vil være deg nådig når du roper. Når han hører det, svarer han deg." Du som i din nød ber om nåde, du får nåde. Ja, så snart han hører din svake bønnerøst, skal han svare deg. Det lover han i sitt ord. Du får i bønnen innfor Gud stille fram hva han har lovt, og si: «Herre du sier i ditt ord ’Han vil være deg nådig…’." Du ærer Gud når du tar ham på ordet og stoler på hans løfter. Den bønnen blir hørt. 

Du kan for Gud i bønnen også stille fram hans løfter i for eksempel 1 Joh 1,7: "Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd". Kanskje du som leser dette er urolig over dine synder. Du kjenner samvittighetens anklage, og undrer deg på om det finnes nåde for deg. Du ønsker tilgivelse og fred i ditt indre. Du får da ta Herren på ordet, og i bønnen nevne hva Herren selv har lovt. "Herre, du sier i ditt ord at ’Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd’." Tenk over disse ordene, og du får tro at dette løftesordet gjelder deg. Da har du det som ordet lover. Du er renset og tilgitt i kraft av Jesu blod. 

Når uro og bekymring i hverdagslivet eller framtiden tynger deg, da still fram et løfte fra Bibelen for Herren, for eksempel: "Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere", 1 Pet 5,7. Du får si: "Herre, her sier du i ditt eget ord at jeg får kaste mine bekymringer på deg. Du har lovt å ha omsorg for meg". Dette er å be i tro, å ta feste på Guds løfter, og stole på at Herren er mektig til å holde det han har lovd. 

Når du i livet blir stilt overfor oppgaver, vansker eller prøvelser, får du gå til Herren og for eksempel stille fram for ham dette løftet: "Jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg." 

Et viktig bønneemne er bønnen om vekkelse for ens egen del og for andres. Noen mektige løfter kan nevnes – som Jesu ord i Matt 18,19 om at "Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen." Tenk også på Jesu ord i Joh 14,14: "Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!" 

Flere eksempler på løfter finner vi i Salm 37,5; 55,18; Jes 49,8; Joh 6,37; Fil 4,6; Heb 13,5; 1 Joh 1,9. 

Be i Jesu navn! Påberop deg Jesus innfor Gud, og du får lite på at Gud hører din bønn for Jesu skyld. Når du nærmer deg den hellige Gud i bønnen, stiller du Jesus framfor deg, du påberoper deg ham innfor Gud. Still fram Guds løfter for Herren, og nevn for Gud i bønnen hva han har lovd i sitt ord. Vi har den samme bønnhørende Gud som Abraham og profetene. Slik som Gud holdt sitt løfte og sendte sin egen Sønn hit til verden, slik holder Gud også alle de andre løftene han har gitt oss i Bibelen. 

Likesom det like før Jesus ble født, var mørkt i åndelig forstand i Jødeland, slik er det også i dag åndelig mørkt i vårt land, ja, i hele vår verden. Likesom det var mange som hadde gitt opp håpet på Guds løfte om at han skulle sende sin Sønn, slik er det mange i vår tid som har glømt Guds ord og løfter. Men når nå Herren fra sin himmel ser ned over jorden, ser han hvem som lever i troen på Guds Sønn og som tror på hans løfter. Der Herren ser at man i troen griper om hans løfter, der kan han gjøre store ting. 

Måtte Herren i denne julehøytiden i sin nåde få tak i noen som hittil har levd likegyldig med hensyn til sin evige frelse. Utsett ikke din forberedelse for evigheten til neste jul. Da kan det være for sent, evig for sent. Du kan ikke leve ditt liv om igjen, men nå lyder kallets røst til deg. Du har en stor Frelser, som vil komme inn til deg. Det han kom for å gjøre, var jo å oppsøke og frelse det som var fortapt. Han ga sitt liv for dine synder, da han døde på korset. Derfor er det nåde å finne, forlatelse og evig liv hos Jesus. 

Du trenger hver dag å bli stille for Guds ord. Be om at Herren får åpne dine øyne for Bibelens budskap, Jesus Kristus, verdens Frelser – som også er din Frelser. Om din bibel hittil har ligget ubrukt, begynn med å lese i Det nye testamente. Amen. 

(Overs. av G.R.)