Denne høsten har det pågått en viss debatt om helvetet i ulike medier. Bakgrunnen var en nyoversettelse av evangeliene ved Jakob Jervell. Jervell var tidligere professor i Det nye testamentet ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Jervell har i sin oversettelse utelatt det norske ordet for helvete og har valgt å bruke grunntekstens ord Gehenna i stedet. Han mener at ordet helvete gir feilaktige forestillinger og har i den forbindelse uttalt at alle mennesker blir frelst til slutt. Jakob Jervell uttalte også at Jesus av skaffet de helveter som fantes på hans tid. Som følge av denne debatten er læren om helvetet eller fortapelsen igjen blitt aktualisert for en tid i det norske nyhetsbildet. 

Men for den kristne forkynnelsen og for den enkelte som tror på Jesus, er læren om helvetets realitet alltid aktuell. Det er et helvete å unnfly og en himmel å vinne! Bibelen lærer med overbevisende klarhet at det finnes to utganger på livet. I sin tale om dommen over alle folkeslag, sier Jesus i Matteus kapitel 25 – Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. Vi merker oss at begrepet evig blir brukt både om det evige livet hos Gud og den evige pinen i helvetet. Dette kan vi ytterligere bekrefte ved å gå til grunnteksten. Grunnteksten har nøyaktig samme ord for evig begge steder. I Lukas kapitel 5 sier Jesus – Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Alle mennesker som er døde før Jesus kommer igjen, skal ved hans gjenkomst stå opp fra sine graver til dom. Dommen har to utganger. De som har gjort det gode, det vil si de mennesker som i troen på Jesus har levd et liv i helliggjørelse, skal få del i det evige livet. De som har gjort det onde, det vil si de mennesker som har forkastet Jesus og har levd et liv i samsvar med synden, skal dømmes til evig fortapelse. 

Dette er to eksempler på ord fra Bibelen som taler om livets to utganger. Det er lett å finne flere. Tenk bare på Åpenbaringsbokens rystende skildringer av ildsjøen og dommen for den hvite trone, og på samme boks vidunderlige beskrivelser av det fullkomne Guds rike med det nye Jerusalem som stiger ned fra Gud (Åpb 19,20;20,11-15 og 21,1-27). 

På bakgrunn av disse veldige sannhetene må den kristne forkynnelsen med all tydelighet vise alvoret med å være menneske. Et hvert menneske skal dø og deretter kommer dommen (Hebr 9,27). Dommen har to utganger. Enten dømmes mennesket til evig fortapelse eller til evig liv. Det er bare disse to mulighetene. Noen tredje utgang finnes ikke. Heller ikke er det slik at Gud vil frelse alle mennesker til slutt. Nei, det rystende enten/ eller står helt fast fra Guds side. 

I vår forkynnelse og vårt personlige vitnesbyrd må vi holde frem disse bibelske sannhetene. Vi må fremstille Gud som den hellige Gud som faktisk skal dømme alle mennesker en dag. Vi må si at Gud ikke slipper hvem som helst inn i himmelen. Etter sin hellighet kan ikke Gud slippe inn et eneste menneske slik som det er etter naturen. Alle mennesker er syndere, og intet urent slipper inn i den himmelske stad (Åpb 21,27). Gud kan nemlig ikke forlikes med noe som er beheftet med synd. 

Samtidig skal vi med like stor klarhet forkynne at alle som omvender seg til Jesus og mottar syndenes forlatelse, får komme inn. Veien til himmelen er åpnet i Jesus blod (Hebr 10,19). Ethvert mennesker, uansett bakgrunn og hvilket syndefullt og elendig liv det enn måtte ha levd, har en fri og åpen adgang til det fullkomne Guds riket for Jesu skyld. Jesus sier: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Joh 14,6 Ingen kommer til Faderen utenom Jesus, men alle som kommer til Jesus og mottar frelsen, kommer til Faderen. 

Det var jo nettopp for å frelse oss fra den evige fortapelsen/helvetet at Jesus kom og døde på korset for vår skyld.