Det ser ut for at de fleste som kaller seg ved kristennavnet i dag, ikke er så opptatt av læren. Men det er tross alt likevel en god del som er opptatt av rett lære også i dag. Og det er svært viktig å holde fast på den rette lære. 

Paulus som fariseer 

Det er verd å merke seg at også Paulus holdt fast på en rett lære før han var omvendt. Han var meget konservativ, en mann som jeg tror de fleste av oss ville sett opp til om han levde i dag. Likevel var han ikke på det tidspunktet opptatt av den sunne lære. 

Den sunne lære har til forskjell fra den "rette" lære også liv. Paulus manglet det mest vesentlige – selve livet, kjærligheten – Jesus selv. Han var bare opptatt av alt som var rett og galt, og så ikke at han med dette forfulgte Messias. Paulus drepte faktisk dem som hadde livet. 

Selv var han overbevist om at han var en rett troende, at Abraham var hans far og at han hadde sin sak i orden med Gud. 

Menigheten i Efesus 

I samme stilling var menigheten i Efesus kommet. I Åp 2,2-4 leser vi: ”Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.” 

Egenrettferdighet 

Hva var det som var galt med Paulus og med menigheten i Efesus? Jo, egenrettferdigheten hadde på en skjult måte fått Herrens plass. Da tenkte en slik: 

Det har større betydning for meg hvordan min kristendom er i andre menneskers øyne, enn hvordan Gud ser på meg. Jeg så med forakt på alle andre kristnes feil og mangler, som riktig nok også ofte kunne være feil i forhold til Guds ord. Med dette blikk hevet jeg meg og min kristendom over de andres, ved å forfølge de andres synder og feil. 

Følgen var ikke bare at jeg selv stille og umerkelig mistet livet, men med min egen kristendom drepte jeg også andre brødre, og det uten at jeg selv var klar over det. 

Æresyken, selvlivet som ville gjelde for å være noe, knuste alt sant liv. 

Her er det verd å merke seg at Jesus sier at "den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp" (Matt 18.6). 

Den sunne lære 

Den sunne lære er også opptatt av rett lære. Men forskjellen ligger i at den sunne lære fordømmer synden, men ikke synderen uten samtidig å vise til Ham som har sonet for synden. Den sunne lære rettferdiggjør synderen, tilregner ham Kristi rettferdighet for Jesu skyld. Den sunne lære er Jesus selv. Derfor inneholder den også livet (Joh 14,6) og kjærligheten (1 Joh 4,16).

Etter at Paulus ble omvendt, var det under tårer han formante sine brødre. Det var av inderlig broderkjærlighet, 2 Kor 2,4. 

Denne lære har ikke bare til hensikt å påpeke alle synder, feil og mangler, men fremfor alt å føre synderen til Kristus – han som frelser den ugudelige! (Rom 4,5) 

Vend om! 

Den egenrettferdige fariseeren lever i beste velgående i deg og meg i dag, ikke bare i Paulus og hos menigheten i Efesus. 

Gjennom sitt ord vil Jesus at vi skal se at det er til oss han taler, også når han taler til fariseerne og de egenrettferdige. Han vil overbevise om synd, om din og min synd. Han vil overbevise oss om vår egenrettferdighet, for at også den synden kan bli stor. Da blir dommen over synd personlig – jeg er mannen (jf. 2 Sam 12,7). Men så stær det jo også skrevet at der synden ble stor, der ble nåden enda større (Rom 5,20). 

Jesus oppsøker det som er fortapt, også den fortapte fariseer. Han sier alt mitt er ditt. Frelseren står med åpne armer også for den som ser at han er kommet lengst på lovens vei, den største synder. Paulus ble stanset, og fikk synet. 

Menigheten i Efesus fikk kallet til omvendelse: ”Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg” (Åp 2,5). 

Derfor skal du ”gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg” (1 Tim 4,16).