Det sies ofte at ord er fattige. Og noen ganger er det sant. 

Det gjelder ikke minst når noen har opplevd noe som er særlig tungt og leit. Slik var det i Jobs tilfelle, da hans tre venner kom og ble sittende hos ham i en hel uke uten å makte å si noen trøstende ord til ham (Job 2,13). I slike tilfeller kan stundom den beste trøst være at en er til stede og viser omsorg, uten at ord blir sagt. 

I våre dager er det også en sterk tendens til å hevde at ord er utilstrekkelige og aldri kan få fram hele sannheten. Derfor blir en opptatt av å ”kommunisere” på andre måter enn med ord. Men i virkeligheten blir dette mye mer mangelfullt enn å bruke ord. Visst kan vi ofte oppleve å få sterke inntrykk av ulike kunstverk. Men det er ikke uten grunn at en føler at kunstverket taler enda mer til en om en får vite noe om hva kunstneren har tenkt med det. 

I liberal teologisk tankegang fører vekten på at menneskelige ord er ufullkomne, til at en mener at også Bibelens ord er ufullkomne. Guds ord kan aldri uttrykkes fullkomment i menneskelige ord, heter det. Bibelen som åpenbaringsord er ikke mer enn menneskers vitnesbyrd om hvordan de har opplevd møtet med Gud. 

Det er rett at syndige menneskers ord er ufullkomne, ja, at de også ofte brukes til å tilsløre det som er sant og rett (Jak 3,8; Matt 12,36). Men det må ikke få oss til å ringeakte betydningen av våre ord. Tvert imot, det er fordi ordene våre er så viktige, at Gud har uttalt strenge domsord over dem som misbruker denne gaven (Matt 12,36-37). 

For det er nettopp det evnen til å bruke ord er – en gave fra Gud. Det er til oss mennesker, som er skapt i Guds bilde, at denne gaven er gitt, og det skiller oss fra andre skapninger.

Våre ord er gitt oss for at vi ved dem skal ha samfunn med hverandre. De er gitt for at vi skal bruke dem til det gode – til å oppmuntre, trøste og veilede hverandre. 

Og aller mest har Gud gitt oss denne gaven for at den skal være et middel til å fremme samfunnet med ham. Han taler til oss, og vi skal få samtale med ham. 

Syndefallet har ført til at denne – som andre gaver – fra Gud blir misbrukt. Også troende mennesker fristes til det (Jak 3,9-10). Det gjelder i gudsfrykt å tenke rett om dette, og be om å bli ledet til å bruke gaven rett. To-tre sider vil vi spesielt framheve i denne sammenheng: 

(1) Det vi sier, skal ikke være ”unyttig”, men det skal være til å stole på – uten bruk av forsterkende uttrykk som innebærer sverging eller uovertenkte løfter (Matt 5,34-37). Unyttige ord er alt som ikke tjener til det gode – ord som sårer eller villeder andre, spøk med det som er alvor eller hellig, og så videre. Vår tids avkristning har ført til at en ynder å bruke usømmelige ord og betegnelser i mange ulike sammenhenger, og til at banneord florerer slik mange ikke lenger reagerer på dem. En kristen skal tenke over sine ord så en ikke blir smittet av slike uttrykksmåter. 

(2) Det som blir sagt, skal vurderes. Det gjelder på alle livets områder, og aller mest i åndelig sammenheng (se f.eks. 1 Kor 14,29). En troende skal være varsom med å la seg rive med av alt som høres ”positivt” ut. Guds ord er den egentlige prøvestein, og kristen erfaring som har sin rot i Guds ord, vil hjelpe oss til å skjelne rett. 

(3) Det beste våre ord kan gjøre i vår verden, er å bringe vitnesbyrdet om Jesus Kristus og hans frelse, og å ”tale som Guds ord”. Det er sant at de troendes liv er et viktig vitnesbyrd, og sammenlignet med alskens moderne påfunn når det gjelder å anskueliggjøre (”dramatisere”) budskapet, må det understrekes at dette er noe Guds ord vektlegger. Men våre liv og gjerninger blir aldri fullkomne, og det skal være vår bønn at vi også må få bringe vitnesbyrd i ord (jf. 1 Pet 3,15-16). 

Derfor er våre ord i vårt samkvem med andre mennesker så viktige at vi knapt fatter det. Men samtidig er ikke våre ord i seg selv nok. Det avgjørende er Guds tale til oss, at hans Ord får gjøre sin gjerning med oss. 

Det er ikke for ingenting at vår Frelser, Jesus Kristus, ofte bærer navnet Ordet. For det er en nøye sammenheng og parallell mellom hans person og gjerning, og Guds åpenbarte Ord. Som Jesus er sann Gud og fullkomment menneske uten synd, slik er Guds åpenbaringsord i menneskelig språk uten feil og helt pålitelig. Det kan vi stole på for tid og evighet.