Gjennom flere slektsledd har Magnus B. Landstads salmebok preget det norske folk. Salmene bar Ordet til hjertene slik det også ble bedt: "La Ordet gå i arv og eie til våre barn i tusen ledd".
Når jeg tenker på hvordan denne arven blir forvaltet i vår tid, blir jeg aldeles oppgitt og fylles med sorg. Tenk hvordan vi svikter de kommende generasjoner.
Tilbake til Landstad. Hans originale salmer er noe av det ypperste som er skapt her til lands. For 2 år siden trykte vi adventssalmen "Når synderen rett ser sin våde" i BT. I år tar vi med den som har fått betegnelsen vår første norske julesalme: "Fra fjord og fjære". Det har vært hevdet at denne, sammen med "Jeg vet meg en søvn i Jesu navn", skiller seg ut som det beste i dikterens store produksjon og står i en klasse for seg.
"Fra fjord og fjære" sto i et lite hefte med julesalmer som kom ut i 1856. Dette var noe av det første Landstad ga ut. Han var glad i julehøytiden. Og han var glad i norsk natur. I denne salmen favnes hele det norske vinterlandet og den preges av sterke naturopplevelser. Ellers er rammen huset, hjemmet, kirken og landet. - Og grunntonen er denne: "Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød. - For meg formes julebønnen i denne salmen - i det 4.verset.
1. Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal
et "Ære være!" i dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne i fryds basuner støt
for Guds enbårne som er i dag oss født!
Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød!
2. Til kirken samle seg fra hver gård og grend
de unge, gamle av kvinner og av menn.
Vi ønsker eder så glad en julefest,
Guds rikes gleder, Guds fred i Jesus best.
På sorgens steder vår Herre selv vær gjest!
3. Guds store under! Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder, Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres Guds barns Halleluja,
la strengen røres for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres med ham til himlen glad!
4. Ha takk som treder til armods hytter ned!
Ha takk som gleder oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård!
La isen briste, gi varme snart og vår!
La ingen miste hva godt din fødsel spår!
5. Her ute kulde er nå med is og sne,
Guds himler fulle av stjerner dog å se.
For oss opptennes en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes til oss fra himlens stol;
når allting endes, vi der skal holde jul!