Artikel nr 13 fra blad nr 5-2001
Emne: Søkelys på religionerne
Islam


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Eivind Gjerde

Del 2 

Islamsk lovgivning 

Sharia er navnet på islams hellige lov. Den forplikter muslimen på alle livets områder, og er slik sett altomfattende. Muslimene mener at loven gir en indre harmonisk enhet som gjør at lovene ikke trenger å forandres. Slik er det ikke med de sekulære lovene etter deres oppfatning. De må stadige endres. Navnet sharia betyr ”veien til vanningsstedet”. 

Det er store variasjoner i hvilken grad sharialovgivningen er gjennomført i de landene som har muslimsk flertall i befolkningen. Muslimene selv skiller mellom islamske stater og muslimske land. I islamske stater har muslimene flertall og har gjennomført sharia i lovgivningen. Det gjelder Saudi-Arabia, Pakistan og Iran. I Nigeria er det sterke konflikter mellom kristne og muslimer på grunn av at det muslimske flertallet vil innføre sharia-loven i landet. I muslimske land er muslimene i flertall. men sharia er ikke gjennomført i lovverket. Det gjelder en rekke stater som Tyrkia. Tunisia. Mali. Egypt osv. 

De muslimene som vil gjennomføre sharia på alle plan i samfunnet, blir gjerne kalt for islamske fundamentalister. Fundamentalistisk islam er på sterk fremmarsj i vår tid. Fundamentalistene mener at demokrati er folketyranni, siden det er folket og ikke Allah som gir lovene. 

I den islamske staten blir politiske valg, religiøse valg. Bare muslimer kan stemme på muslimer. I islamske land kan det finnes godkjente minoriteter som får status som dhimmis. En dhimmi er juridisk beskyttet, har rett til religionsutøvelse og rett til å leve etter sin religions familierett. Men en dhimmi har ikke lov å vinne muslimer for sin egen tro. 

Når det gjelder muslimsk strafferett, finner vi tre prinsipper: 

1. Avskrekking: Straffen står ikke i forhold til forbrytelsen. Formålet er å virke avskrekkende. Dette gjelder de beryktede hudad-staffene. Det er straffer som Koranen nevner særskilt. Hudud betyr grense og viser til at Allahs grenser er overtrådt. Hudud-straffene er: 
for tyveri: amputasjon av en hånd 
for utukt: er personen gift blir vedkommende steinet til døde. En ugift får 100 piskeslag 
for falsk anklage om utukt: 80 piskeslag 
for frafall fra islam: dødsstraff 
for beruselse: 80 piskeslag 
for landeveisrøveri: døds- straff, eller amputasjon av en fot og armen på motsatt side, eller forvisning. 

2. Gjengjeldelse: Forbryteren straffes i samsvar med forbrytelsen. 

3. Forbedring: Målet med straffen er å få forbryteren til å forbedre seg. Denne straffeutmålingen blir brukt ved mindre alvorlige forbrytelser. 

Ekteskapet og skilsmisse 

Familieloven er en av de viktigste i sharia. I islam er ekteskapet en plikt. Ekteskapet er en kontrakt mellom to parter. Ekteskapene blir ofte arrangerte (jfr debatten i vårt land om dette), men brud og brudgom skal ha samtykket. Brudgommen skal ha med en gave til bruden. Denne gaven skal være hennes særeie og følger med henne ved en eventuell skilsmisse. Etter bryllupsfesten starter samlivet. 

Etter muslimsk lov kan mannen ha inntil fire koner. Profeten Muhammed hadde langt flere. Det finnes to krav til polygamiet. For det første skal mannen ha råd til å forsørge alle konene, og for det andre skal han behandle alle likt. Det er vanligst at velstående menn har flere koner. Ved barnløshet blir gjerne et nytt ekteskap inngått. Polygamiet forsvares med at det kan være underskudd på menn etter en krig. Kvinnene blir på denne måten sikret en forsørger. 

Skilsmisse blir sett på som et onde i islam, men godtas i enkelte tilfeller. Muharnrned har sagt at skilsmisse er det Allah hater mest av det han har tillatt. For mennene er det forholdsvis lett ä få skilsmisse. Ved å si fra skilsmisseformelen: ”Jeg skiller meg fra deg” tre ganger, er ekteskapet oppløst. Første gang mannen sier skilsmisseformelen inntrer en tre måneders seperasjonstid. I den tiden er det mulighet for å stoppe skilsmisseprosessen. Om mannen etter de tre månedene sier skilsmisseformelen to ganger til, er ekteskapet oppløst. For kvinnen er det langt verre å oppnå skilsmisse. Skilsmissen kan kun inngåes ved dom etter bestemte kriterier. Mannen må enten være impotent, sinnsyk, forsvunnet, lide av en farlig sykdom eller falt fra islam. 

Kvinnen skal underordne seg mannen i ekteskapet. Familieplanlegging er omstridt. Abort er forbudt. Livet blir regnet som hellig. 

Profeten Muhammed - en minibiografi 

Historisk sett vet vi lite om profeten Muhammed. Inn i denne verden ble han født i 569 eller 570. Han ble tidlig foreldreløs. Faren døde før han ble født og moren døde da han var seks år. Sine barneår fikk han derfor hos sin farfar og hos onkelen Abu Talib. Muhammed var fra Mekka og tilhørte Qurayshstammen. Som ung fikk han være med på karavanefarter til Syria, hvor han bl.a. fikk møte den kristne munken Bahira. 

Senere ble han ansvarlig for karavanedriften til en rik enke ved navn Khadidsja. Den 40 år gamle enken fridde til Muhammed som var 15 år yngre. De giftet seg og fikk 6 - 7 barn sammen. Fire døtre vokste opp. Etter Khadidsja døde, tok han seg flere hustruer. På det meste hadde han ni på en gang. I alt hadde han 11 hustruer og 2 slavinner. Inngåelsen av to av ekteskapene var politisk motiverte. 

Da Muhammed nærmet seg førtiårsalderen, ble han mer og mer opptatt med religiøse grublerier. Han dro ut til fjellene utenfor Mekka en måned hvert år for å søke ensomhet og åndelig fordypning. Muhammed fikk sin store kallsopplevelse da han var 40 år. Muhammed forteller selv at han fikk besøk av en engel som sa at han skulle forkynne i sin Herres navn. I muslimsk tradisjon er denne engelen forstått som erkeengelen Gabriel som kom med et kallsoppdrag fra Allah til Muhammed. Etter denne opplevelsen begynte Muhammed å forkynne sitt budskap i Mekka. Han talte mot avgudsdyrkelsen i byen og hevdet at man bare skulle tro på en gud, som var Allah. Det andre hovedtema som han holdt frem i Mekka, var den kommende dom. Muhammed vant tilhengere, men virksomheten hans vakte også motstand. I 622 flyktet han med noen disipler til byen Medina. Denne flukten, kalt hidsjra, markerer starten på islams tidsregning. I Medina etablerte Muhammed et nytt fellesskap, kalt umma, som var basert på religiøs tilknytning og ikke på slektsfellesskap som var vanlig på Muhammeds tid. På sikt kom umma under Muhammeds ledelse til å etablerer et slagkraftig muslimsk samfunn i byen. 

Mellom sainfunnene i Mekka og Medina hersket det et anspent forhold, og det kom snart til krig mellom byene. Muhammed og Medina hadde lykke med seg i krigføringen, og i 630 inntar Muhammed, i spissen for en stor hærstyrke, Mekka. I de to siste årene Muhammed levde, arbeidet han for at islam skulle utbre seg på den arabiske halvøy. Dette lyktes han også med i stor grad. Dermed var grunnlaget lagt for islams sterke ekspansjon i de følgende århundrer. Muhammed døde i 632. 

Retninger innen islam 

Islam er splittet i to hovedretninger som kalles sunna og shia. Årsaken til splittelsen var spørsmålet om hvem som skulle overta lederskapet etter Muhammed. Profeten hadde ingen sønn som kunne overta etter ham, og spørsmålet om lederskapet ble derfor vanskeliggjort.

Shia 

En gruppering som ble opphavet til shia-muslimene, ville at Ali som var profetens nevø, adoptivsønn og svigersønn (gift med Fatima som var datter av Muhammed), skulle overta ledelsen. De hevdet at lederskapet skulle være arvelig og følge profetens slekt. Shia kommer av Shiat Ali som betyr Alis parti. Det endelige bruddet mellom shia-muslimene og sunnittene kom i 680 da Alis sønn Hussein ble drept ved Kerbela av sunnitter. Ali var selv blitt drept i 661. Ali og Hussein er de to store martyrene hos shiamuslimene. 

Shia kaller sin leder for imam. En imam er et forbilde for de andre muslimene og lærer med guddommelig autoritet. Han har fullmakt til å tolke Koranens skjulte mening. Dette har igjen ført til at shiamuslimene er blitt splittet, alt etter hvor mange rette imamer etter Muhammed det har vært. Noen regner med fem, andre syv og atter andre tolv. De er da blitt kalt for ”femmere”, ”syvere” og ”tolvere”. Tolver-sekten er den største av disse tre og er utbredt i Iran. Innen tolverne finnes læren om den skjulte imam. Det er den tolvte imamen som har skjult seg. Ved endens tid vil han fremstå på nytt og etablere et rettferdig styre. Ayatollane regnes som redskaper for den skjulte imam i Iran i dag. 

Sunna 

Sunna er den klart største retningen innen islam og er svært lærebevisst. Sunna betyr sedvane eller tradisjon. I spørsmålet om lederskapet etter den store profeten, ville sunittene velge ny leder. Dette var i samsvar med den arabiske sedvanen. Den best egnede personen skulle velges. Lederen ble kalt Kalif og regnes som stedfortreder for Muhammed. Kalif-tittelen er ikke i bruk i dag. 

Sunittene har unngått det store splittelsene som shia har vært igjennom. Den muslimske lærde Ash-Shafi (767-820) har mye av æren for det. Innen sunna oppstod det tidlig to skoler som gjorde krav på den rette utgave av sunna. Det gjaldt Malikiskolen i Medina og Hanafiskolen i Kufa. I dette lå det en kime til splittelse. AshShafi sa at Muhammeds sunna skulle være retningsgivende innen sunnittisk islam. Hans tanke vant anerkjennelse innen det sunnittiske fellesskapet. l tillegg til de to nevnte lovskoler finner vi også Shafiskolen og Hanbaliskolen. 

For å finne ut hva som er rett lære og liv bygger disse lovskolene på følgende ”pilarer”:

Koranen 
Hadith = Muhammeds sunna. Enighet mellom de ledende lærde ut fra tanken om at fellesskapet (urnma) ikke kan ta feil. 

Analogiprinsippet som er slutninger trukket fra de tre første pilarene. 

Et eksempel på bruk av analogiprinsippet er spørsmålet om en muslim kan bruke narkotika. Bruk av rusmidler avvises i følge pilarene 1 - 3. Narkotika er også et middel for å oppnå rus og er følgelig forbudt. 

Sufisme og folkelig islam 

Sufisme og folkelig islam finner vi innen de hovedretningene innen islam som vi allerede har nevnt. Sufisme er å forstå som islamsk mystikk og spiller en svært stor rolle for mange muslimer. Suf betyr ull og henspiller på en klesdrakt som arabiske asketer brukte. Målet for en sufist er å ”se Allah”. Sufistene ønsker å oppnå en dypere erkjennelse av Allah enn det den rent ytre læren kan gi dem. 

Sufi-bevegelsen er ca 1000 år gammel. Det lå fra starten av en kime til splittelse mellom de ortodokse sunnittene og de ”svermeriske” sufistene. Takken for at splittelse ikke oppstod mellom disse, kan mye rettes til al-Ghazali (1059 - 1111) som var sunitt og professor i Bagdad. Al- Ghazali ble selv islamsk mystiker og lærte sunnittene til å se at sufisme var en vei å leve sin hengivenhet til Allah ut på. 

To tredjedeler av muslimene i Pakistan er påvirket av sufismen. 

I Afrika har sufismen ført til trekk som egentlig er fremmed for rettroende islamsk lære. Et særtrekk ved afrikansk religion er religionsblandingen, der tradisj onelle religiøse elementer er blandet opp med islam. Amuletter er blitt islamisert, og det utføres magiske ritualer ved hjelp av vers fra Koranen. I Afrika kan vi også finne dyrkelse av profeten Muhammed. Muhammed blir bedt om å gå i forbønn for de troende. 

Siste del kommer i neste mummer