Jødefolket på Jesu tid fikk høre Guds levende ord. Men mange tok ikke imot ordet. Med sorg sa Jesus: "Hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til sine lekekamerater: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke gråte!"
Man kan si at Johannes gjennom sin omvendelsesforkynnelse sang sørgesanger, men folket kom ikke i nød og klage over sin synd. Man kan si at Jesus gjennom sin kjærlighet og nåde, og gjennom sin omgang med tollere og syndere, sang gledessanger, men de fleste gledde seg ikke.
Det er sant at både Johannes og Jesus forkynte både lov og evangelium. Syndere tok imot budskapet både til Johannes og Jesus, og kom til tro. Men likevel forkastet flertallet av jøder både Johannes' omvendelsesforkynnelse og Jesu nådesord. Man mente at Johannes var for streng mot datidens åndelighet og lederskap, og at Jesus var for mild i sitt samkvem med angrende syndere og synderinner.
Hvem var det som ikke tok imot Guds ord på Jesu tid?
Det var de som mente at alt sto rett til. De kunne ikke tåle at Johannes gikk til angrep mot datidens egenrettferdige fromhet. De kunne heller ikke tåle den ufortjente nåden og kjærligheten som Jesus viste mot angrende syndere og synderinner. Guds ord fikk ikke hos dem virke syndenød og trosglede.
Virkningen av Guds ord i vår tid
Også i vår tid må Guds ord få virke både syndenød og trosglede. Det trenges bønn om at Gud sender forkynnere som er ledet av Guds Ånd, og som forkynner ransakende og vekkende, trøstende og gjenopprettende. Ikke alle tar imot slik forkynnelse. Noen mener at det blir for strengt, andre mener at det blir for mildt. Martin Luther skriver at det evangelium som ikke blir forkynt så fritt at det kan misbrukes, ikke er noe evangelium.
Du har en evighet foran deg, og det er mye som står på spill. En hel evighet i helvetes ild, eller en hel evighet hjemme hos Jesus i himmelen. Det har avgjørende betydning for ditt evige vel at Guds Ånd får utføre sin gjerning i ditt hjerte, og at du blir bevart i troen. Vær ikke lik jødefolket på Jesu tid, som sto imot Guds ord. Johannes' botsforkynnelse anså de for å være for streng. Jesu nådesevangelium anså de for å være for mildt. De hadde nok i sin egen fromhet. De var blinde og døve for evangeliet om Jesus og hans rettferdighet, den eneste rettferdighet som gjelder for Gud.
Nå er det deg det gjelder. Du er dyrt kjøpt og forløst av Jesus. Han ønsker å frelse deg. Stå derfor ikke imot Guds ord når Den Hellige Ånd peker på din synd.
Vi lever i en tid da syndsbegrepet holder på å forsvinne. Tidsånden er forfører. De kristne tilpasser seg verden stadig mer. Synden blir ikke betraktet som så farlig lenger. Hvor er det blitt av sorg over synden? Hvor er frykten for å bedra seg selv og gå evig fortapt? Hvor har vi gudsfryktens ånd med bønn til Herren om at han ransaker hjertet og prøver tankene?
Ja, Herren kjenner sin venner som har et åpent forhold til ham i syndsbekjennelse og bønn om nåde, men det er uten tvil en stor åndskamp i dag også blant dem som bekjenner seg som kristne. Å daglig ha omsorg for sin egen sjel er av største betydning. Da blir møtesamlingene viktige, og de stille stundene i hjemmet med Bibelen og god oppbyggelseslitteratur blir dyrebare. Men det er denne stillheten som i dag holder på å gå tapt.
I stedet blir hjem og hjerte åpnet stadig mer for verdens ånd. Det som ditt øye møter gjennom ukeblad, bøker, TV og Internett, når langt ned i sjelens dyp. Fjernsynet er et mektig våpen i djevelens tjeneste. Der blir synden forherliget i alle slags former. Der blir man vant med synd og banning. Der virker synden ikke så farlig. Der står fristeren på lur med sine fristelser. Å synde med sine øyne innebærer at man bedrøver Den Hellige Ånd, og alt som bedrøver Den Hellige Ånd, er synd (Matt 5,29).
Du har en sjel som ikke skal dø. Om du lever i troen, får du kjenne en kamp mellom ånden og kjødet. Opphører kampen og du venner deg til å bli mettet av denne verdens og syndens lokkemat, da mister du stadig mer smaken på Guds ord. Jesus blir da ikke lenger uunnværlig for deg, og synden blir ikke lenger uutholdelig for deg. Det er Gud som gir deg sin Ånd, og det er også Gud som tar Ånden bort. Derfor er det livsviktig at du lever nær ordet, nær Jesus. Han er det levende brød, som kan gi din sjel liv.
Nå er det ikke bare verdens fristelser det handler om. Det er like farlig med all annen synd. Du lever kan hende et fromt liv på mange måter, men i ditt hjerte er det kanskje en tagg, et bittert nag mot et annet menneske. Du er blitt såret. Får denne taggen være der og du ikke vil forsones, da er all din gudstjeneste intet verd. Alle dine bønner og alle dine gaver er uten gagn. Du lever i synd. Kjærligheten i ditt hjerte har kjølnet. Du er en løgner i Guds øyne. I 1 Joh 4,20 står det: "Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! - og likevel hater sin bror, så er han en løgner."
Du er da ikke heller redd for baktalelse. Mange Herrens venner har fått sine navn flekket og mistenkt på grunn av andres kristnes baktalelse, onde rykter og misforståelser. Med det mål som du måler din svake broder eller søster i troen, skal du også måles med av Herren. En av jødefolkets hovedsynder var egenrettferdigheten. De hadde nok i sin egen gudsfrykt, sine fromhetsøvinger og sitt bønneliv. Men Jesus sto utenfor hjertedøren.
Kom i hu at den stund du skal dø og tre inn i evigheten, da kan du ikke tro på din tro, din fromhet, på ditt rike bønneliv, på ditt åndelige klarsyn og din vurderingsevne. Du lever i synd dersom noe av dette erstatter Jesus. Da lever du i egenrettferdighet. Men det er bare Kristi rettferdighet som gjelder for Gud. "Han fullførte hva vi burde, og ble vår rettferdighet."
Det fortelles om en kristen for lenge siden, som lå for døden. Han kom inn i dyp anfektelse, men fant fred like før han døde. Da sa han: "Nå er alt brent opp. Nå har jeg bare Jesus igjen." Ikke noe av hans eget ga ham fred i møte med døden. All hans egen fromhet betraktet han som skarn. Bare ordet om Jesus ga ham fred. Bare Jesus ble igjen. Det holdt. Det holder også for deg. Om ikke Jesus holder som frelsesgrunn for deg, hvordan skal det da gå i møte med døden? Nei, se bort fra all din egen fromhet, og ta din tilflukt til Jesus, til ham som jødefolket foraktet og alle egenrettferdige greier seg uten. Jesus alene er din rettferdighet og ditt håp. "Han på korset, han alene, er min fryd og salighet."
Søk nåde og barmhjertighet hos Jesus! Da har du kommet til ham som har båret dine synder opp på korset. Han tar imot deg og hører din bønn, selv om du kjenner på uro og anfektelse. Så sant du fortsetter har bruk for Jesus og kommer til ham som en fattig nåde-tigger, da har du den anger, bot og tro som Bibelen taler om.
Vær ikke lik jødefolket på Jesu tid! De tok anstøt av ordet. Nei, la ordet tale og dømme! Da får du møte Jesus, som trøster og gir nåde.
Til sist, du som undres på om det finnes nåde for deg. Tenk over disse ordene: "Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd" (1 Joh 1,7). Jesu blod renser fra alle slags synder, alle dager og alle stunder. Å vende tilbake til dette eller andre løftesord fra Bibelen og bli stille innfor løftet, er selve pulsslagene i troens indre liv. Les ordene som de står. Du skal få tro som det står, og du har som det står.
Til sist et ord som Luther har sagt: "Troen er å gripe om Guds løftesord når det kjennes aller mest fortvilet." Amen.