Gud er vår til og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.
En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem. Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg.
(Salme 46,2-8)
Vannene som nevnes i denne salme, er folkene på jorden, og bergene midt i havet er øvrigheter og konger. Det har ofte vært store omveltninger i verden, riker er styrtet og troner knuste, mektige fyrster er falt og folkehavet har brust.
Enda sterkere stormer vil komme, slik at folkene skal bruse, riker beveges og bergene beve av de stolte bølger. Omsider vil så alt samle seg til krig mot Herrens stad, det vil si: Mot Guds folk, den kristne kirke på jorden.
Men Gud er vår tillit og vår styrke, vi har ingen grunn til å frykte, hvor forferdelig det enn ser ut. Gud er midt i sin stad; den store, allmektige Gud selv er med sitt folk og skjenker det i sin nådes kilder, i Ordet og sakramentene, trøst og fred og glede.
Folkehavet er urolig og fredløst og skummer alltid av skam og last. Guds kirke som lever midt mellom folkene, har dog hvile og fryd ved flodens bekker. Fra Guds trone midt i kirken utgår livets strøm, som Esekiel omtaler i kapittel 47. Det er nådens og kjærlighetens liv ved Den Hellige Ånd i kirkens nådemidler; den oppslukes aldri, bortskylles aldri, overveldes aldri av verdens vann, men skal holde seg ren og frisk og øve sin makt utover hele jorden.
Det så mørkt ut for Israel foran det røde hav. Den stolte og mektige konge som hadde spurt: Hvor er den Gud, jeg skulle adlyde, forferdet dem såre. Men da morgenvakten kom, hjalp Gud dem, 2 Mos 14,24. Hvor truet ikke Sankerib Jerusalem og spurte: Hvilken Herre skal frelse fra min hånd? Og om morgenen besto hans hær av kun døde kropper, Jes 36,20; 37,36.
Herren, hærskarenes Gud er med oss. Vi kan heller ikke frelses ved noe mindre og noen mindre. For våre fiender er fyrstedømmer og makter og ondskapens åndelige hærer under himmelen. Vi behøver i sannhet Herren Sebaot som vår beskytter. Men han er også i sannhet vår faste borg. "Derfor kan nøden kun holde nattekvarter hos oss; når morgenen frembryter, driver Herren den bort og sender en annen og blivende gjest, nemlig frelsen".
Hva denne herlige salme synger om Israels hjelp i Gud, gjelder alle tider. "Der er kun én Guds menighet gjennom årtusener". Den tilhører du, troende Guds barn og Kristi venn; du bor i Guds stad. La dens sak være din, og du skal se Herrens frelse og herlig erfare at han er Gud.