Artikkel nr 13 fra blad nr 4-2001
Emne: Søkelys på religionene
Islam - del 1
Av Eivind Gjerde.

Vi vil i tre nummer av Bibelsk Tro gi en presentasjon av religionen islam. I den første artikkelen skal vi presentere den så sakssvarende som mulig. Et problem oppstår her fordi den muslimske religionen er omtrent like oppsplittet i ulike retninger som den kristne kirken er det. Vi legger derfor vekten på sunna-islam (sunni-islam) som er den avgjort største retningen. I den siste artikkelen skal vi gi en kritisk vurdering av den i lys av den kristne tro.

Grunnen til at vi bruker spalteplass på islam i et kristent tidsskrift, er den uhyre aktualitet denne religionen har. Islam er den religionen som vokser raskest i verden. Ekstreme muslimske retninger er svært ofte omtalt i media i forbindelse med vold, drap og forfølgelse av kristne. Den islamske religionen betyr også mye for den permanente kristen i Midtøsten.

Islam er det største religiøse samfunn i Norge ved siden av den kristne kirke. Det er over 60 000 muslimer i Norge. I de siste 10 – 15 årene har vi fått en sterk innvandring av muslimer til Norge.

Mange kristne har et fryktforhold til denne religionen. De tallrike vitnesbyrdene om kristendomsforfølgelser fra Indonesia, Sudan, Irak, Iran og mange andre land, virker skremmende. Hva er det som gjør at ekstreme muslimer viser et så fanatisk hat mot særskilt kristne og jøder? Vi skal prøve å svare på det i den siste av disse tre artiklene.

Her og nå skal vi bare presentere de viktigste trekkene innen sunittisk islamsk tro og etikk.

Begrepene "islam" og "muslim"

Disse to begrepene blir mye brukt, men hva betyr de? Betydningen viser et svært sentralt element ved den muslimske religion. Begrepet islam er infinitiv av et arabisk verb som betyr: "Underkastelse", "overgi seg" eller "være lydig". Muslim er passiv partisipp av det samme verbet og betyr en som "er blitt gjort lydig" eller "underkastende". En muslim er en som underkaster seg Allah og vil lyde hans vilje.

"Allah er større"

Allah er ubeskrivelig stor for en muslim. Det kjente uttrykket Allahu akbar blir ofte oversatt med Allah er stor. Det er bare delvis sant for en muslim. Uttrykket betyr egentlig: Allah er større. Poenget med dette er å understreke at Allah er ufattelig stor. Han er så stor og opphøyet at det er umulig å skulle prøve å gi ham en bestemt beskrivelse eller avgrensning.

Allah står over alt og alle. Han har skapt alle vesener og har derfor krav på alle menneskers underkastelse og tilbedelse. Å unnlate å underkaste seg Allah er derfor en krenkelse av ham, etter muslimsk tankegang. Allahs vilje skal råde over alt i naturen, i det enkelte menneskets liv, i familielivet og i samfunnslivet. Av dette følger at politikk er en del av religionens område. Det finnes ingen skjelning mellom et verdslig og et åndelig regimente. Politikk og religion er samme sak. Disse to størrelsene tilhører samme rike (en-rike-læren).

Av dette følger igjen at verden deles i to områder, alt etter hvor mange muslimer det er der og hvilken innflytelse de har. De stater som har muslimsk flertall kalles for dar al-islam som betyr fredens hus. De stater som har muslimsk mindretall kalles dar al-harb som betyr krigens hus. Denne inndelingen viser det meget sterke ønske som muslimene har om å gjøre alle folk til muslimer.

De fem søylene

For den alminnelige muslim dreier religionen seg i praksis om å følge de fem søylene. Det legges større vekt på etikk enn dogmatikk i islam. Rett praksis er viktigere enn lys over de rent kunnskapsmessige sidene ved religionen. Alt dreier seg egentlig om å være underkastet og lydig mot Allah.

De etiske kravene må være slike at de er mulige å etterleves. Kravene skal ikke være over evne. En berømt muslimsk overlevering (hadith) forteller hvordan Muhammed fikk redusert antall pliktbønner fra 50 per dag til det mer holdbare kravet 5. Etikkens grunnlag er Koranen & Hadith-samlingene. Mer om Hadith-samlingene nedenfor.

1. Trosbekjennelsen
Trosbekjennelsen er den mest sentrale av de fem søylene. Denne følger muslimen fra vuggen til graven. Det første det nyfødte barnet i en muslimsk familie får høre er trosbekjennelsen. Det siste som sies til den døende, er trosbekjennelsen. Bekjennelsen er bare gyldig når den fremsies på arabisk: la ilaha illa allah, wa muhammad rasul allah. Det betyr: "Det finnes ingen Gud foruten Allah og Muhammed er hans profet".
Omvendelseskravet i islam er formelt sett meget enkelt. Det er bare å si fram trosbekjennelsen på arabisk! I mange kulturer blir trosbekjennelsen brukt som et magisk formular for å skremme vekk onde ånder.

2. Bønnene
Mange mennesker i vårt land forbinder muslimene med de daglige bønnene de utfører vendt mot Mekka. En praktiserende muslim kvier seg nemlig ikke for å bøye seg mot Mekka hvor som helst det måtte være, også på åpen gate. En muslim skal be fem ganger per døgn. Tidspunktet avgjøres av solens stilling på himmelen. Før bønnen må muslimen rense bestemte deler av kroppen med vann eller sand (ved vannmangel). Med bønnen følger ulike bevegelser, bl.a. skal pannen berøre bakken i ærbødighet for Allah.
Bønnen bes alltid vendt mot Mekka, for der finnes den største helligdommen Kabaen. Kabaen er en firkantet bygning som inneholder en svart stein som etter sigende har falt fra himmelen. Kabaen regnes av muslimene for å være den eldste bygning i verden reist til et religiøst formål. Etter tradisjonen ble den bygget av Adam og restaurert av Abraham.

De fem pliktbønnene skal være på det hellige språket arabisk, og innledes alltid med al-Fatiha som er åpningsbønnen i Koranen.
Den 2. bønnen på fredagen skal bes i moskeen. I forbindelse med denne blir det ofte gitt politiske kunngjøringer.

3. Velferdsbidraget
Ved årsskiftet er hver muslim som har formue, pliktig til å gi 2,5 prosent av denne som velferdsbidrag. Velferdsbidraget regnes ikke som almisse siden den er pliktig.

Bidraget går til hjelp for fattige og trengende og islamsk misjon, og fungerer som et slags sosialsystem med overføringer fra rike til fattige.

4. Fasten
Den 9. måned i det muslimske året kalles Ramadan og er fastemåned (dette året: 27.11 – 27.12)

Fra soloppgang til solnedgang er det ikke tillat med mat, drikke og seksuelle omgang. Men om natten er alt dette tillatt. Paradoksalt nok etes og drikkes det ofte mer og bedre mat i Ramadan enn ellers.

Noen grupper er fritatt for fasten: Barn, syke og reisende. Voksne må ta igjen de dagene de ikke har fastet på et senere tidspunkt. Det gjør at mange tvinger seg til å faste, selv om de ikke burde ha gjort det.

Koranen har en særlig tilknytning til Ramadan. Muhammed fikk sin første åpenbaring i denne måneden. Fasten avsluttes med en av de to store festene til muslimene id-al-fitr som varer opptil tre dager.

5. Pilegrimsreisen til Mekka
Den 12. måned er pilegrimsmåneden. Reisen til Mekka er obligatorisk for alle som har råd. Det "holder" å reise en gang i livet, men velstående muslimer reiser gjerne flere ganger.
I Mekka skal en rekke religiøse seremonier gjennomføres i løpet av de seks dagene høytiden varer. Disse har opphav i før-islamsk religion. Av de viktigste ritualene kan vi nevne:
Ved Miqat, en liten by, før Mekka, skal pilegrimene kle seg i hellige klær.
I sentrum av Mekka er Kabaen. Denne skal de gå rundt syv ganger: Målet er å få berøre eller kysse den svarte steinen i hjørnet av bygningen.
På Arafatsletten skal pilegrimene stå barhodet fra midten av dagen til solnedgang til ære for Allah. Ved en liten by utenfor Mekka som heter Mina skal de kaste stein på Satan, for å minnes at Abraham motstod Satans fristelse til ikke å ofre sønnen. Satan symboliseres ved tre steinstøtter. Den siste dagen avsluttes med offerfest i Mina, til minne om Abrahams offer av sønnen (Koranen sier ikke om det var Isak eller Ismael som ble ofret, det står bare "sønnen"). Dette er den andre store festen for muslimene ved siden av festen som avslutter Ramadan.
Slett ikke alle muslimene bryr seg om å praktisere de fem søylene, men det er tross alt uendelig mye bedre å være en dårlig muslim enn en vantro. De vantro er sikre på helvetet. Den dårlige muslimen har håp om frelse om Allah vil.

Jihad

Jihad blir ofte regnet som den sjette søylen i islam. Jihad betyr hellig krig, og går tilbake til den tiden Muhammed var i Medina. Da profeten fikk makt i byen, forkynte han at muslimene hadde plikt til å kjempe for islam. Nyere muslimsk litteratur regner opp følgende kjennemerker på en rett jihad. Disse kjennemerkene er fraveket av mange muslimske leder bl. a. Saddam Hussein:

• Jihad er forsvarskrig der islam er truet av aggresjon.
• Jihad kan ikke erklæres mot andre muslimer.
• Sunnittene krever ofte at det skal være enighet om jihad. Innen shia er det imamen som avgjør om det skal startes en hellig krig.
• Alle våpenføre muslimske menn er pliktige til å delta. Mobiliseringsplikten kan utvides fra det lokale til det globale om nødvendig.
• Mobiliseringen av soldater skal pågå til seieren kan regnes innen rekkevidde.
• Når vilkårene ovenfor er oppfylt, sørger Allah for at en jihad ikke kan tapes.

(Etter Jan Opsal: Lydighetens vei. Universitetsforlaget 1994)

Troens syv artikler

1. Allahs enhet
At Allah er en og enhetlig, blir sterkt understreket av muslimene. De tar sterkt avstand fra treenighetslæren i kristendommen. På grunn av Allahs opphøyethet makter menneskene bare å ha et ufullkomment bilde av ham.
Allahs 99 navn beskriver hans vesen og egenskaper. Hvert navn har to betydninger. En som menneskene kan fatte og en annen som er ufattelig på grunn av Allahs opphøyethet.
Allah har skapt alt og holder alt oppe. Allah er atskilt fra skaperverket. Det skapte er timelig og ufullkomment. Bare det uskapte er evig og ufeilbarlig Det gjelder utelukkende Allah selv.
Mennesket er det ypperste av det skapte og ble skapt av blod. Mennesket ble satt til å være herre over skaperverket. Det ble satt i hagen, men spiste av det forbudte treet og ble drevet ut. Mennesket var godt både før og etter fallet, men svakt.

2. Englene
Englene ble skapt av lys til å være Allahs tjenere. Det er fire erkeengler:
1. Gabriel er den øverste, som bringer Allahs bøker til verden. 2. Mikael er oppsynsmannen i engleverdenen. 3. Israfil varsler verdens ende. 4. Izrail er dødsengelen som avgjør når det enkelte vesen skal dø.
Englene Munkir og Nakir står også i en spesiell stilling. De er dødsengler og forhører den døde om hans mening om Allah og profeten Muhammed. Muslimene håper da på at den døde vil sitere trosbekjennelsen for disse englene i det hinsidige.
Videre regner muslimene med at hver enkelt troende har to personlige engler som følger dem til enhver tid. Disse er regnskapsengler, der den ene protokollfører de gode gjerningene og den andre de onde gjerningene. På dommens dag skal protokollene legges fram.
I tillegg til englene finnes det ånder (dsjinnene): De kan være enten gode eller onde. Satan (Iblis) er ond. Iblis ble ond da han nektet å falle ned for Adam etter at Allah hadde skapt ham.

3. Allahs bøker
Allah har i alt gitt 114 bøker til menneskene. Disse eksisterte først hos Allah. De fire viktigste er:
1. Loven gitt ved Moses.
2. Salmene gitt ved David.
3. Evangeliet gitt ved Jesus.
4. Koranen gitt ved Muhammed.
Disse tre første inneholder feil og ble opprinelige gitt til jødene. Jødene har laget feilene i dem. Bare Koranen er bevart i sin opprinnelige form og er uten feil. Den har et budskap til alle folk på jord.

4. Profetene
Profetene mottar Allahs åpenbaringer. Allah bruker profetere til å veilede menneskene. 124 000 profeter er etter muslimsk tradisjon sendt til jordens folk opp gjennom historien. Profetene er sendt til et bestemt folk med et bestemt budskap eller en bok, inntil neste profet stod fram. Koranen er gitt til alle folkeslag og er Allahs siste ord til menneskene før dommens dag. Muhammed er den siste profeten som fikk åpenbaringer fra Allah og er profetenes segl. 25 – 28 profeter er nevnt i Koranen bl.a. følgende som vi kjenner igjen fra Bibelen: Adam, Enok, Abraham, Isak, Jakob, Job, David, Salomo, Elias, Elisa, Jona, Johannes, Jesus.

5. Dommens dag
Budskapet om Allahs enhet og forkynnelsen av dommens dag er de to store tema i Koranen. Tanken på den store regnskapsdagen skal virke til at den enkelte muslim lever bra og oppfører seg i samsvar med Allahs vilje. Etter muslimsk tradisjon vil selve dommen ta tusenvis av år, før den er ferdig for det enkelte menneske.

6. Forutbestemmelsen
Allah styrer alt som skjer. Han er allmektig og allvirksom. Et svært vanlig uttrykk for muslimene er: Om Allah vil. Det betyr at de ikke kan planlegge å gjøre noe uten at Allah vil det. Samtidig har menneskene fått fri vilje og kan gjøre det som de ønsker. Dersom de ønsker å gjøre noe ondt, skaper Allah den onde handlingen. Men det er mennesket som ville og gjorde det onde som blir ansvarlig for det onde.

7. Livet etter døden
Dommen har to utganger. De gudfryktige menn og kvinner skal få komme til Paradishagen, nyte himmelsk mat og drikke, hvile seg ved rennende bekker, betjenes av unge kvinner (hurier) eller evigunge gutter og se Allahs ansikt. De vantro, de griske og avgudsdyrkerne (alle som ikke er muslimer) skal pines evig i helvetet. De skal drikke kokende og stinkende vann, bli kledd i klær av ild og bankes med jernklubber.

Ingen "from" muslim kan ha visshet om han havner i Paradishagen eller i helvetet. Grunnen til det er at Allah kan vise sin barmhjertighet mot hvem han vil, og at han er absolutt fri i sin dom. En berømt Hadith-fortelling beskriver Allahs frihet slik: Før skapelsen tok Allah en håndfull støv i sin høyre hånd og kastet det over sin skulder og sa: "disse kommer til himmelen, jeg bekymrer meg ikke mer om dem." Deretter tok han på nytt en hånd med støv. Den gang med sin venstre hånd og kastet det over skulderen og sa: " Disse kommer til helvetet, jeg bekymrer meg ikke mer om dem."

Det finnes to unntak fra dette. Martyrer som dør for Allahs sak (jihad) kommer garantert til Paradis. Frafalne muslimer går garantert til helvetet.

Koranen og Hadith

Koranen er en bok på størrelse med Det nye testamentet. Den er inndelt i 114 kapitler, kalt surer. De lengste surene er plassert først, og de korteste til slutt. Koranen kan ikke leses kronologisk fra begynnelse til slutt. Skal man prøve å få noenlunde kronologisk lesning, må man starte sist i boka og lese bakover. Koranen er heller ingen historiebok. Det finnes en rekke henvisninger til bibelske personer i den. Moses er nevnt 500 ganger, Abraham 250 og Jesus er nevnt 90 ganger i 14 ulike surer. Den jordiske Koran på arabisk regnes som en nøyaktig kopi av den himmelske original hos Allah. I islam er det Koranen som er selve åpenbaringen fra Allah.

Det er ikke nok å lese bare Koranen for å finne ut hva muslimen tenker og lærer om forskjellige spørsmål. I tillegg må man ha kunnskaper om Hadith-samlingene. Hadith betyr fortelling og står for litteratur som gjengir hva profeten Muhammed har sagt og gjort. Det finnes to autentiske hadith-samlinger. Disse kalles al Bukhari og Muslim og inneholder henholdsvis 2500 og 3030 hadither. Hadith-samlingene utgjør tolkningsnøkkel og utfyllende materiale i forhold til Koranen, og får derfor en svært stor betydning. Hadith-litteraturen dekker langt flere emner enn Koranen gjør.

(Artikkelen fortsetter i neste nr.)