Artikkel nr 4 fra blad nr 4-2001
Emne: Fra troens slagmark
En kamp på liv og død
Av Hans Erik Nissen.

(Om Den Hellige Ånds gjerning)

Når ditt hjerte tror på Jesus, har du funnet hvile ved det som er fullbrakt. Din fiende Satan unner deg ikke det han selv har mistet. Derfor skyter han sine brennende piler imot deg. Men du er ikke vergeløs. Du må løfte troens skjold, og det gjør du når du tar lære av Jesus. Han møtte Satan med ordene: Det står skrevet. Satan må nedlegge våpnene i møtet med den som skjuler seg bak Guds ord.

I livet som kristen understreker Paulus en rekke helt avgjørende sannheter i Romerbrevets 6-8. kapittel.

Elendighetstonen

De var ikke to som gikk rettferdiggjort fra templet. Bare én gjorde det. Det var ham som ba: Gud, vær meg synder nådig. Jesus lærer oss i Fadervår at bønnen om syndenes forlatelse skal følge oss gjennom livet. Det er ditt livs viktigste bønn.

Paulus hadde ikke nådd lengre enn til å måtte rope: "Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?" Det står ikke bedre til med deg. Synden kleber også til ditt legeme, til dine tanker, dine følelser og din vilje.

Kanskje sier du at du ikke føler det. Du har rett. Vår natur er slått med blindhet så vi ikke ser vår egen elendighet. Men Guds ord gir deg et røntgenbilde av hvordan du ser ut innvendig. Det gir deg en avgrunnsdyp avsløring. Mer behøver du ikke. Du må bære Guds ords bilde av deg frem for Gud og be om nåde.

Når det er så maktpåliggende for Djevelen å vende ditt sinn bort fra din egen elendighet, er det fordi han vil skille deg fra forsoningen. Han vil ha deg bort fra nåden. Han vet at det er en nøye sammenheng mellom din syndsbekjennelse og din trang til å høre at det ikke er noen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Hva som enn skjer – du må fortsette å be:
Du som freden meg forkynner,
du en frelser, jeg en synder,
du med amen, jeg med bønn,
du med nåden, jeg med skammen,
– å, hvor vi to passer sammen,
du Guds Salvede Guds Sønn!

Loven

En av Satans farligste piler heter loven. Den er farlig fordi den oppleves så riktig. Loven er jo Guds lov. Vi skal innrette vårt liv etter den. Ja, det er godt å gjøre som Luther: daglig ta den frem og følge den.

Men Satan vil ha lovens pil inn i ditt hjerte. Lykkes det for ham, da rammer han ham som bor der inne, og Jesus må vike for loven.

Slik oppleves det ikke i begynnelsen. Det erfares som regel som den rastløshet som er en følge av manglende hvile. Loven gjør deg utilfreds med deg selv, og det smitter av på ditt forhold til andre. Du glir inn i en stadig mer gledeløs kristendom. ditt åndelige liv blir goldt. Når du hører det uforskyldte evangelium forkynt, tar du ikke lenger imot det. Loven i hjertet slår det i hjel.

Skal du bevare nådelivet, må du bevare hjertefreden. Det kan kun skje hvis ditt hjerte favner Jesus alene. Man kan aldri motta det fullbrakte delvis. Forsøker man på det, eier man det ikke. Der hvor det er, råder det alene og fyller alt.

Når hjertet er rettet mot Jesus, er han alt. Du vil ikke vite av annet enn ham. Det er sang inne i deg. Igjen og igjen må du si det: Jesus, Jesus fullkomment nok for himmel og jord er gjemt i det ene ord!

Jesus-avhengighet

Satan har det ikke godt med at du elsker Jesus. Derfor prøver han hele tiden på å gjøre din kristendom teoretisk. Han vil gjøre din kristendom til et spørsmål om de riktige meninger og holdninger. Lykkes det ikke, forsøker han å gi deg en eller annen kristelig særinteresse. Midlene er ikke vesentlig for ham, men målet er det. Med vold og makt vil han ha deg bort fra det inderlige hjerteforhold til Jesus.

Guds ord hjelper deg ved å sammenligne ditt forhold til Jesus med et ekteskap. Det er avgjørende at du ser på deg selv med Jesu øyne. Du tilhører ikke deg selv. Du er hans eiendom. Han har det fulle ansvar for deg. Hva både åndelig og legemlig behov angår, har han langt større omsorg for deg enn du har for deg selv.

Han vet hvor hjelpeløs du er. Det overrasker ikke ham når du betror ham hvordan det står til. Han har lært deg å si at uten ham kan du slett intet gjøre. Det er velsignet å få satt ord på sin avhengighet av Jesus.

Dåpen

Når Paulus taler om helliggjørelseslivet, begynner han med dåpen. Det skal vi legge merke til. Satan vil nedtone betydningen av din dåp. Det gjør han ved å peke på de mange former for misbruk av dåpen. Men misbruk må aldri oppheve rett bruk. Det er sant at dåpen ikke er et tryllemiddel. Det er så visst ikke vann som virker det, men Guds ord som er med og ved vannet, og troen som stoler på Guds ord forbundet med vannet.

Gjennom dåp og tro er du sammenvokst med Jesus. Du er begravet og oppreist med Jesus. Nå lever dere i oppstandelseslivet sammen. Det som gjelder Jesus gjelder deg. Dere er uatskillelig forbundet med hverandre. Hans seier er din seier, ja, han er intet mindre enn ditt liv. Hans historie betyr mer enn din egen. Ja, du må lese din historie i hans. Du er skjult med Kristus i Gud. Du har mottatt hans fylde, og det er nåde over nåde.

Ånden

Ånden er den store hjelper. Det vet Satan. Derfor gjør han alt for å nedtone Åndens betydning. Han vil at du skal tenke at alt avhenger av deg selv. Gud har gjort alt, nå er det opp til deg å leve og vokse som kristen.

Satan frykter at du ber om Åndens opplysning og klarhet. Han vet at Jesus spesielt nevner bønnen om Ånden, og forsikrer at Gud vil svare denne bønn ved å sende sin Ånd. Når Den Hellige Ånd kommer, da overbevises du. Han skriver ikke uvisse ting i ditt hjerte. Nei, han prenter Guds ord i deg, og han gir ditt hjerte del i ordets kraft. Vel viser han deg din egen elendighet, men samtidig gir han deg et Kristussyn som tenner deg i brann. Guds ånd vitner sammen med din ånd om Jesus, og du ser deg selv som et Guds barn. Det er frelsesvisshetens forunderlige gave.

Og så bor Ånden i deg. Du har så vanskelig for å be, men fra ditt hjertes dyp går han i forbønn for deg med uutsigelige sukk. Og Gud hører Åndens bønn.

Til rådighet

Satan forsøker å få deg til å slå deg til ro. Han vil ikke at du skal stille deg til rådighet. Men Ånden lar deg ikke få ro. Han minner deg om Guds ord, og der står det at du skal stille dine lemmer til rådighet som rettferdighets redskaper. Vi er lemmer på samme legeme, og vi er satt til å tjene hverandre.

Hvor mange er det ikke som år etter år går inn i praktiske oppgaver. Misjonshusene rengjøres, vedlikeholdes, det bakes og kokes kaffe. Oppgavene er mange i styrer og utvalg, arbeid blant barn og unge, og det arrangeres leirer. Så er det arbeidet med forkynnelsen. I tillegg kommer den innbyrdes omsorg og forbønn. Alt dette er Åndens tjeneste.

Ånden tilskynder også til ytremisjon. Det er mange vanskeligheter forbundet med denne tjeneste. Men hvor er den rik! Tenk at Gud lar oss være med til å utvide grensene for hans rike.

En eldre kristen sa til meg: Mine rikeste år var de år hvor jeg fikk lov til å være med i tjenesten. Gjennom mange år hadde han vært med i søndagsskolen og i et sangkor. Han så sannheten: Det er Åndens tjeneste jeg er med i. Og jeg er overbevist om at Guds velsignelse er blitt andre til del gjennom ham.

Lidelsen

Satan vil gjøre kroppen til alt. Han ønsker at du skal være mer opptatt av din legemlige sunnhet enn av å sørge for din sjel. Han har ikke noe imot at du skal kjenne Jesus som den som kan helbrede deg, bare du ikke har ham som Frelser og Forsoner. Han må gjerne være den store hjelper i ditt liv, bare han ikke renser deg fra all synd med sitt blod.

Det er sant at Jesus kan helbrede, men om du leser i Romerbrevets 8. kapittel, leser du ikke om helbredelse, men om lidelse. Guds egen sønn måtte lære lydighet av det han led. Gjennom lidelse likedanner Gud oss med Jesus.

Sjelefienden frykter at du skal leve i Rom 8,28, men troen trosser ham. Den hviler i at Gud har alle ting i sin hånd, og hans hånd er i alle ting. Det Gud har rørt blir til velsignelse når du møter Gud gjennom det. Det var hva Paulus gjorde. Han nevner nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare og sverd, men i alt dette mer enn seirer vi ved ham som har elsket oss. Det betyr at inne i alt det forferdelige møtte Paulus Guds kjærlighet. Det er merkelig å tenke på at han skriver disse ord i et brev til den menighet, som bor i den by hvor han selv noen år senere skulle bli halshogd. For meg er det ingen tvil om at de kristne som har fulgt Paulus til henrettelsen på Via Ostia utenfor Roms bymur, gikk hjem og leste dette avsnittet av Romerbrevet.

Lovsangen

Herren fyller ditt beger til overflod. Det gjorde han for Paulus og Silas i fangehullet. De sang lovsang, og fangene lyttet. Innen natten var omme, var fangevokteren frelst.

Når Ånden helliger oss gjennom Ordet, synger vi lovsang tross det som skjer. Vi takker for alle de gaver Herren overøser oss med. Men vi takker også for det vi ikke forstår. Vår Gud er både en Gud som tar, og en Gud som gir. I alt hva han gjør er han forunderlig.

Det kan godt hende at tanke og følelse protesterer. Det kan også hende at de til en tid taler så høyt at de for en tid overdøver Åndens vitnesbyrd, men når kampene er kjempet igjennom kommer Herren selv i den stille sakte susen. Da vitner Ånden gjennom Ordet, og ditt hjerte må si: Han har gjort alle ting vel.

(Fra bladet Mørke og lys – nov. 1998)

(Overs. av Terje Altin)