Artikkel nr 11 fra blad nr 3-2001
Emne: CD-anmeldelse
Fortell meg mer om Jesus!
Av Ole Andreas Meling

CD/kassett:
Fortell meg mer om Jesus!
Unge Røster – Namsos

Sjelden er hjertejorden bedre enn hos barn. De følger nesten helt og holdent i foreldrenes fotspor. De liker det foreldrene gjør, tror det foreldrene tror, og de liker stort sett den musikken foreldrene liker.

Den som har barn i tenåra, vet at det ikke alltid er slik. Derfor er barnealderen så uendelig viktig! Et råd vil jeg komme med, selv om det gjerne ikke hører med i en musikk-anmeldelse. Spill mye musikk i stua og la barna få være med å velge hvilken musikk som skal stå på. Da blir det ikke bare foreldrenes musikk, men også barnas. Utvalget må du selvfølgelig styre bevisst. Slik får de en musikalsk ballast som er uhyre verdifull når de senere må ta sine standpunkt i den brokete musikalske jungel som finnes. Den som har lært gullet å kjenne, lokkes ikke så lett av søppelet.

Hvorfor skriver jeg dette i denne anmeldelsen? Jo, fordi denne CD’en passer så usigelig godt til det vi så gjerne ønsker å fylle barna våre med. Uskyldig barnesang appellerer til barn. Dette blir en av CD’ene barna i huset ganske sikkert selv vil velge, og de blir glade i den. Slik lærer de sangene utenat og barnehjertet fylles med noe sant og godt.

Så til selve innholdet på CD’en. Utvalget av sanger er sjeldent godt. Det er en god blanding av kjent og ukjent. Av de mest kjente kan vi nevne ”Hvor er billetten?”, ”Boken om Jesus”, ”Jesus elsker alle barna” og ”Jesu lille lam jeg er”. Av de som var helt ukjente for meg, vil jeg særlig fremheve ”Barnetoget” og ”Finnes som Jesus en venn i nøden?”. Det er to barnesanger som fortjener større utbredelse. Den siste har også en setning som stadig går igjen: ”Ikke en, ikke en”. Den lærer selv de aller minste barna fort, og de kan synge med på den setningen om ikke mer.

Det er ikke uvanlig på en barne-CD at det er en blanding av kjent og ukjent. Mer uvanlig er det at det også er en blanding av ”voksen-sanger” og ”barne-sanger”. Her er for eksempel ”Jeg skulle ei sørge” og ”Jeg vil ikke tie om Jesus”. Dette er et meget stort pluss. Slik brytes den ”regelen” at barn skal kun lære barnesanger. Den regelen skulle jeg gjerne sett rykket opp med rot. Barn trenger ikke å forstå hele innholdet i en sang før vi lærer dem den. De kan bli glade i den allikevel. Mang en gang har jeg erfart at barna foreslår ”voksen-sanger” når de selv skal få velge en sang ved familie-andakten eller barnemøte. De synes det er gjevt å kunne sanger som også voksne synger. Barnesangene er et stort gode som vi skal ta vare på. De kan uttrykke bibelske sannheter på en enkel og god måte. De er ofte lette å lære, noe som er viktig i barneåra. Men når barna kommer lenger opp i alder og de møter åndelige brytninger, da trenger de ofte dypere sanger for å få åndelig hjelp. Derfor er det så viktig å lære de slike sanger også. Hva er vel da bedre enn at barn lærer barn å synge slike sanger?

Melodiene er alle i samme gode sjanger. Dirigenten har ikke hevet seg på bølgen med sanger med fengende og rytmiske melodier, festlig bevegelsesbruk, og oftest innholdsløse tekster. Det kan være fristende i et barnekor, siden mange av de sangene er lette å lære og lette å få barna til å synge sterkt på. Ofte er ikke foreldrene særlig bevisste heller, de ønsker bare at barna skal synes det er festlig å synge. Da vinner ofte de mer moderne sangene. Men ballasten barna får med slike sanger, er heller mager. Om vi ikke lærer barna at innholdet er viktig, hvordan kan vi tro at vi kan lære de unge det? All honnør vil vi gi til dirigenten for dette retningsvalget, som helt sikkert er bevisst fra hennes side. Det er faktisk svært oppbyggelig også for oss voksne å lytte til CD’en.

Utførelsen er det ingenting å si på. Det er helt vanlige barn som synger – rent og klart. Tostemt er det på noen av sangene, og det er det ikke alle barnekor som får til. En liten hjerteknuser synger på sangen ”Det er Jesus som hjelper meg”. Den jenta som synger på den sangen, kan ikke være mange år gammel, men synger allikevel rent og klart.

Arrangeringen står R. Hegle for. All akkompanerende musikk er spilt av en og samme synthesizer. Selv har jeg aldri blitt særlig glad i ”datalyd”, men dog må det sies at han klarer å skape god variasjon med et minimum av ressurser. En kan nesten spille et helt symfoniorkester bare med ett instrument. Klangen i opptaket vil jeg også nevne som et pluss for produsenten. Den er særdeles fyldig og behagelig.

Jeg er meget takknemlig for denne CD’en. Akkurat et slikt barnekor skulle du så gjerne ønske at dine egne barn fikk være med i!

(Du kan høre lydkutt fra denne CD-en ved å besøke forlagets sider: www.basunen.net)