Når vi skal si litt om det emnet som vi har foran oss, møter vi på mange meninger og synspunkter. Til tider kan meningsutvekslingene være nokså harde og opprivende.
Vi skal ikke ta lett på spørsmål vedrørende homofili. Men skal vi være til hjelp for dem som strever med disse spørsmålene, er det avgjørende at vi går til Bibelen, Guds ord, for å få svar. Det er den som gir normen for hva som er rett og galt. Vi skal ikke spørre verden, de homofile, og heller ikke biskoper, prester eller kirkemøte om hva de mener. Det er helt uinteressant. Spørsmålet er: Hva sier Bibelen?
Det første spørsmålet som da melder seg, er om Bibelen sier noe om homoseksualitet? Svaret er: Ja! På flere steder taler den meget klart og entydig om dette. Homoseksualitet er ikke et adiaforon.
Hva mener man med begrepet homofil?
Hva mener man når det sies at en er homofil? Det er et menneske som har en følelsesmessig, seksuell tiltrekning til, eventuelt seksuell omgang med en person av samme kjønn. Det er forskjell mellom det å ha en homofil legning, og det å praktisere den og leve den ut i homoseksuelle handlinger og forsvare den. Men du skal merke deg et ord i Rom 1,27: "brant i sitt begjær etter hverandre." Her ser vi altså når det gjelder å være skyldig ovenfor Gud, så er ikke bare handlingen som er synd, men begjæret er også synd. Det ser vi av Matt 5,27f: "Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte."
Men det er tilgivelse for den som erkjenner sine begjær og sine handlinger og går til Jesus med det. For den som gjør det, er det berging.
Ekteskap mellom mann og kvinne
Guds ord har bundet det seksuelle samliv til det livslange ekteskap mellom mann og kvinne. Alt annet er unaturlig, og imot Guds ord.
Når det gjelder ekteskapet, sier Herren at det er en gudgitt ordning som er innstiftet av Herren. "Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød" (1 Mos 2,18,21;22;24).
"Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst" (1 Kor 7,9).
"La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet" (Heb 13,4). Mange i dag mener at det ikke er nødvendig å gifte seg, man kan bare flytte sammen når kjærligheten er til stede. Da Jesus fikk spørsmål fra fariseerne angående skilsmisse, siterte han og stadfestet ordet fra 1 Mos 2,24. Vi ser at det ikke handler om kjærligheten i og for seg, men om ekteskapet mellom mann og kvinne. "Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille" (Matt 19,4-6).
Men er det da så nøye med dette papiret, ekteskapsattesten? Det viktigste er vel at vi er glad i hverandre? Nei, ekteskapet er en offentlig sak. Derfor er nettopp papiret så viktig, som bekreftelse på et offentlig og forpliktende troskapsløfte.
Å føle kjærlighet er i seg selv ikke nok til sammenføyning, til å flytte sammen. Ekteskapet er Guds gode ordning, som han vil skal bringe velsignelse over både den enkelte og samfunnet. Innen ekteskapet skal kjærligheten råde. Derfor er samboerskap synd. Du som lever slik, må omvende deg og bryte med det, hvis du skal berge sin sjel fra Guds dom. Ekteskapsbrytere skal ikke arve Guds rike. Å være samboere er å leve som ektefolk uten å være det.
Legg merke til hvordan Herren taler i sitt ord. Herren sier ikke at de bare kan flytte sammen, men han sier gifte seg 1 Kor 7,9. La oss holde fast på Guds gode ordning.
Homoseksualitet og homofilt samliv
Gir Bibelen klare svar på spørsmål om homoseksualitet og homofilt samliv? Nei, mener Halvor Moxnes, professor i teologi ved Universitetet i Oslo. "Vår forestillingsverden er radikalt forskjellig fra konteksten omkring forskriftene i Det gamle testamente, og et forpliktende, stabilt samliv er moralsk sett noe ganske annet enn det Paulus taler om når han kobler homoseksuell omgang med pengejag, ondskap og mordlyst. For meg er det vanskelig å unngå å trekke den konklusjonen at samliv mellom homofile og lesbiske i den forstand det drøftes i dag, som stabile forhold, eventuelt partnerskap, ikke omtales i Bibelen, og heller ikke rammes av utsagn i Bibelen. Det betyr selvsagt ikke å godta homoseksuell vold, misbruk, utslag av egoistisk begjær, like så lite som vi godtar heteroseksuelle utslag av det samme."
Paulus’ holdning til Skriften er en helt annen. "Jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene" (Apg 24,14). For hva skulle vi stole på, om ikke på det Gud har talt til oss? Og hva skulle bringe oss frelse, om ikke det som er sagt i Bibelen er sant?
I et radioprogram for et par år siden ble en lesbisk prest spurt ut om homofil i Bibelen. Hun tolket alle de stedene som stod om homofili ut i fra grådigheten. Det var grådigheten som styrte deres lyster, derfor ble det synd, sa hun. Det er annerledes i dag. Når noen av same kjønn er sammen, så er det fordi de er glad i hverandre, og elsker hverandre. Da er kjærligheten det overordnede, og da er det tillatt.
Slik har Skriften aldri tenkt om disse ting.
"På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre" (Rom 1,27). Her hører vi om mennesker som forlot "den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre." Hva er den naturlige omgang? Det har vi sett på ovenfor. Det er et samliv mellom én mann og én kvinne i et ekteskap. Derfor er et forhold mellom to personer av samme kjønn unaturlig, og i strid med Guds vilje med menneskene. Av sammenhengen ser vi at homoseksualitet er et av kjennetegnene på hedenskapets ugudelighet.
Derfor sier Skriften at "du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom" (3 Mos 18,22). Derfor skal ikke "de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn" arve Guds rike (1 Kor 6,9).
Homofili er unaturlig, og er imot naturen, Guds skaperordning og Guds vilje med menneskene. Det sier Herren. Spørsmålet er bare om vi er villige til å bøye oss for skrevne ord. Det er dette alt dreier seg om.
Hva sier Det gamle testamentet om homofili?
Både Det gamle og Det nye testamente taler klart om homofili. La oss først vende oss til 1 Mos 19, der vi leser om Lot i Sodoma. Byen lå i Siddimsdalen, og var den mest betydelige av de fem byene som lå der. De andre var Gomorra, Adna, Seboim og Soar (Bela) (1 Mos 10,19; 13,10; 14,2-3.8). Hver by hadde sin egen konge, og lå der hvor Dødehavets sydlige bukt er i dag. Alle ble ødelagt unntatt Soar (1 Mos 19,18-22).
Det som kjennetegnet disse byene, var innbyggernes moralske forderv og at de var preget av homoseksualitet: "…likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild" (Juda 7).
Vi leser i 1 Mos 19: "Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem" (v 4-5). Så sier Lot at de ikke må gjøre "det som ondt er!" (v 7) Her ser vi at de homoseksuelle handlinger som mennene i Sodoma ville utføre, blir kalt onde.
I Dom 19,22-25 får vi høre om en jomfru i Israel som ble mishandlet fordi innbyggerne i en by ikke fikk begå homoseksuelle handlinger: "Mens de nå satt i godt lag, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: Send ut den mannen som har tatt inn i ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham! Men mannen som eide huset, gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mannen nå er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik ond gjerning. Se, her er min datter som er jomfru, og mannens medhustru. La meg føre dem ut, så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere finner for godt! Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at. Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem. De lå hos henne og fór ille med henne hele natten til om morgenen, og slapp henne ikke før det begynte å lysne."
Hva leser vi i Det nye testamente om homofili?
Når vi går til Det nye testamente, finner vi først og fremst tre steder som handler direkte om homofili.
• Den første står i Rom 1,26-27: "Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse."
• Det andre stedet finner vi i 1 Kor 6,9-10: "Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike."
• For det tredje har vi 1 Tim 1,9f: "En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære –"
Skriften er ikke utydelig på dette punktet. Å leve ut sin homoseksuell legning er synd, sier Herren. Det fører til fortapelsen.
Født slik...?
Når diskusjonen om homofili kommer opp, forsvarer mange seg med at de er skapt sånn, følgelig kan de ikke noe for det. De sier også at Paulus og hans samtid ikke hadde kjennskap til det vi vet i dag, nemlig at det er mennesker som er født med slike anlegg, og at de ikke kan bebreides. Dessuten har det kommet "ny viten som har klargjort et fenomen som ligger utenfor Bibelens horisont, nemlig det som kalles ekte homofili".
Slik går ikke an å si overfor Guds ord. Ingen har rett til å unnskylde onde tilbøyeligheter med at en er skapt sånn. Andre har andre syndige vanskeligheter å stri med. Noen på det seksuelle området, andre med sinne og hissighet, eller andre ting. De homofile skiller seg ikke vesentlig ut fra andre mennesker. Alle er født med synd (Salm 51,7). Om vår tilbøyelighet til synd er aldri så mye medfødt, innebærer ikke det at man har rett til å leve den ut. Tvert imot skal jeg omvende meg fra synden, bekjenne den for Herren, som er syndernes venn, og så leve i forsakelse og tro. Det går ikke noe ekstratog til himmelen for de homofile, som gir dem rett til å leve ut sin legning.
Apostelen taler med guddommelig autoritet
Nå har vi sett på de klare skriftord fra Det nye testamente. Hvis man ikke er villig til å bøye seg for dette, setter man Paulus’ ord til side. Man gjør Paulus til en teolog og en kirkefader som hadde en begrenset viten som vi kan heve oss over.
"Jeg er ikke enig med Paulus", var det noen i en kvinneforening som sa til meg en gang. "Jesus har sagt mye godt. Men Paulus er så kvinnefiendtlig." Men Paulus er Guds apostel. Hva innebærer det? Han taler med guddommelig autoritet, som vi leser om i (Luk 10,16; Gal 1,1; 2 Pet 1,21). Derfor går det ikke an å være en kristen og ikke tro på Paulus’ ord. Den som forkaster Paulus, forkaster også Jesus. Ja, det er å forkaste hele Skriften, og en går fortapt. Det var en kvinne som i en diskusjon uttalte at "det er Paulus som er så dømmende. Jesus er bare kjærlighet, og har ikke dømt noen. Jeg forbinder ikke det å hate med Jesus", sa hun.
Vi må virkelig spørre om man har lest i Bibelen, når man få seg til å si noe slikt.
Når vi leser sendebrevet til menigheten i Efesus, ser vi at Jesus "hater nikolaittenes gjerninger" (Åp 2,6). Nikolaittene var en sekt som man mener ble oppkalt etter en diakon som heter Nikolaus, og som hadde en falsk lære om kristent fellesskap. De gikk så langt at de lærte at man kunne ha felles hustruer. Dette førte til hor, til synd mot det sjette bud. I dette budet er riktignok ordet hor brukt generelt, og ikke spesielt om homofili. Men som vi har sett andre steder, er det klart at homofili er inkludert i dette. Det er noe som Jesus hater.
Nattverdnekt og nøkkelmakt
Vi kommer til spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til homofile. Vi skal forholde oss til dem på samme måte som vi skal forholde oss til alle mennesker, nemlig vise dem kjærlighet og omsorg.
Det skjer ikke på den måten at vi dekker over og unnskylder synden. Men vi må kalle synden med det rette navn.
Tenker vi konkret og praktisk på det, så vil man komme opp i problemer med hensyn til nattverden. Hvordan skal vi forholde oss der?
Da vil vi ta utgangspunkt i et par vers, først Joh 20, 23: "Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt." Vi tar også med Matt 16,19: "Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen."
Her tales det om en fullmakt som blir gitt til disiplene. Den går ut på å tilsi syndenes forlatelse, eventuelt fastholde et menneske dets synder. Denne fullmakten er i teologien gjerne kalt "nøklene". Rett bruk av nøkkelmakten, det vil si kirketukt, er et av den kristne menighets sanne kjennetegn. Kirketuktens hensikt er ikke å være noen form for "politivesen", med vokting og overvåking av hverandre. Men hovedsaken er omtanken for den enkeltes evige frelse. Den er gitt for å redde den som er kommet i fare for å forlise sin sjel (Jakob 5,19f).
Det blir sagt av mange at "alle og enhver kan komme til nattverd om han måtte ønske det, uten at noen har rett til å blande seg opp i den sak. Slik var det ikke blant de første kristne, og har det faktisk heller ikke vært i noe kirkesamfunn i historien før ca. 1850. Det er en historisk kjensgjerning at nattverdbordet har vært mer eller mindre lukket opp gjennom århundrene. I oldkirken ble dette praktisert slik at menighetens gudstjeneste var åpen for alle og enhver. Men når nattverdmåltidet skulle begynne, måtte de som ikke var døpte og troende, forlate salen. Det samme gjaldt troende som var underlagt kirketukt" (Jan Bygstad). Derfor skal ikke en homofil, en som lever ut sitt homofile legning, ha adgang til nattverdbordet etter Guds ord. Da sier mange: Er ikke nattverdbordet for syndere som trenger tilgivelse og nåde? Jo! Det er rett at nattverdbordet er for syndere. Men det er himmelvid forskjell på om en kommer til nattverden for å bekjenne og få tilgivelse for sine synder, og på om en ikke vil bekjenne, men tvert imot ha aksept for sitt eget liv.
Det er viktig å presisere at dette ikke bare gjelder homofile, men enhver som lever i åpenbar strid med Guds vilje og bud.
En ofte kan få det inntrykk at det bare dreier seg om diskriminering av en bestemt gruppe mennesker. Men det gjelder alle som lever i synd, og vil fortsette med det.
Tredje juledag 1998 prekte Nils Riedl i Bodø domkirke. Han inngikk i 1993 landet første homofile partnerskap med Petter Møller. Han er teolog, men ikke vigslet prest. Domprosten sa det var helt greit. Biskopen var helt enig. Men det står så alvorlig i Rom 1,32: "De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det."
Det å holde med dem som gjør dette, gjør at man selv blir skyldig. Det er alvoret i dette.
La oss nå holde oss til det som står skrevet. La oss så av kjærlighet formane dem som lever i slike forhold – ja, ikke bare de homofile, men alle som lever i åpenbar strid med Guds Ord.
Det står i 1 Kong 8,38-39: "…hver gang det da kommer en bønn eller ydmyk begjæring fra noe menneske eller fra hele ditt folk Israel, fordi de hver for seg kjenner sitt hjertes nød, og de så brer ut sine hender mot dette hus, så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor. Du vil tilgi…"
Dette gjelder alle mennesker, samme hva legning vi har, samme hva vi sliter med av syndige ting. Alle som vender seg til Herren fordi de "kjenner sitt hjertes nød", vil Herren tilgi.
Innfor Gud er vi alle like. Men hos ham er det også frelse og berging å få.
"Alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus Rom" (Rom 3,23-24).