Artikkel nr 8 fra blad nr 6-2000
Emne: Kommentar
"Boikott"
Av Guttorm Raen

Noen ord har en slik klang at bare det at de blir brukt, gir inntrykk av at det er tale om noe svært negativt, selv om ikke ordene i seg selv nødvendigvis behøver å bety det. Slik er det ofte med ordet boikott, som betyr å bryte handelsforbindelser eller sosialt samkvem for å oppnå innrømmelser fra motparten. Ordet kommer av navnet på en engelsk eiendomsforvalter i Irland som oppførte seg slik at han ble "boikottet".

I en del tilfelle er dette et anerkjent politisk virkemiddel. Men i andre tilfelle brukes det nærmest som et skjellsord, på linje med "yrkesforbud" og lignende.

Noe som er underlig, er at når ord brukes på denne måten, er det ikke sjelden de som har makten, som benytter dem slik. Vi har sett ordet "yrkesforbud" brukt på denne måten mot kristne friskoler og barnehager. For ikke så lenge siden var det en kristen leder som fikk mye motbør fordi han oppfordret kristne til å la være å gjøre innkjøp i en viss butikk-kjede - fordi sjefen der var en av hovedpersonene bak en annonsekampanje til støtte for homofili. Da var det åpenbart mange som reagerte negativt fordi det ble tale om en slags "boikott".

Vi bør ikke la oss blende av slagord, og heller ikke av de mer eller mindre skjulte antydninger av noe negativt i de uttrykk som brukes av massemedia når det er noe som ikke faller i smak. Slike trekk bør vurderes nøkternt med tanke på den realitet som ligger bak ordene. Derfor tror vi det kan være på sin plass å si litt om en kristen vurdering av det emnet som vi har for oss her.

Et par viktige sider av dette er vår valgfrihet som kristne mennesker i samfunnet, og den bibelske oppfordring til å gi akt på alt som er godt (Fil 4,8). Dette innebærer samtidig at en lar være å støtte det som ikke er godt menneskelig og kristelig.

Det vil derfor være naturlig at en kristen skjelner i sitt daglige liv mellom det som det er naturlig å gi sin støtte til, og det som ikke er slik. Det skulle ikke være unaturlig at kristne veiledere også tar opp slike sider av vårt liv.

Burde det ikke egentlig være en selvfølge for en kristen - når en vet om det og har mulighet for å velge - at en for eksempel lar være å gjøre sin innkjøp der det selges alkohol, pornografi, holdes åpent på søndager eller formidles umoral og annet som ødelegger mennesker? Eller dersom en blir gjort oppmerksom på at visse deler av forretningslivet gir mye direkte støtte til hedendom og tiltak som motarbeider sann kristendom, at en forsøker å unngå slike sammenhenger? Kanskje en til og med i somme tilfelle bør gå så langt at en gir avkall på noe som en har lyst til, for å unngå å gi direkte støtte til noe som bryter ned? (Jf. Matt 5,29-30. Det kan være litteratur, aviser eller blad, fjernsyn, video eller annet som har et innhold som ikke kristne bør være opptatt av.)

Når dette er sagt, må vi også ta med at Bibelen ikke gir noe påbud om direkte "boikott" av visse forretninger eller andre tiltak på generelt grunnlag.

Det vil si at vi skal ikke la være å skaffe oss det vi virkelig har bruk for, av frykt for kanskje å komme til å støtte noe vi ikke burde. En apostolisk rettledning i slike saker har vi i 1 Kor 10,25-27. Vi kan ta imot det som hører til allminnelig menneskelig livsoppholdelse uten å spørre etter hva slags motiver og handlinger som ligger bak hos den som skaffer oss det. Men samtidig sier apostelen at vi skal være svært nøye med å ta hensyn til det som er til gagn for andre, så ikke de fristes til å være med på noe som fører dem til fall (1 Kor 10,28).

Når liberale teologer - som vi har sett noen eksempler på - på politisk grunnlag vil ha det til at det er en kristenplikt å boikotte visse forretningstiltak, går de ut over det som de har mandat til å si. Da blir det en ny loviskhet som kommer i stedet for den omsorg og de hensyn til vårt eget og andres åndelige vel som evangeliets frihet kaller oss til.

Det er i sannhet den frihet vi har i Kristus, som kaller oss til å ferdes slik i alle ting at det blir til gagn for vår neste og ikke hind-rer vårt eget åndelige liv.